Hjemturen fra det som skulle bli vinterens store høydepunkt endte i grøfta for Steffen. Da hadde allerede turen blitt langt dyrere enn planlagt - og det var bare begynnelsen. (Foto: Privat)
Hjemturen fra det som skulle bli vinterens store høydepunkt endte i grøfta for Steffen. Da hadde allerede turen blitt langt dyrere enn planlagt - og det var bare begynnelsen. (Foto: Privat)

Helgeturen endte med ett vrak, én bil på verksted – og forfrysning

Nå håper Steffen at lykken skal snu.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innleggene strømmer inn etter at vi i Broom gikk ut med oppfordringen: Fortell oss hvorfor akkurat du fortjener å bli påspandert årsavgiften.

Vil du være med? Da må du sende e-post med en begrunnelse og bilde av bilen din til redaksjonen@broom.no.

En av dem som allerede har sendt inn er Steffen Lorenzo Berstad. Her er hans historie, fylt av mange problemer:

Del med Facebook-vennene dine!

Vinterens store is-fest

I høst snakket jeg og noen venner om Ferdinand Ice Festival, som skulle bli arrangert i midten av januar. Mye high-end-biler, i år var både GT-R, Porscher, Audier, BMW'er, Fisker Karma og en gammel Ford med kompressor og ishjul representert på bilsiden, en grom Kawazaki med ispigg, og helikopterflyging var der også. Og en hel rekke med snøscootere. UTROLIG mye variasjon med andre ord!

Les også: Ferrari FF - kostbart leketøy på isen

De tidligere årene har jeg ikke kunnet dra. I år hadde jeg en åpning, og jeg fikk med meg tre andre. Kompisen min skulle stille med sin Nissan 300ZX på ispigg, og jeg skulle stille med min Impreza WRX på ishjul. Hver gang vi fant dekk, og felger som passet, så svarte enten ikke selger på melding/telefon, eller så var de solgt rett før vi nådde frem. Allerede her burde vi kanskje ha gitt oss, men neida, vi fortsatte.

Heretter kom de virkelige problemene.

Kompisen min fikk ikke prøveskilter på sin Nissan. Han trodde han hadde alle de riktige papirene, men fikk beskjed om at han manglet noen. Han og hans kjære bestemte seg da for å droppe turen, noe som var fryktelig kjipt, da vi allerede hadde betalt omtrent 3.600 kroner hver, så da ble de pengene tapt.

Kostbare forberedelser

Det neste som skjedde, var jeg måtte levere Imprezaen min til den lokale Subaru-langeren, fordi jeg hadde noen merkelige lyder i girkassen. Jeg leverte bilen onsdag 2. januar, de fant ut at jeg hadde to ødealgte akslinger inne i girkassen, samt en knust differensial. Og vi skulle dra torsdag 10. januar... Jeg fikk en deleliste over ting som måtte til for å få fikset bilen samme onsdagen.

Mens alt bare var moro - på isen med en velfungerende WRX, dog uten ispigg, da hjelmene ble glemt igjen hjemme. (Foto: Privat)

Det endte med at jeg fikk tak i både en splitter ny differensial hos Subaru Norge, og to brukte akslinger. Da var det bare å vente på postgangen. Det ble noen veldig, VELDIG nervepirrende dager.

Mye fint å se på isen

Helgen gikk helt utrolig fint, med mange spennande opplevelser, fikk oppleve helikopterakrobatikk LAVT over isen i høy fart, en Fisker Karma som kjørte ut i brøytekanten under iskjøringen, diesel-Audi som lå bredt i svingen, Gallardo Spyder med caben nede som lå sidlengs.

Les også: Politiet aksjonerte mot ulovlig iskjøring

Fikk faktisk også se en Tesla Model-S LIVE(!), og fikk faktisk oppleve at dørlåsen på ytterdøren til leiligheten vår frøs til is. På innsiden.

Av problemer under helgen, var det bare to ting som skjedde:

For det første hadde jeg glemt å ta med meg hjelmer, som gjorde at ispigg-dekkene jeg hadde kjøpt ikke ble brukt. Reglene tilsier at skulle man kjøre med ispiggdekk, måtte man også ha hjelm.

Det andre som skjedde, var at jeg selvsagt fikk en ispigg i venstre fremdekket mitt. Den satt fint inni dekket, så jeg måtte bare fylle på litt luft av og til. Den lokale bensinstasjonen bare noen kilometer fra Vurrussjøen, var utrolig behjelpelige, de fikk sjekket dekket, og det var godt nok, men de kunne ikke få gjort noe mer der og da. Måtte bare være litt oppmerksom på dette.

WRXen i grøfta

De store problemene kom imidlertid på veien hjem. Jeg kjørte på piggfrie vinterdekk, og nå var det speilblankt på veien.

Omtrent en halvtimes tid etter at vi begynte å kjøre, kom jeg over en bakketopp, og jeg trodde at veien gikk rett frem. Det den i realiteten gjorde, var å svinge svært svakt mot høyre. Det hadde samlet seg opp såpass mye snø i grøften at man kunne tro at veien gikk så langt ut. I tillegg til dette, var brøytestikkene en halv til en meter ut i grøften. Det endte som det endte, jeg fikk høyre hjulsett ut i grøften, og fulgte grøften et lite stykke.

Les også: Speilblankt føre? Da bør du forberede deg

Det i seg selv hadde ikke gjort noe, hadde det ikke vært for den ene stenen jeg traff på, som forøvrig var eneste stenen i grøften på flere hundre meter...

Endte med knekt bærebro, bøyd stab- og styrestag, ødelagt felg, ødelagt innerskjerm, grøftelys, frontfanger, og noe retting måtte til. Heldigvis kjørte jeg ikke fort, lå under fartsgrensen, så verken Sandra eller jeg gjorde oss noe i sammenstøtet.

Del med Facebook-vennene dine!

Stablet alt i følgebilen

Etter en stund kom vi gjennom til Drevsjø Viking på telefonen, og de fikk faktisk utsatt en annen jobb, for å få oss unna og av gårde til det fagre Vestland innen rimelig tid, tusen takk til dem for dette! Det satte vi UTROLIG stor pris på! Så i mellomtiden, mens vi ventet, fikk vi pakket om bilene, slik at vi fikk alt med oss i følgebilen vår, Foresteren, som broren min kjørte.

Steffen fikk ikke kjøre med ispigg, da han hadde glemt igjen hjelmene hjemme. Men han fikk ispigg i dekkene likevel, og måtte derfor bruke litt ekstra tid på å holde en saktelekkende punktering i sjakk. (Foto: Privat)

Det ble en LANG søndag, men ting ordnet seg, stort sett. Imprezaen ble igjen i Drevsjø.

Siden Imprezaen måtte hentes på tilhenger, avtalte jeg henting med en kompis. Vi fikk ordnet både bil og tilhenger, og da måtte vi sveise rust, da hengerfestet ikke var helt bra. Bilen er en amerikansk SUV, med firetrinns automatkasse, med andregir, bensinmåler, og termostat som ikke virker. Enten holdt bilen maks turtall i førstegir, eller under arbeidsområdet i tredjegir, når man holdt rundt førti til seksti kilometer i timen. I tillegg virket jo ikke termostaten som den skulle, da ny termostat ikke hadde kommet enda, så da ble det også kaldt i bilen etter en stund.

Hentetur med sliten amerikaner

I utgangspunktet er turen frem og tilbake en 14-timerstur, omtrent syv timer hver vei. Det var kaldt over fjellene, og da vi kom til Venabygdsfjellet, kjente vi at det var EKSTRA kaldt, rundt 25 til 30 blå. Og bilen rykket og nappet, klarte aldri å bestemme seg for hvilket gir den ville i, så vi måtte kjøre med omhu.

Da vi var rundt to hundre meter fra Imprezaen min, begynte vi å se ende på ting... Det skulle ikke vi ha gjort.

Les også: Vil ha spoiler - men vil ikke bore hull i bilen...

Vi måtte ta en krapp og hard sving for å komme oss inn på parkeringsplassen, og vi svingte hardt venstre, men ikke verre enn vi kunne gjort det med andre biler. Plutsleg hørte vi et smell bak fra bilen. Det viste seg at den bjelken som hengerfestet var festet på, hadde røket på venstre side. Sveisen vi hadde laget hadde holdt, men nå var det et annet feste som tok kvelden, og vi hadde ikke med oss sveiseapparat.

Nødreparasjon med stropper

Vi hadde mange stropper derimot, så det endte med at vi stroppet fast hele bjelken til bilen. Vi stroppet den fast med både stålvaier og lastestropper, med rundt 12 tonn totalt. Ikke det mest pene jeg har sett, men det virket.

Godt utpå natten ble vi endelig ferdige med å få Imprezaen på tilhengeren, stroppet den ned, og var klar for avgang. Og nå hadde det snødd enda mer. Det førte selvsagt til enda dårligere sikt, som var dumt siden vi da bare hadde originale hovedlykter med elendig langlys.

Del med Facebook-vennene dine!

Da vi nærmet oss fjellet, lurte jeg på hvordan det gikk med drivstoffet. Jada, måleren viste at vi hadde godt over halv tank, så da tenkte vi ikke noe mer på det. Med pågangsmot, startet vi oppstigningen, bilen hoster og harket, og jobbet hardt mellom girene, og vi dro oss oppover fjellet. Oppe på fjellet følte vi at nå begynte bilen å dra merkbart dårligere. Kompisen min ser på meg, og sier han har to nyheter til meg. Den gode var at nå var vi på toppen av fjellet, så vi var over den verste delen. Den dårlige nyheten var at nå var vi på toppen av fjellet... uten drivstoff.

En Ford Explorer med tvilsom automatkasse og diverse andre "issues" ble brukt på den strabasiøse turen over fjellet for å hente hjem WRXen. Det ble begivenhetsrikt, men Forden er likevel den eneste bilen som kom seg helskinnet gjennom hele denne historien. (Foto: Privat)

Les også: En WRX holder følge med det meste

Dusjet i 98 oktan

En i utgangspunktet lang natt, ble med ett enda lengre.

Vi var trøtte, slitne, og dette gjorde ikke ting noe bedre. Vi tenkte en liten stund, før vi kom frem til at vi ringer til Viking, og hører hvor mye de skal ha for å komme med en kanne drivstoff til oss. Han svarte at han skulle ha fire tusen og noen hundre kroner for å komme med en kanne til oss.

Ble litt lettere frustrert, da dette så ut til å bli en dyrere tur enn ventet. Da kom vi til å tenke på at vi kanskje kunne se på Imprezaen, siden den ble fylt opp rett før vi dro, kunne vi kanskje snike ut noe drivstoff derfra. Til vårt utrolig hell, så vi under at det var en tappeskrue på bensintanken.

Kompisen min tok pipenøkkelen, og begynte å skrue løs tappebolten. Og her er det vel kanskje noen som innså hva vi gjorde galt. Bilen hadde stått lenge i ro, den hadde bare kjørt omtrent en halvtimes tid før vi dro ut i grøften, og det var iskaldt ute.

Les også: Stjal bensin fra politibil - skrøt av det på nettet

Vel, jeg skjærte til en trakt, og gjorde klar kannene, da jeg hørte et brøl fra kompisen min, om at jeg måtte komme og hjelpe. Da jeg kom springende til, og så ham innunder bilen, var han i tydelige smerter, da hadde åpnet skruen litt for mye, og fått bensin under trykk rett i både trynet, overkroppen, på alle klærne. Han måtte bare komme seg vekk derfra, så jeg hev meg under for å stoppe bensinspruten. Og nå var også tappeskruen borte...

Hjemme – og NESTEN i mål

Kompisen min fikk seg opp, fikk ordnet seg på et vis, og begynte å jobbe selv om han ikke så så veldig mye. Han fikk sendt meg kannene, vi fikk fylt de opp, og han tømte drivstoffet inn i tanken på Forden.

Vi kom ned til Ringebu, der de hadde åpent på bensinstasjonen der. Fikk fylt full tank, fikk vasket oss til en viss grad, og ikke minst - vi fikk VARMET oss. Nå var klokken begynt å bli morgen, så vi var trøtte, slitne, regelrett drittleie.

Del med Facebook-vennene dine!

Vi kom hjem igjen rundt 12.00 onsdagen. Ganske nøyaktig 24 timer ETTER at vi i utgangspunktet skulle dra, heldigvis uten noe tull på siste delen av turen. Godt å være hjemme. Det er ikke ofte at hjemme har sett SÅ bra ut.

WRXen på hengeren igjen, klar for den siste etappen til verkstedet i Førde. Da skulle man tro at det ikke kunne skje mer - men det ble den siste kjøreturen for Steffens Subaru Forester. (Foto: Privat)

Se video: Dette hadde ikke råkjøreren regnet med - forståelig nok

Vi parkerte tilhengeren med Imprezaen hjemme hos meg. Neste etappe ble ned til Førde, men dette skulle da skje lørdag 19. januar.

Slutt for Foresteren

Det er omtrent 12 mil dit. Hadde Imprezaen på tilhenger.Det er glatt ute, så man måtte kjøre forsiktig. Da jeg hadde kjørt en god stund, og begynt å nærme meg Førde, kom jeg nedover en skarp høyre-sving. Ligger i rundt 40-50. Da jeg nærmer meg svingen, kommer det en nyere Mondeo mot meg, og jeg tenker ikke så mye over saken. Vel, ihvertfall ikke før jeg ser mer av høyre-siden av Mondeoen enn fronten. Den fikk selvsagt sleng, og skled inn i fronten på Foresteren min.

Det endte med at begge bilene sine airbager løste ut, og begge bilene endte som totalvrak. Mondeoen fikk begge sine høyre dører trykt inn i kupeen, og jeg fikk fronten på Foresteren min most inn. Foresteren ble rammeskjev, alle dører og luker gikk ikke an å lukke på normalt vis, da det ble lakk mot lakk. I senere tid fikk jeg også vite at hengeren fikk store skader.

Les også: Den var en trofast tjener - nå er den spiker

Nå er Imprezaen min fremdeles på verksted. Vi har fått forsikringspenger, har kjøpt enda en Impreza, men WRX'n min venter fremdeles på deler. Foresteren blir desverre spiker, noe jeg syntes var veldig trist. Denne bilen har fulgt familien i flere år, så har mange gode minner med denne.

Veldig dyrt – men verdt det

Denne turen ble veldig, veldig dyr, men ville ikke vært turen til Hedmark foruten likevel. Jeg og kompisen min har også fått noen frostskader som vi må leve med resten av livet, men det er minner. Og ikke minst en GOD historie å fortelle videre!

Der og da var dette bare slitsomt... Men nå? Nå ler vi av det. Og jeg GLEDER meg til neste år - Ferdinand Ice Festival 2014 blir FORHÅPENTLIGVIS rimeligere enn FIF 2013!

Vil du også være med i konkurransen? Send e-post med en begrunnelse og bilde av bilen din til redaksjonen@broom.no.

Del med Facebook-vennene dine!

Se video: Denne superbil-kjøringen lukter det svidd av!