Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden
Neida, det er ikke en hjemmebygget kit car, men et sjeldent eksemplar av en av 70-tallets klassiske bil-flopper. Faksimile: Finn.no
Neida, det er ikke en hjemmebygget kit car, men et sjeldent eksemplar av en av 70-tallets klassiske bil-flopper. Faksimile: Finn.no

Bricklin SV1: Dette var verdens sikreste sportsbil

Og nå er den en av de mest uvanlige...

Det er ikke så ofte man kommer over virkelige fremtidsbiler her i landet. Men det hjelper – ironisk nok – når de blir 30 år gamle, og mulige å registrere med humane veteranavgifter.

En virkelig tungvekter i den kategorien er denne bilen, som nylig dukket opp på Finn.no. En bil vi sjelden ser, annet enn i noen svært synlige statistroller i amerikanske filmer fra 1970-tallet. Ikke leser vi om den i blader heller, og selv i statene er det sjelden man ser noen til salgs.

Les også: Preston Tuckers sikkerhetsbil endte på samme måte

"Selvsagt" finnes det en i Norge

Men som så mange ganger før viser det seg altså at det finnes en i Norge. Kanskje flere også – men denne Bricklin SV1 av 1975-årgang kan du altså bli den nye eieren av, dersom du legger 200.000 kroner på bordet.

Sikkerhetstanken var altgjennomgripende i Malcolm Bricklins sportsbil. Denne fargen - "safety orange" - var en av totalt fem "sikkerhetsfarger" man kunne velge, og strengt tatt den eneste som syntes spesielt godt sammen med den grønne. (Foto: Finn.no)

Da får du en svært futuristisk utseende, toseters sportsbil som dog ikke gjør noe forsøk på å skjule sitt 70-tallsopphav med turbinfelger og knall oransje lakk. For oss som var barn nettopp i det tiåret minner bilen sterkt om en hel rekke lekebiler av generell ”fremtids-type”, for denne lave kileformen og måkevingedørene var nærmest opplest og vedtatt som utseendet alle biler ville ha rundt 1990.

Se annonsen her:

Fremtiden valgte en annen vei

Nå ble det jo ikke akkurat slik. Virkeligheten tok en annen vei, og det kan forklare hvorfor du kanskje aldri har hørt om Bricklin, heller. For dette er ikke noen garasjeprodusert bil i fem eksemplarer, i regi av en gal mann med akkurat nok penger til å bygge så mange biler:

Bricklin var tvert imot høyst alvorlig ment, og produksjonen ”profesjonell” nok til å bringe 2.906 biler til verden i løpet av tre år.

Den første årsproduksjonen hadde motor og girkasse fra AMC. Etter 29. desember 1974 byttet man til det som er kjent som årsmodell 1975, med Fords Windsor-V8 og kun automatkasser, som i denne norske bilen. (Foto: Finn.no)

Malcolm Bricklin het mannen som sto bak bilen. Han hadde gjort en formue på blant annet å etablere import og salg av Subaru i Nord-Amerika, og var altså bil-visjonær nok til å satse en del av dette på en bil etter egne ideer.

Les også: Disse Jeep-konseptene var langt forut for sin tid i 1970

Bricklin skulle være verdens sikreste sportsbil, hvilket også inspirerte modellnavnet SV1 – ”safety vehicle number one”. Det gjennomfargede, polyesterforsterkede glassfiberkarosseriet inneholdt også et kraftig veltebur og noen av bilindustriens tidligste sidekollisjons-beskyttere, som sammen med andre forsterkninger også spiste opp mye av vektbesparelsen.

Sikker - men ikke bensingjerrig

Summen av alt dette ble at bilen ble ganske tung, og ikke på langt nær så bensinøkonomisk som man hadde håpet. Dermed forsvant også ett av salgsargumentene som man virkelig hadde hatt bruk for, da bilen debuterte i etterdønningene etter oljekrisen i 1974.

Måkevingedører var det eneste gangbare på en fremtidsrettet bil på tidlig 1970-tall. På Bricklin gikk de dessuten automatisk både opp og igjen, drevet av en luftkompressor som også hadde uttak til å pumpe opp hjulene ved behov. (Foto: Finn.no)

Malcolm Bricklin hadde penger, men lite erfaring med bilproduksjon. Og dermed ble heller ikke prosessen ved fabrikken i Canada den mest strømlinjeformede, og bilene tok lenger tid og ble dyrere å produsere enn beregnet. Dermed ble det heller ingen økonomisk suksess, selv om han hadde midler til å holde det gående en stund.

Del med Facebook-vennene dine!

For til å være et helt nytt bilmerke solgte Bricklin SV1 ikke så aller verst til å begynne med – og hadde man klart å vri opp produksjonstakten samtidig som man overvant noen ”issues” med vekt, varmgang-problemer og ikke imponerende bensinforbruk kunne fremtiden muligens blitt annerledes.

Fra AMC- til Ford-motor

Da produksjonen startet satt det en 360 kubikktommers V8 fra AMC under panseret, og også andre ting som dashboard-designet var tydelig AMC-inspirert. AMC leverte også en rekke andre tekniske komponenter til Bricklin.

Uavhengig av utvendig farge ble samtlige Briclin - med unntak av to prototyper - levert med brunt interiør. Variasjonene gjennom produksjonen var minimale, kun de aller siste 1975- og 1976-modellene hadde minimalt avvikende setetrekk uten knappstopping. (Foto: Finn.no)

”Sikkerhets-sportsbilen” SV1 kunne til å begynne med også leveres med manuell girkasse som et alternativ til automat, noe drøyt 150 kjøpere krysset av for.

Les også: En SV1 sto på "stjele-lista" i "Gone in 60 seconds"

Etter at de 772 1974-modellene var ferdig bygget et par dager før nyttår 1975, svitsjet man over til Fords 351 kubikktommers Windsor-V8 med automatkasse i stedet. Denne motoren satt i de 2.100 offisielle 1975-modellene som ble bygget frem til Bricklin ble slått konkurs i september 1975, og de 34 påbegynte bilene som ble ferdigstilt av konkursboet i 1976.

Mange ble brukt opp

Mot slutten forsto de fleste hvilken vei det gikk, og andrehåndsverdien på Bricklin-bilene sank fort – ingen ville bli sittende med en forholdsvis ny og kostbar, sær sportsbil der produsenten ikke lenger fantes. Det, samt det faktum at bilene gikk ganske bra, gjorde at mange ble kjørt hardt og brukt opp allerede tidlig på 1980-tallet.

Amerikanske myndigheter krevde fra 1973 og 1974 støtfangere som kunne tåle sammenstøt i minst 5 miles per hour, eller 8 kmt, uten synlige skader for å få slutt på alle de små forsikringsskadene. Det tok noen år før industrien klarte å "maskere bort" de nye, store støtfangerne - men på sikkerhetsbilen Bricklin SV1 gjorde man ikke engang noe forsøk... (Foto: Finn.no)

Flere steder på nettet finner vi historier om at den solide konstruksjonen reddet eierne når de til slutt ladet litt for hardt, og ufrivillig testet ut sikkerhetskonstruksjonen som var Malcolm Bricklins hovedtanke med bilen.

Del med Facebook-vennene dine!

Ifølge kilder på nettet skal det ikke finnes mer enn maksimalt 1.500 biler igjen i dag. Det er dermed små sjanser for at du vil møte på maken i trafikken dersom du slår til på denne sjeldenheten i Sande i Vestfold – en bil som dessuten vil synes godt med sin ”safety orange” farge...

Les også: H. B. Halicki - han ga oss 70-tallets sprøeste bilfilmer