Hilde Holdhus, uten lue, men med varm jakke. (Foto: TV 2)
Hilde Holdhus, uten lue, men med varm jakke. (Foto: TV 2)

En myte at vi fryser mest på hodet

– Man kan muligens bli syk av å gå ut med vått hår, men at man taper mest varme gjennom hodet er en myte, sier Storm-meteorolog Hilde Holdhus etter å ha lest en artikkel på storm.no.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Artikkelen om at det er farlig å gå ut med vått hår fikk Storm-meteorolog Hilde Holdhus til å stoppe opp.

Les: Er det farlig å gå ut med vått hår?

– Jeg er opptatt av å finne ut om ting vi går rundt og tror på virkelig stemmer, forteller hun. Og husket at jeg en gang for lenge siden har lest en artikkel om akkurat dette.

Hilde googlet litt, fant artikkelen, og sendte lenken i epost der hun skrev:

– Man kan muligens bli syk av å gå ut med vått hår, men at man taper mest varme gjennom hodet er en myte. Den er det jo greit å slå hull på.

US Army

Saken Hilde leste sto i avisen The Guardian i 2008.

Avisen fortalte at de amerikanske forskerne Rachel Vreeman og Aaron Carroll hadde funnet kilden til det som får mødre til å insistere på tørt hår og lue om vinteren.

Det danske forsvaret gjør sitt ytterste for at gardesoldatene ikke skal fryse på hodet... (Foto: Colourbox)
– Myten kommer fra et militært forsøk på 50-tallet der soldater ble kledt i overlevingsdrakter for arktiske forhold, men uten noe på hodet, skriver forskerne i en artikkel i det medisinske tidsskriftet BMJ.

Det ble undersøkt hvor mye varme soldatene mistet, og siden hodet var bart var naturlig nok varmetapet størst derfra.

Det amerikanske forsøket konkludert med at 40-45 prosent av varmen forsvinner ut gjennom hodet, noe som fortsatt var med i US Army Survival Manual i 1970.

– Dersom dette stemmer, vil du bli like kald uten bukser som uten lue, skrev Vreeman og Carroll. Men sånn er det jo ikke.

Nyere forsøk viser at du mister like mye varme over alt på kroppen, det er ikke noe spesielt med hodet.

Siden hodet utgjør rundt ti prosent av kroppens overflate, mister du ti prosent av varmen derfra.

Vått er kaldt

Som Hilde påpeker betyr ikke dette at det er helt ufarlig å gå ut i kulden med vått hår. Det krever varme å fordampe vann, og er håret vått blir du derfor ekstra kald på hodet.

Så du må altså fortsatt høre på mor!

Du bør også ha med deg ekstra klær i sekken på lange skiturer, slik at du kan skifte svett og vått med tørt og godt når du skal ha deg en lang pause.

Les: Derfor er ull best i kulden

Flere myter

I artikkelen sin i BMJ fra 2008 slår Rachel Vreeman og Aaron Carroll hull på flere medisinske myter.

Barn blir ikke hyperaktive av å få i seg mye sukker. Selv ikke studier av barn med ADHD, eller barn som foreldrene mente var spesielt følsomme for sukker, viser det.

Julestjerner er ikke giftige. (Foto: Wikimedia Commons)
Det er «vel kjent» at det er flest selvmord når det er som mørkest og kaldest om vinteren. Spesielt i julen, når mange sitter ensomme alene. Men det stemmer ikke. Det er tvert imot flest selvmord om sommeren.

Planten julestjerne er ikke giftig slik mange tror. Selv barn som har fått i seg store mengder av planten har ikke tatt skade av det.

Det stemmer ikke at du blir fet av å spise om natten. Denne myten stammer fra en svensk undersøkelse av 83 sterkt overvektige kvinner, og 94 med normal vekt.

De overvektige spiste mer om ettermiddagen, kvelden og natten enn den andre gruppen. Dette ble misoppfattet, og forestillingen om den fetende nattmaten spredde seg. Men det er altså en myte.

Det finnes bare en ting som hjelper mot fyllesyke. (Foto: Illustrasjon / colourbox)
– Folk legger på seg fordi de får i seg flere kalorier enn de forbrenner, skriver Vreeman og Carroll. De overvektige damene spiste ikke bare om natten, de spiste flere måltider og fikk i seg flere kalorier enn de normalvektige.

Nei, det finnes ingen kur mot fyllesyke. Verken hodepinetabletter, kaffe, bananer, artisjokker, vann eller andre ting gjør dagen derpå lettere. Noen vidundermidler kan tvert imot være farlige.

– Den mest effektive måten å unngå fyllesyke på er å drikke moderat, eller ikke i det hele tatt, skriver Vreeman og Carroll.

Enda flere myter

Artikkelen som slår hull på mytene over er den andre Rachel Vreeman og Aaron Carroll har skrevet om samme tema.

Den første sto i BMJ i 2007, og tar for seg disse medisinske mytene:

Det er farlig å drikke veldig mye vann. (Foto: Colourbox)
I mange år «har alle visst» at man bør drikke minst åtte glass vann om dagen. Det er bare tull, det er tvert imot farlig å drikke altfor mye vann.

Myten stammer fra en helseanbefaling utgitt i 1945, der det står at du bør få i deg 2,5 liter vann for dagen.

Men det står også at du får i deg det meste av dette gjennom det du spiser. Den siste setningen er blitt borte på veien, og myten om de åtte glassene ble skapt.

I over hundre år har folk fleste trodd at vi bare bruker ti prosent av hjernen vår. Sludder det også.

Selv små hjerneskader svekker oss på en eller annen måte. Moderne undersøkelsesmetoder viser at hele hjernen er aktiv, forskerne har ikke funnet en eneste nervecelle som ikke er i funksjon.

Alle nordmenn kjenner til Olav den hellige. Vikingekongen som kristnet Norge, og døde under slaget på Stiklestad i 1030. Historien forteller at han ble gravd opp igjen etter et år. Da var kroppens hans fortsatt intakt, og hår, negler og skjegg hadde grodd.

Olav den hellige dør på Stiklestad. (Foto: Peter Nicolai Arbo)
Det finnes mange tilsvarende historier, Vreeman og Carroll har forklaringen.

– Etter at vi dør tørker kroppen inn, og huden rundt fingernegler og hår trekker seg sammen, skriver de.

Det ser altså ut som om neglene er lenger og at skjeggstubbene stritter, men det er altså bare en illusjon.

Du får ikke mer hår på leggene av å barbere det bort. (Foto: Colourbox)
Forestillingen om at håret blir striere dersom du barberer det vekk er også en myte. Du tar bare bort den døde delen av håret, og påvirker ikke den levende.

– Men barbert hår er skåret tvers av, og mangler den slitte spissen som ubarbert hår har, skriver Vreeman og Carroll. Det virker derfor grovere.

Du ødelegger ikke øynene av å lese i dårlig lys. Jo da, lite lys gjør det vanskeligere å fokusere, og gjør at du blinker sjeldnere. Men det å ha trøtte og tørre øyne er ikke farlig, og skader ikke synet.

Les også: Derfor fryser jentene

Vet du om flere «sannheter» som bør sjekkes grundigere? Tips oss på facebooksiden til storm.no!