Tormod Granheim tar bilde av seg selv oppe i Trollveggen. Stein Lindseth Olsen har fanget det hele med minihelikopter. (Foto: Stein Lindseth Olsen / Tormod Granheim)
Tormod Granheim tar bilde av seg selv oppe i Trollveggen. Stein Lindseth Olsen har fanget det hele med minihelikopter. (Foto: Stein Lindseth Olsen / Tormod Granheim)

Trollveggen er ikke bratt nok

– Først var det en plan, så ble det en drøm, og nå innser vi at det ikke går, sier Tormod Granheim. Den øverste delen av Trollveggen er ikke bratt nok til at klatrene kommer seg helt til topps.

Tormod Granheim, Andrew Kirkpatrick og Aleksander Gamme klatrer seg stadig lenger opp i Trollveggen.

– Torsdag hadde vi skikkelig fin oppdrift, forteller Tormod fredag formiddag.

Klikk i listen til høyre for å lese sakene vi har skrevet om klatrerne tidligere.

Ikke til topps, men suksess

Det er flott utsikt fra leiren. (Foto: Privat)
Det er flott utsikt fra leiren. (Foto: Privat)
Fra basen ti taulengder og 450 meter oppe i veggen, fikk de festet tre taulengder til. Torsdag mangler det bare fem taulengder opp til enden av ruten med det merkelige navnet «Suser gjennom Harryland».

Alle som har klatret denne ruten tidligere har firt seg ned igjen fra veggen. Tormod ville fortsette fra enden av ruten og videre helt til topps.

Frokosten er inntatt, og Aleksander Gamme (foran) og Andrew Kirkpatrick går i gang med å legge tau. (Foto: Privat)
Frokosten er inntatt, og Aleksander Gamme (foran) og Andrew Kirkpatrick går i gang med å legge tau. (Foto: Privat)
– Først var det en plan, så ble det en drøm, og nå innser vi at det ikke går, sier han.

Så langt har de klatret rett opp en fjellside som mye av veien har lent seg utover. Fra enden av ruten og til topps er det mye slakere.

– Det er faktisk problemet, sier Tormod. Den øverste delen er såpass slak at det samler seg is og snø, og for å klatre der trenger vi utstyr som vi ikke har med oss.

Turen er uansett en suksess. De tre er i ferd med å lykkes med den første vinterbestigningen av den hardeste ruten i Trollveggen.

Søndag?

De lar basen bli værende ved taulengde ti, og gjør sluttstøtet derfra.

Går det like raskt oppover fredag, lørdag og søndag, tror Tormod at de når enden av «Suser gjennom Harryland» på søndag.

Stein Lindseth Olsen fløy et fjernstyrt helikopter opp fra bunnen av fjellsiden torsdag. Du ser så vidt det oransje og grå teltet nederst, og to av klatrerne øverst, den ene over den andre. (Foto: Stein Lindseth Olsen)
Stein Lindseth Olsen fløy et fjernstyrt helikopter opp fra bunnen av fjellsiden torsdag. Du ser så vidt det oransje og grå teltet nederst, og to av klatrerne øverst, den ene over den andre. (Foto: Stein Lindseth Olsen)
– Ned igjen bruker vi en dag.

Klatrerne har med alle tau og utstyr ellers ned. Bare boltene blir igjen i fjellet.

– Vi knyter utstyret på oss, sånn 50 kilo på hver, og firer oss ned, forteller Tormod.

Dårlig fjell

De klatret over små områder med dårlig fjell torsdag, og med brukbare værmeldinger er det bare mer løst fjell og områder med is som kan forsinke dem.

– Du hører med en gang at fjellet ikke er prima, forteller Tormod. Lyden når vi dunker inn boltene er skikkelig skummel.

Livsfarlig

Det er 350 meter ned, men høyden bekymrer ikke Tormod.

– Å fyre opp primusen er det farligste vi driver med, forteller han.

I det lille teltet  lages det mat, spises, hviles og soves. (Foto: Privat)
I det lille teltet lages det mat, spises, hviles og soves. (Foto: Privat)
Den brenner bensin. Både fordi gass er vrient i kulden, og fordi bensin er lettest i forhold til energimengden.

– Inne i teltet er det mindre plass en på to liggeunderlag ved siden av hverandre, sier Tormod. Der har vi både utstyr og primus.

En skvett bensin sølt på feil sted kan bety katastrofe.

Kulden er likevel det som plager klatrerne mest.

Svetter

– Det er noen skikkelig merkelige bolter her oppe på 14. taulengde, skriver Tormod. Denne er nok bedre å spise enn som sikring. (Foto: Privat)
– Det er noen skikkelig merkelige bolter her oppe på 14. taulengde, skriver Tormod. Denne er nok bedre å spise enn som sikring. (Foto: Privat)
Det har vært mellom 12 og 16 kuldegrader i Trollveggen hele den uken klatrerne har holdt på.

– Når vi er i ro er vi godt kledt mot kulden, sier Tormod. Men på vei oppover blir det fort veldig varmt og svett, og er du svett fryser du mye lettere.

De må heise med seg is til drikkevann, og sløser det ikke bort på vask.

– Inne i teltene lukter det en god blanding sure sokker og svett mannekropp nå, smiler Tormod.

Vi følger Tormod Granheim på vei oppover Trollveggen. Her kan du lese de tidligere rapportene:

- 23. januar: Vannrasjonering i Trollveggen
- 21. januar: Klatrer på skift opp Trollveggen
- 18. januar: Klatrer Trollveggen i 15 minus