Fra den internasjonale romstasjonen ISS 400 kilometer over bakken  er det lett å se at atmosfæren bare er et tynt lag rundt kloden. Nå er  innholdet av CO2 i den høyere enn noen gang de siste 800.000 årene. (Foto:  Chris Hardfield ISS / keelingcurve.ucsd.edu)
Fra den internasjonale romstasjonen ISS 400 kilometer over bakken er det lett å se at atmosfæren bare er et tynt lag rundt kloden. Nå er innholdet av CO2 i den høyere enn noen gang de siste 800.000 årene. (Foto: Chris Hardfield ISS / keelingcurve.ucsd.edu)

Vi har satt en skummel CO2-rekord

For første gang i menneskehetens historie er det over 400 ppm CO2 i atmosfæren.

Luften vi puster består av 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen.

Den siste lille prosenten opp til 100 er andre gasser.

Livsviktig

CO2 er en av dem, 0,0399 prosent for å være nøyaktig.

Ikke mye altså, men CO2 er livsviktig for oss.

Sammen med metangass og vanndamp bremser CO2 varmestålingen fra kloden vår og ut i rommet igjen.

Hadde det ikke vært for disse «drivhusgassene» ville gjennomsnittstemperaturen på kloden vært 33 grader lavere.

400 ppm

Nå er innholdet av CO2 i ferd med å løpe løpsk, og den globale temperaturen stiger.

– Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren var sist uke 399,72 ppm, det betyr at vi potensielt kan passere 400 ppm denne uken her, skrev Hilde Holdhus på facebooksiden sin i april.

Siden har timeverdiene vært over 400 ppm flere ganger, men dagsgjennomsnittet holder seg under fortsatt, såvidt.

Under kan du se hvor mye CO2 det er i atmosfæren nå, klikk for å forstørre. Artikkelen fortsetter nedenfor.



Økte voldsomt

Frem til rundt 1850 var innholdet av CO2 i atmosfæren relativt konstant. Da begynte vi å ta i bruk kull, olje og gass som energikilder, og CO2-innholdet økte voldsomt.

Kull, olje og gass inneholder CO2 som planter og dyr hentet ut av luften gjennom millioner av år. Nå slipper vi mye av denne CO2'en ut igjen i løpet av veldig kort tid.

Under kan du se hvordan CO2-innholdet har variert siden 1700, klikk for å forstørre. Artikkelen fortsetter nedenfor.



Under klimamøtet i Kyoto i 1997 forpliktet de rikeste landene i verden seg til å redusere CO2-utslippene. Som kurven til høyre viser har det vært en gedigen fiasko, utslippene stiger år for år.

Aldri før i menneskehetens historie har CO2-innholdet i atmosfæren vært så høyt som nå. At vi passerer 400 ppm er viktig symbol.

CO2 innholdet i atmosfæren fra 1958 til mai 2013. (Foto: keelingcurve.ucsd.edu)
– Det er nok en global utslippsgrense vi farer forbi uten å gjøre noe som helst, sier Jim Butler ved USAs National Oceanic & Atmospheric Administation, NOAA.

Les: Derfor øker CO2-utslippene

Store konsekvenser

FNs klimapanel har laget fire scenarier for utslipp av klimagass frem mot 2100. Dagens utslipp gir en temperatur på mellom 4 og 6,1 grader i 2100. De grå linjene er tidligere scenarier. Skalaen viser milliarder tonn karbon per år. (Foto: Globalcarbonproject.org)
Fortsetter CO2 utslippene i samme takt som nå, vil den globale temperaturen øke med minst fire grader innen år 2100. Det vil være en ufattelig katastrofe, ifølge FNs klimapanel.

Temperaturen stiger så fort at opp mot 70 prosent av alle dyre- og plantearter ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, og dør ut.

Vi klarer ikke å produsere nok mat, og tre milliarde mennesker mangler nok vann.

Havet tar opp omkring en fjerdedel av den CO2'en vi slipper ut, noe som gjør sjøvannet mindre basisk.

Muslinger, snegler, reker, krabber, hummer og mange andre organismer i havet har kalkskall. Når havet blir surere blir ikke skallene like solide.

Les: Halvert på hundre år

I havet utenfor Antarktis oppdaget britiske forskere sneglehus med store skader.

Det kan få dramatiske konsekvenser også for fisk og fugl som lever av smådyrene; maten forsvinner.

Les: Sneglehus tåler ikke lenger sjøvann

Keeling-kurven

NOAA har målt CO2-innholdet i luften siden 1958. Observatoriet ligger på toppen av Mauna Loa på Hawaii, 4169 meter over havet.

Målingene gjøres hver time, og kurven viser at CO2-økningen følger utslippene fra kull, olje og gass.

Dave Keeling (Foto: http://keelingcurve.ucsd.edu/)
Kurven har fått navnet sitt etter Dave Keeling. I 1953 utviklet han et instrument for å måle CO2 i luft, og begynte å undersøke hvordan innholdet varierte.

Han var den første som viste at CO2-innholdet svinger gjennom året, og er høyest om vinteren. Det skyldes at vi brenner mer kull og olje vinterstid, og at vegetasjonen tar opp mer CO2 om sommeren.

Under kan du se hvordan CO2-innholdet har variert de siste to årene, klikk for å forstørre. Artikkelen fortsetter nedenfor.



800.000 år tilbake

Dypt nede i isen i Antarktis er det fanget 800.000 år gamle luftbobler. Forskerne har hentet opp prøver av isen, og målt CO2-innholdet i disse boblene.

Les: 14 millioner år gammel innsjø kan inneholde ukjent liv

Gjennom disse 800.000 årene har CO2-innholdet variert mellom 200 ppm under istidene, og 300 ppm mellom istidene.

Det moderne mennesket utviklet seg i Afrika for rundt 200.000 år siden, og la på vandring inn i Europa og Asia for rundt 125.000 år siden. For 12.000 år siden begynte vi å dyrke jorden.

Utslipp av CO2 fra 1800 til 2007. (Foto: US Department of Energy)
I hele denne perioden har CO2-innholdet vært stabilt.

CO2-innholdet begynte først å stige mot slutten av 1800-tallet, da vi begynte å brenne kull og olje.

Siden 1950 har kurven gått rett til værs, og vi som lever nå er de første menneskene som puster luft med et CO2-innhold på 400 ppm.

Vi må så mye som 15 millioner år tilbake for å finne verdier over 400 ppm. Den gang Nord- og Sør-Amerika ikke hang sammen, og Himalaya ble til.

Les: Et fjell av klimagass

Under kan du se hvordan CO2-innholdet har variert de siste 800.000 årene, klikk for å forstørre.