Bilen min Volvo 343: Denne er i ferd med å bli virkelig sjelden
Og Daniels lille Volvo er nesten like fin som da den var ny.
I spalten "Bilen Min" har broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.
Av og til får man utfordringer servert i fanget her i livet. Det gjelder også for bilprodusentene – og her skal vi kikke på en bil som representerte en slik for trauste Volvo, da den en gang svenske bilprodusenten sikret seg aksjemajoriteten i nederlandske DAF rundt midten av 1970-tallet.
Bilen som fulgte med på lasset
Hos Volvo trengte man en småbil for å komplettere det ikke altfor store modellutvalget – man hadde ikke noe mindre enn 140-serien, og småbiler var noe DAF hadde tradisjon for å få til. Da overtagelsen var et faktum hadde DAFs gamle hederskronte 66-modell kun kort tid igjen å leve, og med Volvo-merke i grillen og noen forsiktige forandringer fikk den avslutte karrieren som Volvo 66.
Den gammelmodige konstruksjonen med Renault-motor og ganske så særegen, remdrevet Variomatic-transmisjon var nok ikke noe Volvo ville fortsatt å utvikle videre dersom de kunne startet med blanke ark. Men DAF hadde allerede kommet nesten i mål med arvtageren også, og Volvo valgte å stå løpet ut.
Les også: Disse svenske sjeldenhetene trenger din hjelp
Kanskje ikke så helhjertet, kan vi tenke oss, men dog: Nykommeren ble litt mer kantete i formen på typisk Volvo-vis, og sikkerhetsnivået var om ikke helt på Volvo-nivå, så i hvertfall noenlunde moderne da den nye modellen ble presentert for publikum i 1976.
Moderne småbil med ”automatgir”
Det som skulle blitt DAF 77 hadde i stedet blitt til Volvo 343 – og mens det fremdeles satt Renault-motor under panseret og en remdrevet Variomatic-kasse montert rett på differensialen, gikk man offensivt ut og promoterte 343 som en svært moderne småbil med ”automatgir”.
Den trinnløse Variomaticen var allerede da kjent som en noe ullen opplevelse i gamle DAF og Volvo 66, og selv om oppfinnelsen ble fintunet litt til den nye bilen kom, ble den raskt kjent som bilens største akilleshæl. På hjemmebane i Sverige ble den lille nederlenderen raskt kjent som ”Rem-Johan”, et ikke overveldende positivt ladet kallenavn.
Les også: Trinnløst gir har fått sin renessanse i Toyota Yaris
Mer tradisjonell med årene
Volvo valgte imidlertid igjen å stå løpet ut, og ikke overraskende var motor og gir, samt den gjennomgående sikkerhetskonstruksjonen, områder som det ble tatt tak i. Remdriften levde videre, men allerede etter et par årsmodeller fikk man modifisert de vanlige manuelle Volvo-kassene for montering på differensialen, og det ble raskt også publikums førstevalg.
Etter ytterligere et par år fikk man også klemt ned B19-motoren fra Volvo 240 under panseret, og da begynte det så smått å ligne en bil som Volvo kunne ha designet og planlagt helt på egen hånd.
Driftssikkerheten ble bedre, om enn byggekvaliteten fra Nederland aldri kom helt på høyde med de svenske Volvoene, og gjennom ytterligere oppdateringer og nye modeller holdt 340-serien på typisk Volvo-vis det gående ganske lenge – faktisk helt til den ble avløst av den moderniserte og forhjulsdrevne 400-serien i 1991.
Velbevart eksemplar
Bilene solgte ikke så verst i Norge, selv om publikum også her var noe lunkne i møte med Variomatic-systemet på de første årsmodellene. Ikke desto mindre er de sjeldne i dag, spesielt de tidlige bilene, som den vi her skal kikke nærmere på. Det er på den annen side en bil som har hatt et riktig godt liv, og som ser ut til å gå en trygg alderdom i møte.
Les også: Volvo laget mye rart - men dessverre ikke disse:
Eier: Daniel Vangen, (20)
Bosted: Oslo
Litt om meg selv: En bilglad gutt som er med å drive Volvo Car Club Norway, så gamle spesielle Volvoer er blitt en ganske stor hobby etter hvert! I mitt hode skal det være cleant, skinnende og gjennomført! Det er veldig mange flotte Volvoer der ute, så det er nok å konkurrere med på den biten!
Presenteres på oppfordring...
Har en 850 som ble omtalt her i fjor sommer. Enkelte savnet 343en, så nå håper jeg disse blir glade!
Bilen: Bilen er en Volvo 343 DLS fra 1981. Første modell med Volvo motor og girkasse. B19A motor og M45R girkasse.
Hvor lenge har du eid den? Bilen ble i mitt eie 27. juli 2012.
Hva har du gjort med den? I og med at bilen var så bra da jeg kjøpte den er det ikke så mye jeg har gjort med den. Det største inngrepet jeg har gjort med den var å skifte girkasse og momentrør frem til motor, da overføringen mellom disse takket for seg da bilen plutselig ble tatt i bruk igjen. Ikke så rart etter å ha hatt en kjørestil i 30 år!
Det som er spesielt med disse bilene er jo at girkassen sitter på bakakslingen. Utover dette har jeg fått tak i litt mer originalt ekstrautstyr, byttet bærekuler, overhalt forgasser og tenningssystem, understellsbehandlet den samt regelmessig vask og polering. Ny radiator har den også fått etter 32 år.
Les også: Lexus CT200h er en suveren miljøbil
Liker best med bilen: At det ikke er så mange igjen av den, og at det er en del av Volvo-historien som ikke så mange vet så mye om. De var jo ganske populære da de kom, men det tok ikke så lang tid før rusten tok dem, og mange ble kjørt i stykker og brukt som ungdomsbiler.
Vrien å skaffe deler til
Liker minst med bilen: Det må være at det er blitt veldig vanskelig å få tak i deler til den. I og med at det er så få eksemplarer igjen, så er det ikke så lett å få tak i de delene som er litt spesielle. Volvo har heller ingen originaldeler til disse bilene lenger, så her skummes bruktmarkedet gjennom hver eneste dag på jakt etter originaldeler og annet ekstrautstyr.
Slitedeler blir stort sett aftermarket-deler, da Volvo ikke har noe lenger. Litt motordeler er fortsatt å få nytt, i og med at denne motoren også finnes i eldre generasjonene av 240.
Beste opplevelse med bilen: Min beste opplevelse med denne bilen må være da jeg kjørte fra Oslo til Fredrikstad på en solskinnsdag i fjor sommer, stoppet på Statoil Moss. Der var det en buss på vei til Sverige med pensjonister, hvor flere av dem hadde eid en sånn på 80-tallet. Så jo nesten ikke bilen blant alle de eldre mennene. Veldig morsomt!
Tør ikke forandre på noe
Framtidsplaner for bilen: Den skal få lov til å være akkurat som den er i dag. Dette er jo et sjeldent og urørt eksemplar, så store modifikasjoner av denne ville nok ført til at det ble satt skuddpremie meg, så det får være.
Les også: DAF Norge satser stort på import - av Chevrolet
Få tak i mest mulig originalt ekstrautstyr er obligatorisk. Eneste jeg ellers kunne tenke meg er noen tidsriktige aluminiumsfelger, for å skåne de originale stålfelgene. Det som er ekstra morsomt og imponerende er at vinterfelgene også er i samme stand som sommerfelgene, og at vinterdekkene er så godt som ubrukte, bortsett fra at de er fra 2000. Det tyder på lite vinterkjøring, samt at de ikke salter så mye rundt Hamar og Løten.
Drømmebil: En 1961 PV 544 Sport eller en P1800 hadde ikke vært helt feil, men bilverdenen har så mye fint der ute at det blir vanskelig å peke ut en enkelt bil.
Annet: Det som er spesielt med denne bilen er at den er urørt, altså alt er originalt. Det var én eier på bilen i 30 år, før en voksen mann fra Løten kjøpte den og lagret den til jeg fikk tak i den.
Pedantisk første eier
Første eier var så pirkete at da barnebarna hadde sparket i seteryggen på førersetet da de satt bak, ble hele stolen sendt inn og kledd i ny skai på baksiden. Det er også tre lag med matter i hele bilen, slik at det ikke skal komme noe fukt i dørken på den!
Det er selvfølgelig også originallakk på bilen, for de som måtte lure på det. Eneste som ikke er originalt innvendig er radioen, som ble byttet til en Toyota-radio i 1983 grunnet at det var flere justeringsmuligheter på den.
Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.
Les også: Ulf kjører "ur-DAFen", en 66 Variomatic
Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Daniel om? Bruk kommentarfeltet under!