Når fotoboksen plutselig står der   da er det ikke dumt å vite hva fartsgrensen egentlig er! (Foto: Scanpix)
Når fotoboksen plutselig står der da er det ikke dumt å vite hva fartsgrensen egentlig er! (Foto: Scanpix)

7 av 10 lurer på hva fartsgrensen egentlig er

Men det er faktisk utrolig enkelt.

Hender det at du sitter og kjører og plutselig blir usikker på hva fartsgrensen egentlig er?

Ja, da er du absolutt ikke alene. 12 prosent sier at de ofte lurer på hva fartsgrensen er der de kjører. Mens 68 prosent sier at de av og til er usikre på hva som er lovlig fart, viser en spørreundersøkelse YouGov har gjort for If Skadeforsikring.

Del med Facebook-vennene dine

Godt skiltet

– Her er nok mange som kjenner seg igjen. Vi bilister følger nok ikke godt nok med i det som skjer i trafikken. Skilting av farten er forholdsvis god langs norske veier, samtidig som det finnes mange elektroniske hjelpemidler som oppgir hva som er lovlig fart, sier ass. informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring, i en pressemelding.

– Dette har nok til syvende og sist med konsentrasjon å gjøre, sier Vennesland.

LES OGSÅ: Vil ha påbud om cruise control i alle biler

Enkel regel

Et par kilometer for høy fart kan i verste fall være svært utslagsgivende. Når gjennomsnittsfarten øker med fem prosent, for eksempel fra 80 til 84 kilometer i timen på en 80-vei, øker nemlig risikoen for personskadeulykke med ti prosent og risikoen for å bli drept med 25 prosent, ifølge Statens vegvesen.

Menn er mest sikre på farten, ifølge seg selv. 24 prosent av dem sier de aldri lurer på hva fartsgrensen er, mot 16 prosent av kvinnene.

Problemstillingen er ikke ukjent for Statens vegvesen.

– Man lærte reglene da man tok førerkort, men så går det i glemmeboka. Det er så enkelt som at farten på norske veier er enten 50 eller 80 kilometer i timen. Alt annet er unntak og skiltes spesielt, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.

LES OGSÅ: Vi lærte ikke av svenske-tabben – gjorde det samme

50 eller 80

Den generelle fartsgrensen utenfor tettbygd strøk er 80, innenfor er den 50.

– Hvis du er på en landevei og ikke ser et fartsskilt etter at det har gått en kilometer, kan du anta at lovlig fart der er 80 kilometer i timen. 30-, 40-, 60- og 70-soner skal derimot skiltes hver halve kilometer, sier Ranes.

En del fartsgrenser er også tidsbegrenset. Veier forbi skoler, idrettshaller og veiarbeid kan ha fartsgrenseskilt med underskilt som angir for hvilken tidsperiode på døgnet fartsgrensen gjelder. All arbeidsvarsling har dessuten fartsskilt med gul bunn.

Ikke til politiet

– Det er en ganske krevende jobb å gjøre folk mer bevisst på fartsgrenser. Å sette opp ekstra mange skilt, gir ikke nødvendigvis tilleggsinformasjon. Det kan rett og slett bli for mange skilt å følge med på. I tillegg til investeringskostnadene, er slitasjen på veiskilt dessuten stor og vedlikeholdskostnadene tilsvarende, sier Ranes.

Men hvis man er i tvil om farten og blir tatt i kontroll, blir tvilen sjelden meldt videre til lovens lange arm.

– Det er ytterst sjelden vi er borti saker der fartsovertrederne skylder på dårlig skilting eller at de ikke visste hva farten var, sier Runar Karlsen, sjef for Utrykningspolitiet.

I den samme undersøkelsen fra If Skadeforsikring svarer seks av ti bilførere at de som regel ligger ti kilometer over fartsgrensen. Sju prosent innrømmer at de ofte ligger 20 kilometer over også.

Skoene var for tunge ... Den falt ikke UP for!