Hemmeligheter avgradert: Slik så Forsvaret for seg et angrep fra Sovjetunionen

Dokumentene bak den 300 kilo tunge hvelvdøren i kjelleren hos Forsvarets operative hovedkvarter har aldri før blitt vist fram for offentligheten.

Her på Reitan utenfor Bodø er mange av Norges best bevarte forsvarshemmeligheter skjult.

Nå skal noen av dem deles med allmennheten, og kanskje vil de kaste lys over hva som skjedde bak lukkede dører i Norge under den kalde krigen.

TV 2 får være med ned i kjelleren, der noen få forsvarsveteraner har fått i oppdrag å avgradere enkelte dokumenter. Mange av mappene er stemplet som strengt hemmelige og Nato-classified.

SE VIDEO – bli med bak de tunge hvelvdørene:

Originale spionbilder

Vi kan kjenne gufs fra den kalde krigen når strengt hemmelige mapper med gammel informasjon blir tatt fram og åpnet. Vi får se en rekke spionbilder av russiske overvåkingsfly tatt langs kysten av Nord-Norge på 80-tallet. I flere tiår har disse bildene vært skjult for offentligheten.

– Dette er et russisk transportfly som er brukt til overvåking, og som kontrollerte egne og andre lands fiendtlige fly, forklarer den pensjonerte generalmajoren Kjell Lutnes.

Med en god, gammel lysbildeframviser blir de originale spionbildene som er funnet i arkivene slått opp på veggen.

Et gult kart fra 80-tallet dukker opp på veggen. En rekke piler viser hvordan man trodde at det som den gang var Sovjetunionen, ville angripe Nord-Norge.

– Slik så man for seg et militært angrep fra Sovjetunionen. Dette var gradert hemmelig, forteller Lutnes.

Skal avgraderes

I denne godt beskyttede kjelleren ligger forsvarets hemmeligheter helt tilbake fra andre verdenskrig. Først i 2003 begynte man med elektronisk oppbevaring av hemmelige dokumenter.

– Vi har flere hundre hyllemetere her. Det er naturlig at det ligger her ved det som en gang var Forsvarskommando Nord-Norge. I dag er dette Forsvarets Operative Hovedkvarter hvor alt av nasjonale- og utenlandske operasjoner blir ledet fra. Det er nå vår jobb å gå igjennom alle mapper og se hvilke dokumenter som kan avgraderes og gjøres tilgjengelig for allmennheten, forteller Knut Bertheussen, pensjonert orlogskaptein.

De strenge reglene for oppbevaring og lagring av hemmelige dokumenter, gjør at ikke alle dokumentene kan avgraderes. For eksempel skal personopplysninger lagres hemmelig i 60 år. Noen dokumenter må også forbli hemmelig for å verne om rikets sikkerhet.

– Mange dokumenter inneholder plantegninger og infrastruktur for forsvarsinstallasjoner landet rundt. Disse er fortsatt intakt. Det ville ikke vært bra dersom en fiende får tak i slik informasjon, forteller Bertheussen.

Ukjente historier fra den kalde krigen

I hvelvet ligger flere ukjente forsvarshistorier som kun et fåtall i Norge har visst sannheten om. De graderte arkivene er en bekreftelse på den nervøse og spente situasjonen mellom øst og vest under den kalde krigen.

– Arkivene kaster nytt lys over en spent situasjon, og gir mye informasjon om et historisk tidsrom i verdenshistorien, sier Lutnes.

Blant annet kan man lese om hemmelige besøk av amerikanske U2-fly. Bodø Hovedflystasjon var veldig sentral under den kalde krigen. Dekkhistorien til de amerikanske spionflyene var at de skulle gjøre værobservasjoner i Nord-Norge, men sannheten var en helt annen.

– De brukte oppholdet i Bodø fram til 8. november til å samle inn data og luftprøver fra russiske prøvesprengninger på Novaja Semlja. På denne måten klarte amerikanerne å finne ut hvilke atombomber som ble brukt og i hvor stort omfang, forklarer Lutnes.

Denne historien har det ikke vært mulig å bekrefte før nå.

Større åpenhet

Større åpenhet i forsvaret gjør det enklere å avgradere mange dokumenter i dag.

– Mange av spionbildene som ble tatt i all hemmelighet på 60-tallet og fram til den kalde krigens fall, er allmennkunnskap og viden kjent på internett og i pressen, forteller Lutnes.

84 år gamle Johan Stensen er en pensjonert major, og han har jobbet i forsvaret i over 50 år. Han er glad for historisk materiell nå blir gjort tilgjengelig via Riksarkivet.

– Det er helt topp at forskere, forfattere og journalister har mulighet til å spre disse dokumentene. Det kan hende at mange får en bedre forståelse av hva som skjedde i de lukkede rom hos forsvaret den gangen, forteller han.

– Vi håper at det vil bli interesse for dette. Det er mange som er opptatt av å studere det som en gang var godt bevarte forsvarshemmeligheter, forteller Kjell Lutnes.

De pensjonerte forsvarsveteranene blir ikke arbeidsledige med det første. For noen måneder siden kom mange hyllemeter med dokumenter fra den hemmelige ubåtbasen utenfor Tromsø, Olavsvern. Også disse skal gås igjennom og i stor grad gjøres offentlig tilgjengelige i Riksarkivet.