SNAKKER UT:   Det kan i tider være knapphet på ressurser, sier operativ sjef Tore Risberget i Politiets sikkerhetstjeneste til TV 2.
SNAKKER UT: Det kan i tider være knapphet på ressurser, sier operativ sjef Tore Risberget i Politiets sikkerhetstjeneste til TV 2.

PSTs kontraterror-sjef: – Vi må tyne mannskapene våre

– Det kan i tider være knapphet på ressurser. Så det gjelder å gjøre de rette vurderingene, og de må vi gjøre daglig, sier operativ sjef Tore Risberget i PST.

For Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kontraterror den kanskje viktigste oppgaven, og trusselen øker.

Kontraterror er ulike forebyggende tiltak for å forhindre terror; gjennom etterretning og å stoppe handlinger med etterforskning og rettsforfølgning. I Norge er ansvaret for kontraterror tillagt PST.

Her forteller operativ sjef Tore Risberget hvordan dette arbeidet blir preget av knapphet på ressurser.

– Det er den trusselen vi ser som en større og større utfordring. Vi har de senere år sett at dette kommer tettere på oss. Vi har også i større grad sett at folk som bor i Norge reiser til konfliktområder, skaffer seg krigserfaring, både innenfor bruk av eksplosiver og bruk av våpen – og vender tilbake til Norge. Det gjør at de tilegner seg kapasiteter som er bekymringsverdig.

BAKGRUNN: Dette bruker PST på å beskytte oss

– Hvilke konsekvenser får det for dere i operativ avdeling?

– Når trusselbildet øker må vi, ut ifra de vurderinger som gjøres, ligge tettere på miljøene. Ha en større grad av beredskap. Vi er nødt til å ha en større del av mannskaper som jobber på kveldstid og nattestid. For å forsøke å lage risikonivået så lavt som mulig, å ha en god nok oversikt, sier Risberget til TV 2.

SE DE AVGRADERTE OPPLYSNINGENE: Slik bruker PST pengene

TV 2 AVSLØRER PENGEBRUKEN TIL PST: Les mer ved å trykke på linken over. (Foto: TV 2)
TV 2 AVSLØRER PENGEBRUKEN TIL PST: Les mer ved å trykke på linken over. (Foto: TV 2)

– Har du ressurser til det?

– Det kan i tider være knapphet på ressurser. Så det gjelder å gjøre de rette vurderingene, og de må vi gjøre daglig.

– Når dere har knappe ressurser, hvem bærer risikoen for det?

– Vi er i en dialog med Justisdepartementet, hvor vi beskriver de utfordringene vi står overfor. Så det er de bevilgende myndigheter som får den sikkerhet de ønsker.

– Hvem bærer risikoen?

– Til slutt så er jo det samfunnet. Men det er jo vi som beskriver denne risikoen. Og i en dialog med Justisdepartementet forsøker at denne risikoen skal være så lav som mulig. Men til syvende og sist er det samfunnet som bærer risikoen, sier sjefen for PSTs operative avdeling.

– Har du en opplevelse av at du må legge bort saker du egentlig mener dere ikke kan legge bort?

– Jeg føler at innenfor de ansvarsområder vi har, må vi hele tiden strekke linja ganske langt ut. Vi må tyne mannskapene våre for å føle at vi er på den sikre siden.

LES OGSÅ: Stortinget uvitende om PSTs pengebruk

– Gjørv-rapporten sier at de økte ressursene som PST har fått de siste årene, i liten grad representerer økt aktivitet innenfor kjerneområdene. Hvordan ser du på det?

– Vi har vært nødt til å jobbe mer målrettet med en del saker som har hatt sterk prioritet, og som har gjort at vi kanskje ikke har klart å se helheten så godt som vi burde.

ØKT TRUSSELBILDE - Vi må tyne mannskapene våre for å føle at vi er på den sikre siden, sier operativ sjef Tore Risberget i PST.
ØKT TRUSSELBILDE - Vi må tyne mannskapene våre for å føle at vi er på den sikre siden, sier operativ sjef Tore Risberget i PST.
– Hva betyr det?

– Når du står i saker som du er nødt til å følge opp, kan det være ting som dukker opp som på det tidspunktet har liten prioritet, som da gjør at vi ikke fanger opp den type ting.

KLIKK HER FOR INTERAKTIV GRAFIKK: Slik bruker PST pengene

– Tallene som vi har fått, som viser hva dere har disponert de to siste årene, viser 178 millioner til operativ avdeling. På kontraterror, som er høyst prioritert, brukte dere 91 millioner kroner i fjor. Litt mindre enn det koster å bygge en kilometer vei i Norge. Hva tenker du om det?

– For oss som driver i det forebyggende spor, prøve å avverge at noe skal skje og at vi skal ligge i forkant, er det klart at vi ser at vi har behov for økte ressurser.

– Selv om vi opererer med en viss grad av risiko, ser vi at dette trusselbildet er økende. Det vi ønsker oss er et vi kan få en større grad av forutsigbarhet over tid, slik at vi er sikre på at vi kan ligge i forkant og avverge at noe skal skje her.

– Hva er det du trenger av ressurser?

– Slik vi ser det, er det i økende grad teknologiutvikling, i økende grad er det behov for å ha flere mannskaper for å kunne analysere alt det vi henter inn.

– Vi vet gjennom mange rapporter og evalueringer at ressursene er for knappe for dere, to år etter 22. juli. Hvorfor er det sånn?

– Det spørsmålet har vi stilt oss også. Vi kunne tenke oss at det var et større fokus på det å ligge i forkant og å ha mer forebyggende arbeid. Fordi vi mener at det lønner seg, særlig hvis man sammenligner med andre deler av samfunnet, som på forsvarssiden hvor man kommer inn i etterkant.