TVILER: Ulf Larsstuvold er skeptisk til Forsvarets forklaring på vrakdelene. (Foto: Bernt Nilsen og privat)
TVILER: Ulf Larsstuvold er skeptisk til Forsvarets forklaring på vrakdelene. (Foto: Bernt Nilsen og privat)

Ekspertene er uenige om de mystiske vrakdelene

Mysteriet rundt de russiske metalldelene som ble funnet i Finnmark er ikke over.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Margrethe Miljeteig

Kjell Figenschou var på hytta da de mystiske metalldelene kom flytende inn fjorden.

Delene endte opp i Laksebukta i Finnmark, og vekket nysgjerrigheten til Figenschou.

– Den så gammel og maltraktert ut. Jeg trodde det var en del av et fly, sier han.

Deler fra en rakett

Han forsøkte å finne svar på mysteriet, og til slutt ble saken belyst av Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Deres forklaring var at vrakdelen tilhører den andre utskytningsmotoren på en rakett som heter Kosmos2486. Raketten ble skutt opp i Tlesetsk i Russland 7. juni, altså bare fire dager før Figenschou oppdaget vraket.

– Når de skyter ut satellitter så vil raketten ha flere trinn. De fleste har en tretrinnsmotor. Den første faller av i området over Kvitsjøen. De to andre vil falle påfølgende, forklarte informasjonsoffiser til TV 2 tirsdag.

Flyekspert og redaktør i magasinet Flyhistorie, Ulf Larsstuvold, sår nå tvil om forsvarets forklaring.

Han har studert bildene av vrakdelene.

– Her er det mange ting som ikke henger helt sammen. Det er flere svakheter ved denne forklaringen, sier han.

STOR: Delen ruver i fjæra i Laksebukta i Finnmark. (Foto: Bernt Nilsen)

– Vanskelig å tro

– Det er flere små, tekniske detaljer som gjør at jeg blir skeptisk til hvorvidt dette er en rakett. Det er en sylinderbeholder på vraket, en oksygenflaske eller brannslukningsapparat, som ikke ser ut til å være til engangsbruk. Den er montert halvveis på utsiden, noe som tyder på at den ikke er beregnet for høy fart, sier Larsstuvold.

– Jeg synes det er vanskelig å tro at fartøyet ble skutt opp fire dager før det drev i land. Det er tydelige rustskader på delene, noe som tyder på at de kan ha ligget i vannet i lang tid. I tillegg er det svake havstrømmer på dette området, så det vil vanligvis ta ukesvis eller månedsvis før gjenstander flyter i land, sier han.

Han mener at ettersom det er snakk om moderne teknologi, så kan ikke delene ha vært veldig lenge til sjøs.

Larsstuvold synes det er vanskelig å fastslå noe, fordi han ikke har noen nøyaktige mål.

– Jeg tipper omkretsen av hele sylinderen er rundt ni meter. Dette ville vært en veldig stor rakett, sier han.

Alt i alt synes han det virker mest sannsynlig at vrakrestene har tilhørt et russisk militærfly. Han holder likevel muligheten åpen for at det også kan være en rakett.

– Jeg er skeptisk til at Forsvaret knytter dette til en konkret oppskytning. Jeg ønsker å vite hva de har som bakgrunn for å si dette, sier han.

RUSSISK: Det var liten tvil om delens nasjonalitet. (Foto: Bernt Nilsen)

– Sikre på at det er en rakett

– Vi er sikre på at de kommer fra en rakett som er skutt ut fra Plesetsk rakettoppskytingsbase. Vi kan ikke vite sikkert hvilken rakett det er snakk om, men det har blitt foretatt flere utskytninger. Vi blir varslet om disse, og det ligger også åpent på internett. Vi kan se at vrakdelen stemmer overens med hvordan raketten ser ut, og på grunnlag av dette antar vi at det er denne det er snakk om, sier Ivar Moen, informasjonsoffiser og major i Forsvaret til TV2.no.

Han kan ikke kommentere Larsstuvolds påstander om havstrømmer, rustskader eller sylinderbeholderen.

– Dette er ikke Forsvarets fagområde. Vi har bidratt til å avdekke hva vrakdelene er for noe og hvor de kommer fra. Vi kan avkrefte at dette er et militærfly, sier Moen.

Larsstuvold har sett mange spennende vrakfunn langs kysten av Nord-Norge.

– Gjennom årenes løp har det drevet mye rart inn fra Barentshavet, som vi aldri har fått noe fornuftig svar på, sier Larsstuvold.

Larsstuvolds analyse

Les hele Larsstuvolds analyse av flyvraket her:

Analyse:

Bildene viser en buet luke utført i flykvalitet, (= laget med tanke på holdbarhet og gjenbruk, som for eksempel skytemål, eller raketter ikke vanligvis har). Gjenstanden har en omtrentlig størrelse på 3 meters bredde og 3,5 – 4,5 meters lengde og er buet tilsvarende en diameter på noe under 3 meter. Gjenstanden har tegn på skader som har revet av deler av den ene siden.

Gjenstanden er av russisk fabrikat, basert på inskripsjoner på utstyr festet på den. Den har en trykkflaske montert halvveis inne i huden, den har to utvendige utslippsprofiler (for kjøleluft?) – som ikke er luftinntak, og som indikerer at flasken er montert i bakenden av gjenstanden. Dessverre er det ingen bilder av det som da må være fremre del.

Gjenstanden, er basert på funnstedet, drevet i land og har åpenbart, grunnet korrosjonsskader på forskjellige deler, vært en tid i sjøen, men neppe mange år.

Ingen av de lesbare tekstene på bildet gir noen dato-antydninger.

En rekke detaljer kan ikke sjekkes med sikkerhet, siden det ikke er oppgitt nøyaktige mål, eller oversendt bilder med tilstrekkelig oppløsning eller fullstendig dekning av gjenstanden.

KOM INN FJORDEN: Vrakdelen har trolig landet i internasjonalt farvann før den kom seilende inn Laksebukta. (Foto: Bernt Nilsen)

Konklusjon:

Basert på tilgjengelige bilder og annen informasjon, er det ikke mulig å fastslå med sikkerhet hva denne gjenstanden er, og hvilket opphav den har, ut over at den er en luke med flykvalitet, og produsert i Russland. Videre kan det slås fast at den har blitt skadet, falt i sjøen og drevet i land. Skaden kan tilskrives et mulig havari, men luken kan også ha blitt revet av uten at flyet selv havarerte. Det er lite sannsynlig at det har ligget mer enn 2-5 år i sjøen.

Trykkflasken er mest sannsynlig en halon-flaske for brannslukking, mindre sannsynlig en reservoirflaske for trykkluftaktuator eller lignende.

En sannsynlighetsvurdering tilsier at dette er en dekkluke, kanskje til utstyrsrom på et russisk militærfly, muligens Tupolev 16 («Badger» i NATO – kanskje flykroppens tverrsnitt samsvarer) eller Tupolev 95 («Bear» i NATO – hvor f.eks motor/understellsgondolene kan ha tversnitt som samsvarer), og at trykkflasken for eksempel kan være en brannslukningsflaske i tilfelle brann i utstyret (motoren / hjulet?) som luken dekker.

NØYE INSPISERT: Alle delene av vrakdelen er nøye dokumentert og distribuert til flere personer i håp om å identifisere den. (Foto: Bernt Nilsen)