Fiat Uno solgte godt og var den siste Fiat suksessen i Norge. Nå blir den veteranbil.
Fiat Uno solgte godt og var den siste Fiat suksessen i Norge. Nå blir den veteranbil.

Fiat Uno: Ikke en bil du kan stole på

Men Fiat Uno har massevis av sjarm - og nå er den straks veteranbil.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da jeg var 17–18 tidlig på 80-tallet hadde jeg en kul, litt eldre kompis som het Dag. Han hadde sær musikksmak og blodtrimmet BMW 2002 med ekte Alpina motor. En bil jeg desperat prøvde å få kjøpt av ham.

Den spant fra meg og helt bort til nabo Pettersen – på sommerføre! At blårøyk-disen fra motoren hang igjen så vi knapt så sola de neste to ukene og at bilen var så rusten at man kunne bruke den som tesil – om man hadde stor nok tekopp - var liksom ikke så nøye.

De feite doble 48 millimeter Weber-forgasserne og det grove eksosanlegget derimot ...

Uansett, BMW-en totalhavarerte før noe kjøp ble aktuelt. Heldigvis. Ellers hadde ting på den tiden en lei tendens til å havarere rett etter at jeg hadde kjøpt.

Fiat Uno 70 SL. Dette var luksus utgaven med stor motor og mye utstyr. Rett og slett en liten sossetralle på midten av 80-tallet.

Nok om det. Kule Dag måtte ha ny bil. Valget falt på en Fiat Uno 70 SL. Sort med brunt velur interiør, grønntona vinduer, aluminiumsfelger og elektriske rutehevere. En bil som matchet en mann med fløffy hockeysveis, stripete Ball-genser, hvite tennissokker og bleika Levisbukser som hånd i hanske.

Fiat Uno 70 SL var jo på den tiden en liten sossetralle.

En diger Pioneer stereo kom på plass så han kunne fortsette å høre på den sære musikken sin og vindsurferen lå på taket. Vindsurfer hadde forresten nesten alle på den tiden – enten de kunne stå på den eller ei ...

Siste Fiat-suksessen i Norge

Du fikk Fiat Uno med tre eller fem dører.

Fiat Uno så dagens lys det Herrens år 1983, og var en erstatter for Fiat 127. Uno var designet av Giorgetto Giugiaro og ble oppfattet som både en veldig moderne og veldig pen bil.

Det var nok definitivt også en av grunnene til at den ble så populær her hjemme. Man kan vel trygt si at dette var Fiats siste store Norges-suksess.

Det formelig mysset av de små, søte Fiatene på slutten av 80-tallet.

Fra lanseringen var Uno tilgjengelig med motorer på 0,9 liter, 1,1 liter og 1,3 liter, mens en 1,3-liters dieselmotor kom bare noen få måneder senere.

Denne store Fiaten er også veteran:

Tøffe turbo

De fleste som drømmer om Fiat Uno drømmer nok om denne. Turbo i.e var den tøffeste av de alle og er i dag et bilikon!

I 1985 kom en ny 1,0-liters motor med overliggende kamaksel, og ikke minst en tøff og kvikk turbovariant med en 1,3-liters motor på 105 hestekrefter. Du var litt "sjef i gata" hvis du hadde en slik... Men som veteran må du altså fortsatt vente et par år på denne.

Etter en facelift i 1989 ble Uno produsert videre fram til 1995 da Fiat Punto overtok stafettpinnen.

Les også: – Jeg kunne skrevet roman om hvor fin Fiaten er:

Benny mener:

Enkel utenpå - enkel innvendig.

Les også: Er dette verdens første superbil?

Fiat Uno ruster! Mye og overalt. Jekkfester, nedkant av dørene, hjulhus og bremserør er alle et yndet oppholdssted for stålmarken.

I tillegg så lekker de. Olje fra motor og girkasse, men også kjølevæske fra toppakning og vannpumpe. Registerreima bør også sjekkes.

Slitte synkroniseringer i girkasse er vanlig, har bilen elektriske vinduer og sentrallås er dette ytterligere kilder til hyppige feil.

Dashbord fra Fiat Uno Turbo. Gjett om dette var tøft i 1985? Men som vanlig - elektronikk og Italienere er en dårlig kombinasjon.

Noen biler har digitale instrumenter, det funket ikke engang da bilene var nye og du kan jo selv tenke deg hvordan dette er nå 30 år senere. Men vi har allikevel sansen for dette ...

Selvfølgelig må hjuloppheng, bremser og forstilling også sjekkes opp.

Man kjøper ikke Fiat Uno for å ha en bil man alltid kan stole på. Da er alt annet bedre. Uno-kjøperne har enten ha sterke følelser for italienske biler, er glade i å skru selv - eller rett og slett ser sjarmen som bor i den lille, koselige bilen!

Ser man bort fra det rent tekniske så er Fiat Uno en genial, liten bil. Enestående innvendig plass i forhold til fysisk størrelse, et stilig og minimalistisk ytre og, som vanlig fra Fiat -kjøreegenskaper som var gode nok til å lokke fram smilet hos de fleste. Aller morsomst er selvfølgelig den lille røveren med turbomotor ...

Fiat-Ferrari til 50 000 kroner:

Hva skal du betale?

Mange Fiat Uno er i sørgelig forfatning. Prisene blir deretter.

Mange Fiat Uno har fått hard medfart i årenes løp og prisene er deretter. Det vil si ifra vrakpanten og oppover.

Men leter du opp en hel og fin bil så kan du gjøre et veteranbil-kupp! For ikke lenge siden var det en en-eiers bil som hadde gått 37.000 kilometer og var som ny – til salgs for bare 17.000 kroner. Billigere veteran med like mye sjarm skal du jammen slite med å finne.

Det er altså svært liten tvil om at å kjøpe så fin bil som overhodet mulig er trikset her.

Aller mest populær er så klart Turbo i.e. Den lille sinnataggen er allerede et bilikon, men det er sjelden man ser dem til salgs. Men skulle du ramle over et pent eksemplar så må du nok ut med mellom 40.000 og 50. 000 kroner. Da snakker vi ikke om ihjelkjørte og ihjelskrudde eksemplarer, men fin originalbil i god stand.

Visste du at:

4-dørs varianten kom aldri til Norge eller Europa. Fiat Uno fantes også som stasjonsvogn.

Sjekk også ut: Autobianchi 1050 Abarth

– Hele 8,8 millioner biler er produsert, det gjør at Uno-plattformen er verdens åttende mest produserte bilplattform?

– i Argentina fantes en sedanutgave av Uno kalt Elba?

– Uno ble lisensprodusert av Nissan, den heter naturlig nok da Nissan Uno?

– Fiat Uno ble kåret til Årets Bil i Europa i 1984?

Les også: Hissigere italiener skal du lete lenge etter