Svineinfluensa (Foto: Poppe, Cornelius, © COP)
Svineinfluensa (Foto: Poppe, Cornelius, © COP)

Hvordan merker jeg forskjellen på svineinfluensa og annen influensa?

Svaret er at du ikke merker forskjell. Her er de viktigste rådene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Jonas F. Christoffersen

Vi har samlet noen av de viktigste spørsmålene og svarene fra Folkehelseinstituttet, slik at du forhåpentligvis kan få svar på alt du lurer på om influensa.

Stadig flere blir smittet av influensa, men smittetoppen er ventet å komme først i midten av januar. En av de beste metodene for at du skal unngå viruset er enkelt og greit god håndhygiene.

Alle spørsmål og svar om influensa kan du lese her

Se reportasje i videovinduet under om hvordan du kan unngå influensaviruset:

Hva er symptomene på influensa?

Svar: Typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer går kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk. Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine, og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Noen får sår hals og snørr, men de siste er oftere forkjølelse enn influensa. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt.

Hvor lang tid tar det fra jeg er smittet til jeg blir syk, og hvor lenge kan jeg smitte andre?

Svar: Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager. Hvor lenge man er smittsom kan variere noe, men en smittet person kan antageligvis videreføre sykdommen allerede dagen før symptomene viser seg, og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber.

Hvordan merker jeg forskjellen på svineinfluensa og annen influensa?

Svar: Svineinfluensa gir vanligvis samme symptomer som andre influensavirus og man kan ikke skille disse på symptomene. For å påvise svineinfluensa må prøver undersøkes i et laboratorium.

LES OGSÅ: Overlege advarer: – Vaksinér dere med en gang

Hvordan blir man smittet med influensa?

Svar: Influensaviruset er svært smittsomt og spres når vi hoster og nyser. Viruset kan sveve lenge i luften når det er festet til små partikler, og kan lett fanges opp når man puster. Det er derfor vanskelig å beskytte seg mot smitte. Viruspartiklene kan også feste seg til ulike overflater som for eksempel dørhåndtak. Kommer man i kontakt med disse og senere for eksempel spiser eller klør seg i øynene, kan man bli smittet på den måten. Det er derfor viktig med god håndhygiene og unngå å hoste og nyse på andre. Jo mer virus man utsettes for, jo større er risikoen for å bli smittet. Små barn skiller ofte ut mer virus, og er derfor en viktig smittekilde.

Er det noe jeg kan gjøre for å unngå å bli syk?

Svar: Ved en influensaepidemi er det vanskelig å unngå smitte. Man kan i noen grad redusere risikoen ved å unngå unødvendige folksomme steder. Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Det er viktig å holde hendene rene. Vask deg grundig og ofte med såpe og vann, spesielt når du har vært ute blant folk.

LES OGSÅ: Svineinfluensa: – Kan ikke stole på gammel vaksine

Hva kan jeg gjøre for å unngå å smitte andre?

Svar: Om man selv er smittet bør man forsøke å unngå å smitte andre. Reduser omgangen med andre, spesielt personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa. Vær hjemme fra jobb, skole eller barnehage. Når du har vært feberfri i 24 timer og for øvrig føler deg frisk, kan du gå tilbake til barnhage, skole eller arbeid.

Hosting og nysing er en effektiv måte å spre influensavirus på. Bruk derfor papirlommetørkle når du hoster/nyser, og vask hendene etterpå. Har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste/nyse i albuen. Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsning eller via gjenstander (dørhåndtak mv). Brukte lommetørklær er en ”virusbombe”.

Årets influensavaksine

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars H. Vorland, gikk fredag ut og anbefalte helsepersonell å ta årets influensavaksine.

«Vår oppgave er å være der og hjelpe andre når de blir syke. Når store deler av befolkningen rammes og trenger vår hjelp, så må vi gjøre det vi kan for å være tilgjengelig og kunne stille opp», skrev Vorland.

Årets «influensacocktail» inneholder også svineinfluensaviruset, som førte til massevaksinasjon i 2009. Under vaksinasjonen den sesongen var det noen pasienter som fikk alvorlige bivirkninger. Voland påpeker at årets vaksine er sterkt forbedret, og at den ikke har samme risiko for bivirkninger som vaksinen fra 2009.

LES OGSÅ: Helsetopp anbefaler helsepersonell å ta vaksinen

Folkehelseinstituttet har også en egen side med spørsmål og svar om influensavaksinen.

Disse kan du også lese her

Er influensavaksinen anbefalt til barn?

Svar: Alle barn som tilhører en risikogruppe anbefales å ta sesonginfluensavaksine. Friske barn har har en mye lavere risiko for å få alvorlig forløp av influensasykdom. Derfor er anbefalingen først og fremst rettet mot barn som har sykdommer som gir økt risiko for alvorlig influensasykdom. Hvis man likevel ønsker å vaksinere barn utenfor risikogruppene, kan man gjøre det.

Når det gjelder personer med astma, skal de vaksineres?

Svar: Vi anbefaler at alle personer med astma får influensavaksine. Dette gjelder også personer med lettere astma. Hvis man er i tvil kan man diskutere dette med fastlegen sin.

LES OGSÅ: Slik skjermer du barna for svineinfluensa

Hvis jeg er ung og sprek, bør jeg da vaksinere meg?

Svar: Unge, friske mennesker tåler vanligvis influensa godt. Livstruende hendelser er uhyre sjelden, men kan forekomme. For yngre personer vil gjennomgått influensa ofte gi en god beskyttelse i flere år mot senere smitte av det samme viruset, samt nært beslektete stammer av det. Influensavaksine er derfor ikke spesielt anbefalt til friske yngre, men det er ikke skadelig å ta vaksinen. De som lever tett innpå, eller jobber med mennesker i risikogruppene, kan vurdere å ta vaksinen for å unngå å smitte disse.

Jeg fikk sesonginfluensavaksine i fjor. Trenger jeg da å ta vaksinen i år også?

Svar: Årets sesonginfluensavaksine gir beskyttelse mot de samme virusvariantene som fjorårets vaksine. Det anbefales allikevel at pasienter i risiko­gruppene som ble vaksinert i fjor vaksinerer seg på nytt. Det er to grunner til denne anbefalingen. Vaksiner mot sesonginfluensa gir kortvarig beskyttelse. I tillegg kan personer i risikogruppene, pga. grunnsykdom og/eller alder, ha noe svekket immunrespons ved vaksinering.

Hvorfor anbefales ikke influensavaksine til alle?

Svar: Influensa kan være ubehagelig når den står på. Men for de aller fleste unge og friske er ikke influensa livstruende, og sykdommen gir heller ikke varig svekket helse i etterkant. Det er derfor de som er utsatt for komplikasjoner som vil ha størst helsegevinst av vaksinasjon. I motsetning til vaksine mot sesonginfluensa (som gir kortvarig beskyttelse), gir gjennomgått influensa en langvarig beskyttelse mot det viruset man ble smittet av samt nært beslektede stammer.

LES OGSÅ: Støre har ikke vaksinert seg mot influensa

Er det noen som ikke bør vaksineres?

Svar: Personer med alvorlig allergi for hønseegg bør ikke vaksineres. Har man tidligere hatt alvorlige reaksjoner etter vaksinasjon med tilsvarende influensavaksine eller kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen bør man heller ikke vaksineres. Barn under 6 måneder skal heller ikke vaksineres, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen ikke er undersøkt hos så små barn.

Hvordan lages vaksinen?

Svar: Virusene som vaksinen skal beskytte mot dyrkes på egg eller i cellekultur, og deretter drepes og renses de før man lager vaksine av dem. Vaksinen inneholder gjerne tre komponenter; to undergrupper av influensa A og en undergruppe av influensa B.

Brukes kvikksølv eller thiomersal ( kvikksølvforbindelse) som konserveringsmiddel i influensavaksinen?

Svar: Nei, influensavaksinen inneholder ikke kvikksølv eller thiomersal.

Under pandemivaksinasjonen i 2009 ble vaksinen levert i flerdoseglass og denne inneholdt thiomersal som konserveringsmiddel. Dette er en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt og som da var helt nødvendig for å hindre bakterievekst. Vanlig sesonginfluensavaksine leveres i endosepakninger og det er derfor ikke nødvendig å bruke konserveringsmiddel.

LES OGSÅ: Sykehusene øker beredskapen mot svineinfluensa

Har sesonginfluensavaksinen noen bivirkninger?

Svar:Influensavaksiner gir generelt få bivirkninger, men som ved de fleste vaksiner vil en del kunne oppleve litt ømhet, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet. I blant kan en også få allmenne symptomer som lett feber og verkende muskler i et par dager, men det er ikke vanlig.

Kan vaksinen gi influensa?

Svar: Nei. Vaksinen kan ikke føre til influensa fordi den ikke inneholder levende virus.

Er man immun hvis man har hatt influensa tidligere?

Svar: Kun til en viss grad. Viruset som forårsaker influensa forandrer seg regelmessig, slik at personer som har vært smittet eller fått influensavaksine tidligere år allikevel kan bli smittet med en ny stamme. På grunn av dette, samt det at beskyttelse fra vaksiner avtar i løpet av ett års tid, bør personer i risikogruppene vaksineres årlig.

Hva gjør jeg for å bli vaksinert?

Svar: Kontakt legen din for å avtale vaksinering, eller benytt vaksinasjonsdagene i din kommune dersom dette arrangeres.

LES OGSÅ: Gutt (11) døde av svineinfluensa

Hva koster vaksinen?

Svar: Influensavaksine til pasientene i risikogruppene for sesongen 2012/2013 koster ca. 38 kroner. I tillegg kommer vanlige utgifter i forbindelse med å sette vaksinen. Prisen på influensavaksine til pasienter uten­om risikogruppene finnes på våre nettsider.

De generelle rådene fra Folkehelseinstituttet er:

  • Ta influensavaksinen dersom du er i risikogruppene.

  • Unngå å hoste på andre dersom du er syk

  • Hvis du tilhører risikogruppene og blir syk: Ha lav terskel for å kontakte lege.

  • Barn får oftere influensa enn voksne. De aller fleste barn kommer seg igjennom infeksjonen uten legehjelp. Pass på at barna får nok drikke og næring; ta kontakt med lege raskt dersom barnet virker uttørret, tungpustet, vanskelig kontaktbart eller hvis man er urolig for barnet

LES OGSÅ: Roar fortsatt syk etter svineinfluensaen i 2009

Risikogruppen bør vaksinere seg

Svineinfluensaviruset har siden 2009 blitt et vanlig influensavirus og en rekke tilfeller blir påvist hvert år. For de fleste vil det oppleves som en vanlig influensa, men Folkehelseinstituttet anbefaler særlig personer som er i risikogruppene å ta årets sesongvaksine:

  • Personer som er over 65 år

  • Gravide, særlig i 2. og 3. semester

  • Personer med kroniske sykdommer (luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 1 og 2, nyresvikt, leversvikt, nevrologisk sykdom eller skade)

  • Personer med svært alvorlig fedme (kroppsmasseindeks på over 40)

  • I tillegg anbefales voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner og helsepersonell, å vaksinere seg.

  • Personer med kronisk lever- eller nyresvikt.

  • Personer med kronisk nevrologisk sykdom eller skade

  • Personer med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2