Audin Hetland er forsker og stipendiat i psykologi. Nå leser han ansiktsutrykkene til skikjørere for å finne motivasjonskilden deres. (Foto: Anders Mildestveit / TV 2)
Audin Hetland er forsker og stipendiat i psykologi. Nå leser han ansiktsutrykkene til skikjørere for å finne motivasjonskilden deres. (Foto: Anders Mildestveit / TV 2)

Hva driver folk til ekstremsport?

Audun Hetland er stipendiat i psykologi og forsker. Nå leser han ansiktsuttrykkene til skikjørere for å finne motivasjonskilden deres.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av: Egil Pettersen

I fjor ble Hetland kåret til landets beste forskningsformidler. Prisen fikk han for måten han presenterte og kommuniserte sin forskning på ekstremsportutøvere

Den gang forsket han på basehoppere. Nå bruker han toppturentusiaster i Tromsø som forskningsobjekter. Hva får dem til å søke de mest ekstreme topper på ski? Hetland jakter på selve motivasjonskilden.

Hva driver folk?

– Vi lurer på hva som driver folk. Skikjøring er ofte, mens det står på, under gjennomsnittlig kjekt. Likevel, når du stopper opp og ser på det i ettertid, så er det ofte langt over gjennomsnittet, forklarer han.

Blant motivasjonskildene nevner Hetland mestringsfølelse, glede, opplevelser og minner fra turen.

– Det er akkurat den dynamikken vi må forstå mer av for å skjønne. Hva er egentlig denne motivasjonen? Hva er denne drivkraften? spør han.

Hetland håper å finne svaret gjennom å tolke ansiktsuttrykkene til godt motiverte og dyktige skiløpere.

Metoden er ikke prøvd før. Et kamera monteres på hjelmen og bildene blir senere tolket av et dataprogram som kan lese følelser og opplevelser i ansiktene våre.

(Artikkelen fortsetter)

Slik filmer Audun Hetland ansiktsuttrykket mens de kjører nedover fjellet. Etterpå analyserer et dataprogram reaksjonene.

450 målepunkt i ansiktet

– Jeg tror det er 450 målepunkt, og så måler programmet avstanden mellom punktene. Dette er en måte å ta tak i denne opplevelsen mens den pågår, men det er også det som er den store utfordringen. Når de er ferdige, sier alle at det var kjempeflott, sier Hetland.

På Universitetet i Tromsø brukes han også i interne prosesser. Ledelsen tror at hans kunnskap om motivasjon kan løfte hele campus. Hans viktigste budskap her er at alle mål blir individuelt forankret. Slik vil den enkelte lettere ta ansvar for dem.

– Hvis du får tredd disse målene ned over hodet så er det ikke dine mål lenger. Når det ikke er dine, da er det vanskelig å påvirke dem, og da forsvinner ofte engasjementet, utdyper han.

(Artikkelen fortsetter)

DISKUTERER: Skientusiastene diskuterer hvilket fjell de skal bestige denne dagen. (Foto: Anders Mildestveit / TV 2)

Enighet i gruppen er viktig

Motivasjon handler også om trygghet. Under dagens topptur er skredfaren på nivå tre. Dette blir diskutert i gruppen. Audun lærer videre kunnskapen han selv har fått fra andre.

– De dyktigste skikjørerne, de som er virkelig flinke, er kanskje de som er mest reflekterte - og flinkest til å si «nei, der oppe er det skummelt, så der skal man ikke dra».

Slik motiverer man. Det ble det sikreste valget denne gangen, Tverrfjellet. Dette fjellet er også et nytt bekjentskap for de fleste i gruppen. En utfordring selv for skikjørere som helst jakter de mest ekstreme toppene.

Se innslaget her: (Artikkelen fortsetter)

Ser på det ekstreme

– De som driver med ting de kan sette egne mål for flytter stadig grenser og holder på lenger. De blir også flinkere og flinkere. Hvis du ikke får lov til å utfordre deg selv blir livet fort ganske kjedelig.

At Audun Hetland bruker skikjørere for å forske på motivasjon er ikke tilfeldig. Og dersom han finner ut hva som får dem til topps og ned igjen, så er det kunnskap som kan løfte oss alle.

– Når det kommer til folk som står på ski, så er drivkraften veldig tydelig. Da kan vi se på det mer ekstreme, for å kunne si noe om det normale. Da kan vi lære noe der. Slik at andre kan få lov til å være motiverte, sier han. 

Endelig har de nådd toppen og kan nyte utsikten, før det bærer nedover fjellet i voldsom fart. (Foto: Anders Mildestveit / TV 2)