BARNA SIGGER NÅR FORELDRE PIGGER: En studie viser at barn av skilte foreldre oftere røyker. (Foto: Varfjell, Fredrik/NTB scanpix)
BARNA SIGGER NÅR FORELDRE PIGGER: En studie viser at barn av skilte foreldre oftere røyker. (Foto: Varfjell, Fredrik/NTB scanpix)

10 myter om røykeslutt

Gradvis nedtrapping av sigarettforbruket øker faktisk ikke sjansen for å slutte.

Bli med i Sportyklubben!

Planlegger du å kutte røyken? Ikke tro på alt du hører om hva som er riktig strategi for å lykkes.

– Mange forestillinger verserer om hvilke fremgangsmåter som er effektive for røykeslutt, men flere av dem kan være i strid med hva forskningen viser, sier forskningsleder ved statens institutt for rusmiddelforskning, Karl Erik Lund.

LES OGSÅ: 60.000 skal kutte røyken – slik klarte Hans det

Ved å sammenholde nyere resultater fra forskningen om røykeavvenning med påstander i reklamen for nikotinlegemidlene og med utbredte oppfatninger blant røykere og praktikere innen røykeavvenning, har han satt opp 10 myter om røykeslutt:

AVLIVER MYTER: - Mange forestillinger verserer om hvilke framgangsmåter som er effektive for røykeslutt, men flere av dem kan være i strid med hva forskningen viser, sier forsker Karl Erik Lund ved statens institutt for rusmiddelforskning. (Foto: Scanpix/NTB scanpix)
AVLIVER MYTER: - Mange forestillinger verserer om hvilke framgangsmåter som er effektive for røykeslutt, men flere av dem kan være i strid med hva forskningen viser, sier forsker Karl Erik Lund ved statens institutt for rusmiddelforskning. (Foto: Scanpix/NTB scanpix)

1. Nikotinlegemidlene er effektive hjelpemidler
Feil. Av 100 røykesluttere som i eksperimenter blir instruert til bruk av tyggegummi eller plaster for å slutte, vil 85–90 ha begynt å røyke igjen innen ett år. Uten medisin vil 95 av 100 falle tilbake til røyking. Av de 10–15 personene som har holdt seg røykfrie i ett år ved bruk av nikotinerstatning, vil 3–5 personer begynne igjen i løpet av de påfølgende fire år.

2. De fleste som har sluttet å røyke har brukt hjelpemidler
Feil. De fleste av våre omkring 700 000 forhenværende røykere har klart dette på egen hånd. Til tross for at nikotinlegemidlene har vært på markedet i mer enn 25 år, oppgir kun 4 % og 6 % at de brukte hhv. nikotinplaster og nikotintyggegummi da de sluttet. Mens det ikke var kjønnsforskjell i bruken av legemidler, hadde 21 % menn og 3 % kvinner sluttet å røyke ved hjelp av snus. Blant dagens røykere med slutteintensjoner er interessen for bruk av tyggegummi (15 %) og plaster (11 %) noe større enn hva den var for de som allerede har sluttet. Røyketelefonen brukes av få (2 %), og arrangører av Røykesluttkurs kan heller ikke vente seg stor tilstrømning (3 %). Røykerne foretrekker å gjøre uassisterte forsøk, og nøkkelen til flere eks-røykere i Norge ligger derfor primært i å forbedre kvaliteten på disse.

LES OGSÅ: 60.000 skal kutte røyken – slik klarte Hans det

3. Nikotinlegemidler har bidratt til nedgangen i røyking
Feil. Når røykerne selv kjøper og administrerer inntaket av nikotinlegemidlene, blir resultatene enda svakere enn i eksperimentelle studier ledet av helsepersonell (se pkt. 1). Den dårlige effekten kombinert med at under 1 av 10 røykere oppgir å ha benyttet nikotinlegemidler da de sluttet, tilsier at deres bidrag til reduksjonen i røyking må ha vært marginal. Det er også usikkert om nedreguleringen som ga tillatelse til salg av nikotinlegemidler i dagligvarehandel har ført til økt sluttrate.

LES OGSÅ:– Kampen mot tobakk må fortsette

4. Planlagte slutteforsøk har best effekt
Feil. Utfallet av impulsive forsøk er minst like vellykket som slutteforsøk utført etter forutgående planlegging. I overkant av 35 % av alle slutteforsøk er spontane, mens ytterligere 20 % utføres etter kun noen dagers forberedelse. Bare 14 % hadde planlagt å slutte noen måneder i forkant, mens 22 % hadde brukt noen uker på å forberede seg.

5. Veien til røykfrihet går gjennom stadier
Feil. Fram til nylig har vi trodd at veien frem til røykfrihet har gått gjennom fem suksessive (modnings-) stadier; konsistent røyking, overveielse av et slutteforsøk, forberedelse til slutteforsøk, aksjonsfase med eventuell påfølgende opprettholdelsesfase. Profesjonell assistanse til røykeslutt har gjerne vært bygget opp langs en idé om å stimulere røykeren til å bevege seg fra det ene til det neste stadium i dette kontinuum. Ny forskning viser imidlertid et vellykket slutteforsøk like ofte skjer fra tidlige faser som fra seine faser. Selv om stadiemodellen er intuitivt forståelig, er virkeligheten at røykerne spretter frem og tilbake. Tilhold på ett stadium kan i liten grad forutsi hvilket stadium som blir det neste.

LES OGSÅ: Dette gjør snus med treningsformen din

6. Gradvis nedtrapping av sigarettforbruket øker sjansen for å slutte
Feil. Nedtrapping fører til økt sannsynlighet for å gjøre et slutteforsøk, men utfallet av selve slutteforsøket er ikke bedre enn ved plutselig opphør uten forutgående reduksjon i sigarettkonsumet. Nedtrappingsmetoden blir brukt av ca. 20–30 % av slutterne.

7. Interessen for å slutte er lavest hos røykere med kort utdanning
Feil. Røykernes utdanningslengde har ingen betydning for interessen for å slutte å røyke – enten vi måler dette med andel som oppgir å ha utført slutteforsøk i løpet av det siste året (23 %), andel som noen gang har gjort et slutteforsøk (77 %) eller andelen som vurderer å slutte i løpet av de neste 6 måneder (41 %). Utfallet av slutteforsøket er imidlertid oftere vellykket for røykere med lang utdanning.

LES OGSÅ: Tobakk og kaffekos farligere enn du tror

8. Interessen for å slutte er mye høyere blant røykere enn blant snusbrukere
Feil. Det er liten forskjell. 10 % av dagligrøykerne oppgir at de planlegger å slutte å røyke innen de neste 3 måneder, mens dette er tilfellet for 7 % av snusbrukerne.

9. De fleste røykere tilbys hjelp til å slutte fra helsepersonell
Feil. Om lag 53 % av dagens røykerne medgir at røyking har vært et tema i konsultasjoner med helsepersonell, men kun 25 % hevder de i løpet av sin røykekarriere har blitt tilbudt noen form for assistanse til røykeslutt. Disse andelene har vært stabile i perioden 1996–2011.

10. Andel som forsøker å slutte å røyke har økt
Feil. I perioden 1996–2012 har andelen som oppga at de forsøkte å slutte å røyke i løpet av det siste året vært relativt stabil på ca. 23 %. Unntaket var 2004, det året Norge fikk røykfrie serveringssteder, da andelen med slutteforsøk var ca. 35 %. Av dem som gjør uassisterte slutteforsøk vil kun 5–7 % holde seg røykfrie et helt år. Med bruk av nikotinlegemidler øker raten til 10–15 %. Den reseptbelagte nikotinfrie medisinen Champix, som kom på markedet i 2007, ser ut til å kunne gi en effekt på anslagsvis 20–25 % røykfrie etter ett år.

Følg med på «Sporty: Gjør livet lettere!» på TV 2 søndag kl. 19.00.

På jakt etter treningsutstyr? Sjekk tilbudene i Sportybutikken!