ET LIV PÅ RYGGEN: Mosken Bergh sliter med store ryggplager og kan ikke reise på ferie uten spesialseng og andre hjelpemidler. Hennes store drøm er å fly til London, men regelverket setter en stopper for det. (Foto: Privat)
ET LIV PÅ RYGGEN: Mosken Bergh sliter med store ryggplager og kan ikke reise på ferie uten spesialseng og andre hjelpemidler. Hennes store drøm er å fly til London, men regelverket setter en stopper for det. (Foto: Privat)

Nektes å fly fordi hun ikke kan sitte

Mosken Bergh (53) fra Bærum har i fem år kjempet for å få ligge slik når hun skal ut og fly. Les hvorfor flyselskapene sier nei.

Av Eivind Pettersen

Mosken Bergh er sittehemmet. Dette betyr at hun ikke klarer å sitte i mer enn et par minutter av gangen grunnet store ryggsmerter.

Den tidligere skiløperen, padleren og juristen ligger for det meste i sengen uten mulighet til å kunne leve et normalt, oppreist liv.

– Fordi jeg ikke kan sitte, nekter flyselskapene meg å reise med fly, hevder Bergh overfor TV2.no.

Hun er leder for en internasjonal selvhjelpsgruppe for mennesker med kronisk smerte og nekter å gi opp kampen.

En menneskerett å fly?

Ifølge de sitteplagede er flyfart delvis unntatt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nylig kunne TV 2 fortelle om multihandikappede Sunniva som opplevde store komplikasjoner da hun skulle ta rutefly fra Ålesund til Oslo.

KJEMPER: Mosken Bergh fra Bærum. (Foto: Privat)
– Hvis du blir syk og må fraktes liggende for å kunne fly, kan du få syketransport på båre. Hvis du skal reise med fly i forbindelse med jobb eller fritid, må du sitte, konstaterer Bergh.

Hun mener det er en selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne har lik rett til transport som alle andre.

– Å kunne reise med fly ansees som en grunnleggende menneskerettighet. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte på Luftfartstilsynets konferanse i 2008 at luftfarten lenge har vært et forbilde på universell utforming.

Jeg har i flere år ønsket å reise med fly fra Oslo til London

Fikk avslag

I en klagesak mellom Mosken Bergh og SAS, uttalte Luftfartstilsynet i desember 2008 at flyselskapene ikke har plikt til å frakte personer på båre fordi selskapene vil måtte ha flyet i hangar i flere dager både før og etter transport.

– Jeg har i flere år ønsket å reise med fly fra Oslo til London. Etter at de nye reglene ble vedtatt, bestilte jeg båretransport med SAS. Jeg ble likevel fortsatt nektet å fly med båre, og klaget SAS inn for Luftfartstilsynet, forteller Bergh.

I juli 2009 ble en flyvertinne om bord på denne SAS-maskinen alvorlig skadd da hun ble kastet i været under kraftig turbulens. (Foto: Pa Photos)

Kostbart

Luftfartstilsynet kom til at SAS ikke kan pålegges å befordre en passasjer som ikke kan sitte i flyets ordinære seter. Årsak: En slik befordring vil være svært kostbar, og i praksis ikke gjennomførbart for selskapet.

– Jeg ba om å få vite hvilken dokumentasjon Luftfartstilsynet bygget sin uttalelse på. Luftfartstilsynet uttalte at SAS kun kan pålegges å ha vanlige flyseter fordi selskapet ikke har teknisk godkjenning av Luftfartstilsynet til båretransport, sier Bergh.

LES OGSÅ: Nå får multihandikappede Sunniva (6) flytransport hjem

Nytt regelverk – likevel uavklart

I 2008 vedtok Samferdselsdepartementet et nytt regelverk som forbyr flyselskaper å nekte passasjerer å reise på grunnlag av redusert mobilitet og funksjonshemning.

Departementet uttalte at problemene knyttet til sittehemmede ikke er blitt diskutert. Departementet ba Luftfartstilsynet om å utrede spørsmålet.

I 2009 fikk Bergh et brev hvor det blant annet sto: «Samferdselsdepartementet tar til etterretning at det i dag ikke er juridisk grunnlag for å kunne kreve at et flyselskap skal frakte passasjerer på båre. På bakgrunn av uklarhet i regelverket når det gjelder eventuelle rettigheter for passasjerer med sitteproblemer, ber Samferdselsdepartementet om at Luftfartstilsynet følger opp dette spørsmålet overfor EU-kommisjonen.»

– Har ikke blitt prioritert

– Hvordan skal sitteplagede forholde seg når de skal fly i 2013?

– Luftfartstilsynet tok opp saken med Kommisjonen allerede tilbake i 2008 som følge av henvendelser fra passasjerer. Saken har imidlertid ikke blitt særskilt tatt opp av Kommisjonen i etterkant. Luftfartstilsynet tolker dette dithen at Kommisjonen ikke har ønsket å gå inn i denne typen problemstillinger, og at andre spørsmål har blitt prioritert, sier Marit Kvarum, senior kommunikasjonsrådgiver i Luftfartstilsynet til TV2.no.

Hun opplyser at det høsten 2011 og våren 2012 ble utarbeidet retningslinjer i tilknytning til «PRM-forordningen» (Personer med redusert mobilitet).

– Gjennom dette arbeidet er det gjort en del andre avklaringer knyttet til personer med redusert mobilitet, sier Kvarum.

Luftfartstilsynet viser til disse retningslinjene - klikk her!