Virvelen til høyre ser ut som en tropisk syklon, med et er et polart lavtrykk i Barentshavet. Øygruppen til venstre er Svalbard. (Foto: StormGeo)
Virvelen til høyre ser ut som en tropisk syklon, med et er et polart lavtrykk i Barentshavet. Øygruppen til venstre er Svalbard. (Foto: StormGeo)

Derfor er polare lavtrykk så skumle

Normale lavtrykk har meteorologene god oversikt over. Polare lavtrykk er en helt annen historie, de kan dukke opp som troll av eske.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Polare lavtrykk har vært en gjenganger i værmeldingen den siste uken.

– Hva er det, er de forskjellige fra andre lavtrykk, spør Bjørn Isachsen på facebooksiden til storm.no.

Veldig forskjellige Bjørn, her er forklaringen:

Polare lavtrykk

Lavtrykkene som kommer inn mot landet vårt fra vest har meteorologene godt kontroll på. De utvikler seg ofte der kald luft fra Arktis møter varmere og fuktigere luft sørfra; det vi kaller polarfronten.

Værmodellene klarer å beregne dem før de har utviklet seg, flere dager før de når frem til kysten vår med nedbør og vind.

Les: Høytrykk og lavtrykk

Polare lavtrykk utenfor norskekysten. De er lett synlige som virvler på satellittbildet, men vanskelig å varsle før de dannes. (Foto: StormGeo)
Polare lavtrykk er en helt annen historie. De er små, veldig kraftige, og kan dukke opp som troll av eske.

Dagens værmodeller klarer ofte ikke å forutsi dem, meteorologene ser dem først på satellittbildene. Du kan ha dradd på jobb i fin vær med blå himmel og sol, og stå fast en heftig snøstorm på vei hjem igjen.

Nordavind

Polare lavtrykk dannes når kald luft fra Arktis blåser sørover det mye varmere Barentshavet. Temperaturforskjellen gjør luften ustabil, og da kan luften noen ganger begynne å rotere.

Lavtrykkene kan minne om tropiske sykloner, med en virvel av skyer rundt et stille øye.

Akkurat som i tropiske sykloner er det temperaturforskjellen mellom hav og luft som er motoren. Og som dem svekkes de polare lavtrykkene når de kommer inn over land.

Forlis

FV Gaul forsvant 8-9. februar 1974.
Polare lavtrykk har ført til flere forlis. Det meste kjente er skjedde utenfor Finnmark i 1974.

En eller annen gang den 8. eller 9. februar forsvant den britiske reketråleren Gaul så godt som sporløst. Det eneste som er funnet er en redningsbøye.

Mannskapet rakk ikke å varsle om problemer før båten sank, og alle de 36 om bord mistet livet.

– Værmeldingen lød på stiv kuling, men det har vist seg i ettertid at båten sannsynligvis befant seg i det mest intense området av den polare stormen da den gikk ned, skrev Storm-meteorolog Erik W. Kolstad i en artikkel i 2008.

Forliset skjedde midt under den kalde krigen, og det at skipet forsvant så brått gjør at det fortsatt spekuleres i om Gaul ble senket av en russisk ubåt.

Flytter seg

I doktorgradsavhandlingen sin fra 2007 konkluderte Kolstad med at området der det danner seg polare lavtrykk vil flytte seg i fremtiden.

Mindre is i Arktis gjør at de kan oppstå over et større havområde, og stadig lenger nordover.

– Det gjenstår å se om dette betyr at færre lavtrykk treffer på kysten vår. Inntil videre må vi leve med dem, skriver han.