Snøen gjør at de 150 kiloene med utstyr kan trekkes ned deler av uren. (Foto: Privat)
Snøen gjør at de 150 kiloene med utstyr kan trekkes ned deler av uren. (Foto: Privat)

– Deilig å sette seg ned på bakken

Tormod Granheim er vel nede etter å ha klatret ruten med det merkelige navnet «Suser gjennom Harryland» i Trollveggen.

Tormod Granheim, Andrew Kirkpatrick og Aleksander Gamme nådde opp til Trollryggen lørdag.

De brukte to uker på den 600 meter høye fjellveggen, som flere steder heller utover.

Klikk i listen til høyre for å lese sakene vi har skrevet om klatrerne tidligere.

Dombås

Mandag firte de seg ned til uren.

Andrew og Tormod under en pause på vei fra Åndalsnes til Oslo onsdag. (Foto: Privat)
Andrew og Tormod under en pause på vei fra Åndalsnes til Oslo onsdag. (Foto: Privat)
– Det var deilig å sette seg ned på bakken, sier Tormod.

To lokale kompiser hjalp dem å slepe og bære sekkene med 150 kilo utstyr ned uren og til veien.

Da vi pratet med Tormod onsdag formiddag satt han i bilen på Dombås sammen med Andrew. De tre ble invitert til å holde spontanforedrag på et fjelltreff i Åndalsnes, og ble en dag ekstra.

– Det ble en spesiell opplevelse for Aleksander og meg, smiler han. Minst halvparten av de 80 i salen var mye bedre klatrere enn oss, vi er jo nybegynnere.

Vanskeligst?

Bjarte Bø. (Foto: Privat)
Bjarte Bø. (Foto: Privat)
Ruten med det merkelige navnet «Suser gjennom Harryland» er vanskelig, men den vanskeligste i Trollveggen?

Bjarte Bø har klatret i Romsdalen i 20 år, og skrevet klatreføreren for området.

– De har gjennomført en flott prestasjon, sier han, men ruten er ikke blant de vanskeligste. Om vinteren er den lettest, fordi den er såpass bratt at det ikke er snø og is av betydning.

Loddrette fjellvegger klassifiseres fra A0 til A6 etter det som kalles New Wave systemet.

Bildet er tatt i måneskinn natt til 26. januar. Den hvite firkanten som er forstørret opp viser teltet lyse oppe i fjellsiden. Ruten går rett opp fjellveggen og til ryggen som fortsetter mot høyre. (Foto: Dag Terje Alnes)
Bildet er tatt i måneskinn natt til 26. januar. Den hvite firkanten som er forstørret opp viser teltet lyse oppe i fjellsiden. Ruten går rett opp fjellveggen og til ryggen som fortsetter mot høyre. (Foto: Dag Terje Alnes)
A6 finnes bare på papiret, A5 er ruter der det ikke finnes sikringer du virkelig kan stole på. A2 til A4 kan bare klatres med tekniske hjelpemidler som bolter, kiler og taustiger.

– «Suser gjennom Harryland» er klassifisert som A3, sier Tormod.

Tormod godtar at det finnes tøffere ruter i Trollveggen, Bø kjenner dette området bedre enn noen. Men at ruten er enkel vinterstid er han ikke med på.

– Vi var ekstremt heldige som hadde lite vind og oppholdsvær, men det er skikkelig slitsomt å klatre når det er 15 minus, sier han.

I tillegg er dagene korte.

– Vi har bare noen timer å klatre på før mørket kommer, og har hengt i veggen mye lenger enn man gjør om sommeren.

Første eller andre?

Veggen er nordvendt, så de tre klatret i skyggen hele tiden. (Foto: Privat)
Veggen er nordvendt, så de tre klatret i skyggen hele tiden. (Foto: Privat)
Tormod, Andrew og Aleksander er de første som har klatret «Suser gjennom Harryland» om vinteren. Men de er ikke de første som har klatret den i snø og kulde.

– Trym Sæland, Sigurd Backe, Sigurd Felde og Rolf Bae klatret den i 2007, forteller Bø.

De startet 15 mars, og var oppe ti dager etter.

– Det var full vinter på den tida det året, atskillig verre forhold enn det de hadde i år, sier Bø.

Tormod kjenner godt denne turen.

– Magasinet Alpinist fortalte om den i 2007, sier han. Men som de skriver regnes ikke slutten av mars som en del av vintersesongen. Dagene er for lange.

Vi har fulgt Tormod Granheim på vei oppover Trollveggen. Her kan du lese de tidligere rapportene:

- 28. januar: Suksess i Trollveggen
- 25. januar: Trollveggen er ikke bratt nok
- 23. januar: Vannrasjonering i Trollveggen
- 21. januar: Klatrer på skift opp Trollveggen
- 18. januar: Klatrer Trollveggen i 15 minus