vevformue (Foto: TV 2)
vevformue (Foto: TV 2)

Må ta opp privat boliglån for å dekke høy formuesskatt

NHO: – Et veldig godt eksempel på hvordan det kan slå helt feil ut.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 100 år har Svarstad-slekten klart å holde liv i sin ullvarefabrikk som lager avanserte møbelstoffer til kunder over hele verden.

Men med krav om formuesskatt på flere hundre tusen kroner har eierne vært nødt til å ta private lån for å holde bedriften i gang.

– Tatt lån på huset

– En av årsakene til at vi ligger her og ikke har flyttet ut, er jo nesten idealistiske ved at vi ønsker å beholde arbeidskraften i Lillehammer, sier eier av Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, Ragnvald Svarstad.

Fabrikken sliter med formuesskatten. De to eierne må til sammen betale rundt 700.000 kroner i året, og i dårlige år må eierne ta opp private lån for å betale skatten.

– Når en bedrift taper penger og du er redd for arbeidsplassene og ønsker å sikre arbeidsplassene, så føles det uriktig å måtte låne penger. Om det er å ta opp lån på kassakreditt eller låne penger av banken. Jeg har tatt lån på huset i vanskelige tider. Det er uriktig, sier Frode Svarstad, som også er eier ved fabrikken.

NHO: – Eksempel på hvordan det kan slå feil

At eiere av små og mellomstore bedrifter må ta opp lån på hjemmene sine for å betale formuesskatt kommer ikke overraskende på sjefen i NHO, Kristin Skogen Lund.

Kristin Skogen Lund
– Det er et veldig godt eksempel på hvordan det kan slå helt feil ut. For det at du har en formue i ligningen, det kan bety at du eier lagerbygninger, maskiner og lignende ting, som ikke nødvendigvis kaster av seg penger, sier hun.

I fjor måtte 21.000 bedriftseiere, mange i småbedrifter, betale formuesskatt selv om bedriften gikk med underskudd.

– Dette er ikke de rike menneskene du ser som flagrer rundt med stort luksusforbruk. Dette er vanlige folk, som eier bedrifter som ofte er hjørnesteinsbedrifter i sitt lokalsamfunn, sier Lund til TV 2.

NHO-sjefen kommer nå med et forslag til hvordan formuesskatten kan endres uten at de aller rikeste blir nullskatteytere.

– En måte å løse det på er å sette et mye høyere innslagspunkt for når formuesskatten begynner å telle. Da løser du problemet for de aller fleste små og mellomstore bedrifter, og så mener jeg at man bør senke satsen noe, sier NHO-lederen.

– Dreier seg ikke om Røkke og Hagen

Høyre og Fremskrittspartiet har fått kritikk for at de ikke har noen plan for hvordan de skal fjerne eller endre formuesskatten, og heller ikke vil gi noen plan til velgerne før stortingsvalget.

NHO-sjefen er klar på at partiene må komme med et slik forslag før de går til valg.

– Ja, det bør de. Det bør være tydelig hva de går på valg på. Jeg har full tillit til at de kommer med noe som er gangbart, og som løser problematikken med nullskatteytere, sier Lund.

På ullvarefabrikken i Gudbrandsdalen mener eierne at hele debatten har hatt feil fokus.

– Denne debatten dreier seg ikke om Røkke eller Hagen. Denne dreier seg om oss. Det er folk flest som driver med verdiskapning, sier Frode Svarstad.

– Hver vevemaskin koster cirka 700.000 kroner. Det er det vi imellom oss betaler i formuesskatt hvert år, men levetid på 20 år per maskin så ville vi faktisk ha kunne underholdt hele veveriet vårt med den formueskatte, slår Ragnvald Svarstad fast.