GJENGANGERE BRYR SEG IKKE: Geirr Tangstad-Holdal i organisasjonen Nei til frontkollisjoner mener inndragelse av kjøretøy burde være straffen for gjengangere i trafikkovertredelser. En 35-åring ble i mai dømt for 44 fartsoverskridelser. (Foto: Nei til frontkollisjoner/politiet)
GJENGANGERE BRYR SEG IKKE: Geirr Tangstad-Holdal i organisasjonen Nei til frontkollisjoner mener inndragelse av kjøretøy burde være straffen for gjengangere i trafikkovertredelser. En 35-åring ble i mai dømt for 44 fartsoverskridelser. (Foto: Nei til frontkollisjoner/politiet)

– Bilen burde vært beslaglagt

Organisasjonen Nei til frontkollisjoner mener det ikke er nok å inndra førerkortet til verstinger i trafikken.

Av Asle Bentzen

TV2.no fortalte onsdag om den 35 år gamle mannen som ble dømt for 44 trafikkforeteelser. Elleve av overtredelsene begikk han etter at førerkortet var inndratt.

– Nytter ikke

Først da politiet avskiltet bilen hans sluttet han å kjøre, en antakelse politiet gjør fordi han ikke har dukket opp i flere trafikksaker siden han ble tiltalt.

Geirr Tangstad-Holdal i trafikkorganisasjonen Nei til frontkollisjoner mener dette er en av sakene som viser at det ikke nytter å inndra førerkortet til trafikanter som gir blaffen i reglene.

– Disse kriminelle har ikke de samme sperrene som vanlige trafikanter, og derfor må vi gjøre mer for å beskytte alle andre som beveger seg i trafikken, sier Tangstad-Holdal.

– Inndragelse av kjøretøy må vurderes av veimyndighetene og ansvarlige politikere i alvorligere tilfeller, sier han.

Les også: Her kommer vogntoget dundrende rett mot UP-bilen

Mulig å inndra kjøretøy

I Norge er det prinsipielt mulig å inndra kjøretøy. Politiet kan inndra kjøretøy på stedet og beslaglegge det like lenge som førerkortet. For å få utlevert kjøretøyet må eieren betale omkostninger og gebyrer.

Dømt til samfunnsstraff

Den rumenske statsborgeren som ble dømt for 44 overtredelser ble idømt 90 timers samfunnsstraff. Som en del av straffeprogrammet må den straffedømte inn til samtaler rundt kriminaliteten han eller hun er dømt for.

– Samtalene på Friomsorgskontoret er direkte knyttet til det han er dømt for, sier Per Sigurd Våge ved Kriminalomsorgen region vest.

– Jeg har vært innom der og involvert meg i enkeltsaker, og jeg er imponert over hvordan de holder tak i innholdet i dommen under samtalene, sier Våge.

SERIEFORBRYTER: Den rumenske statsborgeren ble dømt for 44 fartsovertredelser, men fikk ikke ubetinget fengsel. Dette bildet er fra politiets automatiske trafikkontroll, der han ble avbildet mens han kjørte i 109 kilometer i timen. (Foto: Politiet)

Lokalt og nyttig arbeid

Samfunnsstraffen starter med en kartleggingssamtale der det blir avklart nærmere hva utføringen av straffen skal inneholde. Flere typer samfunnsnyttig arbeid er aktuelt.

– I hvert fylke har vi 30–40 forskjellige steder de kan jobbe. Arbeidet blir vurdert ut fra alder og hvem som trenger å få utført arbeid, sier Våge.

– Hvilken type arbeid er relevant for mannen som ble dømt for 44 fartsovertredelser?

– Vi gir ikke nødvendigvis arbeidsoppgaver som er relevant for kriminaliteten de er dømt for, men det er heller ikke slik at vi nødvendigvis ikke gir det. Hovedregelen er at de utfører et arbeid for samfunnet som ellers ikke ville blitt gjort, sier Våge.

Fikk han rett straff?

Kriminalomsorgen prioriterer lokalt arbeid, slik at alle som utfører samfunnsstraffen jobber i nærheten av hjemstedet. Våge sier samfunnsstraffen oppleves som en reell straff.

– De opplever den som et onde, og det skal den være. Jeg vil si det er en egnet straffegjennomføring i 2013.

Om rumeneren med de 44 overtredelsene er idømt rett straff sier han er et spørsmål for domstolene.

– Det er jo et politisk spørsmål, men vi vil ikke fylle opp fengsler. Straffeutføring utenfor fengselet har mye for seg. Den enkelte blir konfrontert mer ved direkte oppmøte og konfrontasjon med våre ansatte i en samfunnsstraff, sier Våge.

– Men i fengselet kommer du inn og tar del i et fasttømret system, uten å bli like mye konfrontert med kriminaliteten du sitter inne for, sier Våge.

– Det er en del motiveringsarbeid i fengselet også, men man skal ikke kimse av straffeutførelse utenfor fengselet, sier han.