Røde Kors-mannskaper leter med søkestenger under en øvelse i  Ørsta. Søkestenger stikkes ned i snøen, og er en anerkjent søkemetode  i motsetning til søkevinkler. (Foto: Tormod Eldholm / Røde Kors)
Røde Kors-mannskaper leter med søkestenger under en øvelse i Ørsta. Søkestenger stikkes ned i snøen, og er en anerkjent søkemetode i motsetning til søkevinkler. (Foto: Tormod Eldholm / Røde Kors)

Røde Kors sliter med å begrave ønskekvisten

– Det skal være klinkende klart at søkevinkler til bruk i søk i skred hører historien til, skriver Røde Kors. På grasrota lever troen fortsatt.

En artikkel i desembernummeret av Røde Kors-bladet Hjelpekorps har fått sterke reaksjoner.

Tidligere landsrådsleder Roald Sæterdal skriver om historien til Hjelpekorpset, og omtaler søkevinkler som et nyttig hjelpemiddel for å finne folk som er tatt av skred.

Samtidig er han skeptisk til elektronisk søkeutstyr.

Dette er avsnittene som har skapt debatt. (Foto: Hjelpekorps, desember 2012)

En søkevinkel er bøyd ståltråd stukket gjennom et hult håndtak, slik at den kan rotere fritt. De er en variant av ønskekvisten, og brukes på samme måte.

Artikkelen opprørte både skredeksperter og ledelsen i Forsvaret.

Les: – Røde Kors vrøvler om snøskred

Brukt av Forsvaret

På 70- og 80-tallet lærte Røde Kors Hjelpekorps medlemmene sine opp i bruk av søkevinkler. Metoden ble også brukt av Forsvaret, blant annet under redningsaksjonen etter skredulykken i Vassdalen i 1986.

Bruken ble kritisert av skredforskere ved NGI. Professor i teoretisk kjemi Rolf Manne ved Universitetet i Bergen reagerte også, og tok kontakt med Forsvaret.

Ikke nevnt

Skepsisen fra fagfolkene gjorde at Forsvaret testet metoden vitenskapelig i 1987, i samarbeid med NGI og Røde Kors.

– Resultatet var litt dårligere enn om vi skulle gravd på måfå, sier skredekspert Steinar Bakkehøi, som deltok fra NGIs side under forsøkene.

Søkevinkler er bøyd ståltråd som kan rotere fritt i to holdere.
Etter undersøkelsen fjernet Forsvaret umiddelbart søkevinklene fra leteutstyret sitt.

I artikkelen i Hjelpekorps nevner ikke Sæterdal resultatene av denne testen, men kritiserer professor Manne for å ha ødelagt for Røde Kors.

– Vi måtte rett og slett gi helt opp, skriver Sæterdal.

Her kan du lese hele artikkelen i Hjelpekorps, avsnittene om søkevinkler finner du på side 35

Begraves for godt

Den 9. januar kommenterte Røde Kors artikkelen til storm.no på nettstedet sitt. Albert Lunde, som er faglig leder i ressursgruppe skred, begraver søkevinklene for godt.

– Det skal være klinkende klart at søkevinkler til bruk i søk i skred hører historien til, det er useriøst, og Røde Kors Hjelpekorps forholder seg til vitenskapelige, veldokumenterte metoder i sitt arbeid for å søke etter savnede personer, sier han.

Her kan du lese artikkelen til Røde Kors

Tok affære

Dette sa visepresident Oddbjørn Røys i Røde Kors til Sunnmørsposten 23.desember 1995. (Foto: Sunnmørsposten)
Sentralstyret i Røde Kors vedtok å kutte ut søkevinklene også i 1987, men organisasjonen fortsatte likevel å bruke dem.

I 1991 skrev Røde Kors dette i veiledningen sin om snøskred:

Uheldigvis forelå det først i 1990 holdbar dokumentasjon for at naturlige søkemetoder lar seg bekrefte som naturvitenskapelig fenomen.

– Ved juletider i 1995 forsvarte visepresident Oddmund Røys i Røde Kors søkevinklene i et intervju med Sunnmørsposten, forteller professor Manne.

Røys mente professor Manne tøvet, og manglet kunnskap om søkevinkler. Folk som var trent kunne finne skredofre med vinklene.

– Sannsynligvis fikk dette president i Røde Kors, Astrid Nøkleby Heiberg, til å ta affære, sier Manne.

Dette er brevet som Røde Kors sendte ut i 1996.
Bare et par uker senere, den 8. januar 1996, sendte Heiberg ut et brev til blant andre Forsvaret. Der skriver hun at søkevinkler ikke skal brukes:

Søkevinkler er verken anbefalt eller godkjent som søkemiddel i skredulykker av Røde Kors. Det drives ikke opplæring i bruken av slike søkemidler i organisasjonens regi.

Her kan du lese hele brevet

På tross av brevet fra presidenten levde troen på søkevinkler videre nede i organisasjonen.

Troen lever fortsatt

I 1998 brukte Røde Kors søkevinkler da de lette etter en 18-åring som forsvant på Oppdal.

I innslaget fra TV 2 Nyhetene 6. mars 1998 demonstrerer Roger Gussiås, leder av Oppdal Røde Kors, hvordan søkevinklene fungerer. Artikkelen fortsetter nedenfor.

– Gutten ble funnet i 2010 utenfor det området det ble lett i tolv år tidligere, sier Manne.

Roger Gussiås, som også i dag leder Oppdal Røde Kors, har likevel fortsatt tro på søkevinkler.

– De fungerer jo, sier han.

Da vi snakket med Gussiås 11. januar hadde han ikke lest artikkelen fra 9. januar der Albert Lunde slår fast at Røde Kors ikke skal bruke søkevinkler. Men også etter at vi har fortalt ham om holdningen til Lunde sier Gussiås han at han vil bruke søkevinkler igjen.

– Jeg har gått på kurs der vi grov folk ned, og vi fant dem jo. De fungerer, sier han.

Overrasket

Albert Lunde (Foto: TV 2)
Albert Lunde i Røde Kors var hundre prosent sikker på at budskapet hans var forstått av hele organisasjonen, og er overrasket over svaret til Gussiås.

– Vi kan aldri utelukke at det ikke finnes en og annen Røde Kors-mann med søkevinkler i sekken, sier han. Røde Kors er en organisasjon med flere tusen frivillige medlemmer, og vi kan ikke gå inn i hodet på dem alle sammen.

Professor Manne er ikke overrasket.

– Jeg er helt sikker på at de som er faglig ansvarlige i Røde Kors gjør jobben sin. Usikkerheten er på grasrota.

Blir avvist

Lunde forsikrer at søkevinkler ikke vil bli brukt, uansett hva enkeltpersoner i hjelpekorpsene måtte mene.

– Kommer noen dragende med søkevinkler under en aksjon vil han bli kontant avvist av skadestedsleder.