Pan-STARRS fotografert fra Fanafjellet i Bergen tirsdag 12. mars. (Foto: Odd Høydalsvik)
Pan-STARRS fotografert fra Fanafjellet i Bergen tirsdag 12. mars. (Foto: Odd Høydalsvik)

Her er de første norske bildene av kometen

Nå lyser kometen Pan STARRS i solnedgangen. Se bilder og video!

Kometen Pan-STARRS har pyntet opp på himmelen sør for ekvator siden tidlig i februar.

Tirsdag 12. mars dukket den over horisonten også her hos oss.

Best på Vestlandet

Det var klarvær på deler av Vestlandet, og det indre av Østlandet.

– Fantastisk solnedgang på Fiskevollen i Oslo i kveld, men ingen komet å se. Tjukt skylag kom innover fra nord akkurat i solnedgangen, skrev Adrian Høiland på facebooksiden til storm.no.

– Så den såvidt fra Obrestad Fyr, mellom skyene. Var ikke rask nok med kamera dessverre, skrev Nina E. Jensen.

Fra Møre og nordover ødela snøbygene.

– Sjølvsagt er det snøkave og null sikt, skrev Karl Einar Hatløy.

Hans-Dieter Fleger hadde klaff med været. Han tok bildet under fra Skinnarbu i Tinn ved 19.02-tiden tirsdag. Artikkelen fortsetter nedenfor.

Den tynne månesigden nede til høyre, og kometen oppe til venstre. (Foto: Hans-Dieter Fleger)

Odd Høydalsvik i Bergen hadde også full klaff. Han har tatt bildet helt øverst.

– Jeg fikk sett kometen fra Fanafjellet i en 7x50 prismekikkert i kveld mellom klokka 19:35 og 20:00, skriver han i en epost.

– Den var da bare så vidt synlig i kikkerten. Men den blir nok bedre synlig allerede i morgen når den står enda høyere på himmelen.

Høydalsvik satte sammen noen av bildene han tok til en kort animasjon, den ser du under. Artikkelen fortsetter nedenfor.

Høyere og høyere

Animasjonen til Høydalsvik viser tydelig hvordan Pan-STARRS følger solen ned under horisonten i vest.

Astrofysiker Håkon Dahle fotograferte også kometen tirsdag, fra Kanariøyene.

Pan-STARRS fotografert av den norske astrofysikeren Håkon Dahle fra Kanariøyene. Snart blir den like tydelig hos oss også. (Foto: Håkon Dahle)
– Jeg er ved det Nordiske optiske teleskopet her nede, forteller han.

Fra Kanariøyene står kometen høyere på himmelen, og var synlig selv gjennom et tynt skydekke.

– Om noen få dager blir den like godt synlig hjemme i Norge, sier Dahle.

Kometen beveger seg nå lenger og lenger bort fra solen, og skinner derfor mot en himmel som blir mørkere og mørkere. Men hvor lenge?

– Den blir svakere etter hvert som avstanden til solen øker, men vi kan se den i alle fall til over påske, svarer Dahle.

Se mot vest like etter at solen er gått ned!

Fly?

Dette bildet er tatt fra Hellesøy nordvest for Bergen. Halen er veldig kraftig og peker mot nord, så dette er sannsynligvis et fly. (Foto: Synnøve Jensen Hellesøy)
Like etter at solen gikk ned tirsdag fløy et fly vestover høyt over Vestlandet. Værforholdene gjorde at kondesstripen var kort, og det hele minnet veldig om kometen.

Men den beveget seg alt for raskt, og den kraftige halen pekte feil vei.

Pan-STARRS synker langsomt ned i vest, og halen er svakere enn selve kometkjernen.

Klarvær?

Vi er heldige, denne uken er det klarvær i mye av landet.

– Onsdag blir det stort sett klart fra Sognefjorden og Mjøsa i nord, og sørover, forteller Storm-meteorolog Ina Wollertsen.

På Møre og i Trøndelag er det skyet og det snør litt.

– Jo lenger sørover på Vestlandet du kommer, jo færre skyer er det, sier Wollertsen.

Også fra Bodø til Nord-Trøndelag blir det klart, lenger nord er det mer skyer enn blå himmel.

– Dette været holder seg frem til fredag, forteller Wollertsen.

Les: Beinkald uke i sør

Ta med kikkert

Slik varierer skydekket frem til fredag klokken 22. (Foto: storm.no)
Månen er bare en tynn sigd, så lyset fra den ødelegger ikke opplevelsen. Finn deg et sted vest for store byer eller andre sterke lys.

Siden det er i solnedgangen vi kan se kometen, kan det være vanskelig å få øye på den mot den røde kveldshimmelen.

Ta med en kikkert, så øker du sjansen! Og husk varmt tøy.

Når det er solnedgang? Åpne varselsiden for stedet ditt på storm.no. Under stedsnavet øverst ser du når solen står opp og går ned.

Tar du bilder av kometen? Del dem gjerne med oss på facebooksiden til storm.no!

Bildet under er tatt fra Fanafjellet i Bergen tirsdag. Kometen er den svake flekken til venstre i bildet.

Pan-STARRS fotografert fra Fanafjellet klokken 19.44 tirsdag. – Vi kunne ikkje sjå kometen med det blotte auget, men i prismekikkert og eit lite teleskop var den synleg med ein bitteliten hale, forteller Roar Inge Hansen. (Foto: Roar Inge Hansen)

To til

C/2012 F6 Lemmon fotografert fra Buenos Aires i Argentina 6. februar. (Foto: Ignacio Diaz Bobillo)
Skulle du ikke få sett Pan-STARRS kan du trøste deg med at vi har to kometer til i vente i år.

Først den irrgrønne C/2012 F6 Lemmon i april, og så C/2012 S1 ISON i november-desember.

Les: Det er en komet på vei

Første og eneste gang

Da Pan-STARRS ble oppdaget 6. juni 2011 var kometen bare en ørliten flekk, langt fra solen.

I mai 2012 var den synlig med amatørteleskop, og 7. februar ble den sett helt uten kikkert for første gang.

Fra tirsdag 12. mars dukker den opp over horisonten her hos oss også.

Kometen C/2011 L4 Pan-STARRS har fått navnet sitt etter observatoriet på toppen av den 3055 meter høye vulkanen Haleakala på Hawaii.

C/2011 L4 Pan-STARRS

Det var astronomene på Pan-STARRS som oppdaget kometen i juni 2011.

Den første delen av navnet, C/2011, forteller hvilken type komet det er snakk om, og når den ble oppdaget.

C betyr at Pan-STARRS er en ikke-periodisk komet. Altså at den går i en bane som ikke tar den tilbake mot solen igjen. Pan-STARRS er her for første og eneste gang.

Pan-STARRS fotografert fra Queenstown på New Zealand 2. mars. (Foto: Minoru Yoneto)
Står det P først betyr det at kometen er periodisk, X at astronomene ikke kjenner banen, D av at kometen er gått i stykker.

Etter årstallet står det L4. Bokstaven forteller hvilken måned kometen ble oppdaget. A betyr første halvpart av januar, B andre halvpart av januar, C første av februar - og så videre.

2011 L betyr altså første halvpart av juni 2011.

Firetallet til slutt viser at dette er den fjerde kometen som ble oppdaget i den første halvparten av juni 2011.

Snøball

En komet er en klump av is og støv, noen kilometer stor. Mange av dem går rundt solen akkurat som jorden, men banene er elliptiske. Det betyr at kometene svever veldig langt unna det meste av tiden, og usynlig for oss.

Men før eller siden kommer de nær solen.

Da Halleys komet passerte oss i 1986 sendte ESA opp sonden Giotto for å ta bilder av den. Her er det lett å se hvordan fontener av gass blåser ut av den mørke kjernen. (Foto: ESA)
Da varmes isklumpen opp. Noe av isen begynner å koke, og snøballen blir en boble av gass med is i midten.

Partikler fra solen kan «blåse» noe av gassen ut i en lang hale, som altså alltid peker bort fra solen.

Kometene har også en hale av støv. Den peker også bort fra solen, men er bøyd i den retningen kometen kom fra.

Når slike støvkorn smeller inn i atmosfæren vår, gløder de opp og lager stjerneskudd.

Les også: Komet holdt på å utslette alt liv på jorden i 1883