Norsk forsker Hans Blom, mener kreftfaren i chips enkelt kunne vært redusert.
Norsk forsker Hans Blom, mener kreftfaren i chips enkelt kunne vært redusert.

– Chipsindustrien sitter på en bombe

Norsk forsker mener kreftfaren i potetgull enkelt kunne vært redusert.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Elleve år etter at det helsefarlige stoffet akrylamid ble påvist i en rekke matvarer viser nasjonale målinger ingen tegn til lavere nivåer.

Chips- og pommes frites er blant verstingene, men selv om en norskutviklet metode kan fjerne opptil nitti prosent av akrylamidinnholdet i slike potetprodukter, har ingen produsenter tatt den i bruk.

– Du kan jo si at industrien sitter jo på en liten bombe, da. Fordi dette her kan jo se ut som de handler litt i likhet med tobakksindustrien, at man ikke gjør noe, sier Hans Blom, som har ledet utviklingen av metoden.

Se video øverst!

Les også: Norsk forskning kan gi sunnere chips

Dannes naturlig under steking

Akrylamid er et stoff som dannes naturlig i stivelsesrike produkter ved varmebehandling over 120 grader. Den norske metoden, som er utviklet i miljøet rundt Nofima (tidligere Matforsk) på Ås, går i enkelhet ut på å fjerne sukker og redusere aminosyre på overflaten av produktene. Dette gjøres i et raskt bad før stekeprosessen starter og fører altså til at langt mindre akrylamid dannes.

Hans Blom som har utviklet metoden mener dette er en rimelig prosess som kan redde liv. Likevel er ikke industrien villig til å ta den i bruk frivillig, i følge Blom. Derfor etterlyser han pålegg om maksverdier fra myndighetene.

– Et direkte budskap til Mattilsynet i Europa og USA, det er at man får på plass en risikovurdering. Og så må man kunne sette grenser i forhold til det, sier Blom.

30 tilfeller av tarmkreft årlig

Nyere forskning har bekreftet farene ved inntak av akrylamid gjennom mat. Folkehelseinstituttet (FHI) anslår at dette årlig forårsaker rundt 30 tilfeller av tarmkreft.

– Vi vet at det kreftfremkallende, vi vet at det kan påvirke reproduksjon, og vi vet at de høyeste konsentrasjonene kan føre til noen former for lammelser, nevropatier, og det vi er usikre på er hvor mye som skal til for å gi disse helseeffektene, sier Gunnar Brunborg, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.

Les også: To-ukers ferie ble til seks timer på Filippinene

Mattilsynet: – Det går for sakte

Det er Mattilsynet som har ansvaret for matsikkerheten vår. Seksjonssjef Atle Wold opplyser at de samarbeider med bransjen for å redusere problemet, men han erkjenner at arbeidet går for sakte.

– Nivåene er fremdeles uakseptabelt høye på enkelte matvaregrupper, og det må reduseres betydelig, sier Wold.

Han mener at problemet må løses på overnasjonalt nivå, og at Mattilsynet er helt avhengig av mer kunnskap før det iverksettes eventuelle tiltak.

– Når man vet at helsefaren er der, og så videre, hadde det ikke vært naturlig å innføre maksverdier tidligere, i stedet for å vente på mer kunnskap?

– Jo, men maksverdier er et inngripende tiltak. Det dreier seg om svært mange matvarer i vårt kosthold. Og et alternativt tiltak er jo å gi kostholdsråd, sier Wold.

Les også: Hygienesjokk: McDonald's-bord mer møkkete enn deres eget kundetoalett

– Sliter med å knekke koden

Bransjen hevder de tar problemet med akrylamid på alvor, og at det er gjort en rekke tiltak.

– Hvorfor er det da fortsatt like mye akrylamid i maten, slik målingene fra Mattilsynet viser?

– Vi erkjenner at vi ikke har kommet langt nok, men vi har ikke klart å knekke koden for å få bort all akrylamiden, sier Roald Gulbrandsen som er direktør i NHO mat og drikke.

– Men det finnes jo en metode som kan fjerne 90 prodent av innholdet, hvorfor bruker dere ikke den?

– Metoden er testet, og vi har fått positive resultater når det gjelder pommes frites. Men når det gjelder chips har vi ikke lykkes foreløpig.

– Så du sier at denne metoden virker, men dere vil ikke bruke den?

– Når det gjelder chips er vi er nødt til å være sikre på at metoden fungerer i en industriell sammenheng.