Bildet er fra en skredulykke innenfor skisenteret i Eikedalen i 2011. Faksimile av forsiden på tidsskriftet som skaper debatt. (Foto: Remi Bøe Presttun / Scanpix)
Bildet er fra en skredulykke innenfor skisenteret i Eikedalen i 2011. Faksimile av forsiden på tidsskriftet som skaper debatt. (Foto: Remi Bøe Presttun / Scanpix)

– Røde Kors vrøvler om snøskred

En artikkel i bladet Hjelpekorps opprører skredeksperter og ledelsen i Forsvaret.

I desembernummeret av fagbladet til Røde Kors Hjelpekorps skriver tidligere landsrådsleder Roald Sæterdal om den 80-årige historien til Hjelpekorpset.

I et avsnitt omtaler han søkevinkler som et nyttig hjelpemiddel for å finne folk som er tatt av skred.

Sæterdal skriver også at Hjelpekorpset reserverer seg mot bruk av elektroniske hjelpemidler.

– Vrøvl

Dette er et av avsnittene det reageres på. (Foto: Røde Kors Hjelpekorps)
Artikkelen opprører skredekspertene hos NGI og ledelsen i Forsvaret.

– Dette er vrøvl, reinspikka sludder, sier skredforsker Steinar Bakkehøi. Han er nå pensjonert, men fortsatt tilknyttet NGI.

Her kan du lese hele artikkelen, som starter på side 30

Ønskekvist

Søkevinkler er en variant av ønskekvisten. En bøyd ståltråd stikkes gjennom et hult håndtak, slik at den kan rotere fritt.

Søkevinkler er bøyd ståltråd som kan rotere fritt i to holdere.
Med en vinkel i hver hånd går søkeren gjennom skredet. Krysser vinklene hverandre betyr det at det ligger noen under snøen.

I teorien. I praksis er det like effektivt å lukke øynene, kaste en spade inn i skredområdet, og så grave der den lander.

Vassdalen

På 70- og 80-tallet lærte Røde Kors Hjelpekorps medlemmene sine opp i bruk av søkevinkler, og metoden ble også brukt av Forsvaret.

Skredforsker Steinar Bakkehøi ved NGI. (Foto: Ronald Toppe)
– Under skredulykken i Vassdalen i 1986 lette Forsvaret etter soldater med søkevinkler, forteller Bakkehøi. Han var engasjert som skredekspert under militærøvelsen, og deltok i redningsarbeidet.

Hvert minutt teller når noen er begravd under snøen, og Bakkehøi reagerte på at verdifull tid ble kastet bort.

– En kaptein fikk masse utslag med søkevinklene, sier han, uten at vi fant noen der.

Les: Snøskredet som endret alt

Aldri tatt alvorlig

Letingen pågår for fullt. (Foto: Henrik Laurvik NTB / Scanpix)
Påskeaften 1986, tre uker etter ulykken i Vassdalen, leste kjemiprofessor Rolf Manne ved Universitetet i Bergen en artikkel i Bergens Tidende.

I den oppfordret Røde Kors folk til å ha med seg søkevinkler ut i påskefjellet.

Professor Manne begynte å undersøke. Han fant ut at Røde Kors påsto at den internasjonale fjellredningskommisjonen IKAR hadde anerkjent søkevinkler allerede i 1975.

– Dette ble benektet av lederne for disse organisasjonene, skriver Manne i en artikkel. Teknikken var aldri tatt alvorlig av fagfolk utenfor Norge.

Manne tok kontakt med Forsvaret, og skepsisen både hos ham og skredforskerne ved NGI gjorde at Forsvaret bestemte seg for å teste metoden vitenskapelig.

19 meter feil

Resultatet av to av forsøkene Forsvaret gjorde i 1987. Firkantsymbolet viser hvor personen er gravd ned, kryssene hvor søkerne markerte funn. (Foto: Naturen nr 6, 1990)
Både Forsvaret, NGI og Røde Kors deltok i forsøket.

I mai 1987 ble et område på 50 ganger 50 meter spadd opp på Hjerkinn. Bakkehøi forteller:

– Vi delte området opp i ruter på 5 ganger 5 meter, og brukte en tallgenerator til å plukke ut i hvilken rute en person skulle graves ned. Fire eksperter på søkevinkler og flere soldater skulle så forsøke å finne personen.

For å sikre seg at det ikke ble gitt ubevisste signaler til de som lette, måtte de som hadde bestemt plassering og gravd ned personen ut av området før leterne ble hentet inn.

De som kontrollerte letingen visste heller ikke hvor personen lå.

Været var fint, og leterne kunne bruke så lang tid de ville, men selv om forholdene var optimale viste testen at søkevinklene var ubrukelige.

I gjennomsnitt bommet leterne med 19 meter, den som kom nærmest var fem meter unna den nedgravde personen.

– Resultatet var litt dårligere enn om vi skulle gravd på måfå, sier Bakkehøi.

Droppet av Forsvaret

Etter undersøkelsen fjernet Forsvaret umiddelbart søkevinklene fra leteutstyret sitt.

Etter Vassdalen-ulykken har Forsvaret bygget opp et omfattende apparat rundt skredsikring og redning.

– Vi har 7000 sett med skredsøkere, en til hver eneste som er på øvelse, forteller sjef for Forsvarets vinterskole, oberstløytnant Jo Gunnar Ellevold.

I tillegg får alle soldater to Recco-brikker til å sy på uniformen sin. Disse fungerer omtrent som en tyverialarm; en sensor tas med ut i skredområdet, og gir beskjed dersom det er en brikke under snøen.

Forsvaret bruker også lavinehunder, og de har bygget opp store redningssett med spader, søkestenger, førstehjelpsutstyr og annet som gjør at en hel tropp raskt kan sendes inn for å lete i et skredområde.

– I de settene finnes det ingen søkevinkler, smiler Ellevold.

Det tok lang tid før Røde Kors droppet søkevinklene.

– Først i 1996 sendte daværende president Astrid Nøklebye Heiberg ut et brev der hun skrev at søkevinkler ikke skulle brukes, forteller Ellevold.

Røde Kors Hjelpekorps

Betyr artikkelen i bladet Hjelpekorps at Røde Kors fortsatt er positive til søkevinkler?

Lars Atle Skorpen (Foto: Norges Røde Kors)
– Nei, artikkelen må forstås ut fra den tiden som den forteller om, svarer lederen i Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps i Norges Røde Kors, Lars Atle Skorpen. Vi har plassert søkevinklene på museum.

Skorpen var selv lenge fascinert av søkevinkler, og avviser dem ikke kategorisk.

– I søk etter omkomne, der alt håp er ute, synes jeg det er arrogant å si at de ikke er mulig å bruke, sier han.

Så du tror vinklene fungerer, at de kan brukes til å finne personer under snøen?

– Jeg tror det er andre hjelpemidler som det er bevist er mer effektive, svarer han.

Hva synes du om det Sæterdal skriver om elektroniske hjelpemidler, som skredsøkere?

– Også det må forstås ut fra tiden han forteller om, sier Skorpen. For 20-30-40 år siden var dette utstyret dårligere enn i dag, og også nå er det viktig at folk lærer seg å bruke det.

Kommer dere til å kommentere Sæterdals artikkel i Hjelpekorps?

– Jeg tror ikke vi vil ta dette opp i bladet, det står for forfatterens regning.

I en artikkel på nettstedet sitt valgte Røde Kors likevel å kommentere saken 9. januar.

Les: Røde Kors sliter med å begrave søkevinklene

Forfatteren av artikkelen var tilknyttet Norges Geotekniske Institutt, NGI, fra 1980 til 1989, fra 1982 som skredforsker.