Bruktbilsøk på Broommarked:

Søk Detaljert søk
Broommarked
Bruktbilguiden
Biltester
Spør Benny
Eierne mener
Broomguiden
Den nye Corvetten for 1984 var helt ny på alle måter, og langt stivere enn forgjengeren til tross for store åpningsbare seksjoner: Taket var nå en fullverdig targa, bakruten kunne åpnes som på Collector Edition fra 1982, og panseret gikk langt ned på sidene for å lette adkomsten. Nå er de først produserte 1984-modellene veteranbiler.
Den nye Corvetten for 1984 var helt ny på alle måter, og langt stivere enn forgjengeren til tross for store åpningsbare seksjoner: Taket var nå en fullverdig targa, bakruten kunne åpnes som på Collector Edition fra 1982, og panseret gikk langt ned på sidene for å lette adkomsten. Nå er de først produserte 1984-modellene veteranbiler.

1984 Chevrolet Corvette: Nå er sportsbil-drømmen veteran – litt før tiden!

Det amerikanske ikonet var en sensasjon i 1983. Nå er det din tur!
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

”The only true American sports car” ble den kalt. Med to seter og høye ambisjoner lå den noen hakk over både muskelbiler og pony cars i både status og sportslighet, og glassfiberbilen Corvette var hele Amerikas stolthet.

Men kanskje var det ikke så rart at hele resten av verden begynte å flire litt av ”The Plastic Fantastic” da 1970-tallet ble avløst av 1980-tallet. Riktignok var Corvetten fortsatt forholdsvis kjapp, takket være gammeldags V8-power under panseret. I hvertfall kjappest av alt som ble produsert i USA. Og i hvertfall rett frem. Men kjøreegenskapene var ikke akkurat moderne.

Les også: Verdens tredje eldste Corvette er nylig solgt på auksjon

Avløste en 50-tallskonstruksjon

Det kunne man takke alderen for. Da den forrige generasjonen, i ettertid kalt C3, kom i 1968, fortsatte man å bruke rammen, hjulopphenget og drivverket fra forrige modell, som kom i 1963 og var utviklet helt tilbake på sent 1950-tall. Og når C3-Corvetten attpå til fikk et mye lengre liv enn planlagt, helt til og med modellåret 1982, var den virkelig teknisk sett langt på overtid.

Den nye Corvetten fulgte trenden fra de nye Camaro og Firebird fra året før: Rette, minimalistiske linjer ga også denne bilen et svært funksjonelt og tidløst design.

Hele modellen hadde holdt på å ryke med flere ganger på 1970-tallet, i etterdønningene etter oljekrisen. Men man trengte en toppmodell for prestisjens skyld, og bilen solgte forbausende bra takket være ikonstatusen og flere vellykkede facelifter. Toppåret ble 1979 – et år etter at den opprinnelig var tenkt byttet ut med en ny modell.

I 1983 var det endelig tid for en ny bil, C4-generasjonen.

Konkurrerte mot de beste

Og da snakker vi virkelig ”ny” helt fra bunnen og oppover, en bil som skulle bringe Corvette-navnet opp på nivå med konkurrenter som eksempelvis Porsche. De italienske verstingene ble ikke nevnt den gangen i 1983, men som vi vet drøyet det ikke mange årene før man også tok opp konkurransen med de aller råeste med ZR-1-utgaven av C4, noe som viser hva som faktisk bodde i den nye bilen som man hadde utviklet.

Les også: Mer sans for forgjengeren? Da bør du lese disse tipsene:

C4-modellen var åpenbart et stort teknisk løft, og den ble da også forsinket flere ganger. Til slutt kom den endelig utpå vinteren 1983, så sent at Chevrolet bestemte seg for å skippe hele 1983-årgangen og benevne alle som 1984-modeller. Bare en liten håndfull prototyper og pressebiler fikk chassisnummer-ID som 1983-modeller, og de ble aldri solgt til publikum.

Derfor kan du nå registrere en 1984 Corvette som veteranbil i 2013, forutsatt at den er så tidlig produsert at den ble førstegangsregistrert i 1983. Følg linken nederst for å lese våre kjøpetips!

Tersklene er høye, setene dype og benplassen er svært smal på begge sider av tunnellen. Men når man først er på plass er sittekomforten og kjørestillingen bra i en C4-Corvette.

For oss som sto med lommepengene brennende i hånda og laget pustemerker på vinduet hos Narvesen da bilbladene kom med de første bildene og testrapportene i februar/mars 1983, føles det merkelig at bilen er blitt 30 år gammel. Ikke bare fordi det alltid føles rart at tiden går, men også fordi Corvette C4 var en ekstremt moderne bil den gang.

Føles fremdeles moderne

Og på mange måter er den det fremdeles.

Året før hadde General Motors sluppet sine nye Chevrolet Camaro og Pontiac Firebird-modeller, eller F-bodys, som var samlebetegnelsen for GMs pony cars. De hadde ekstremt moderne, minimalistisk kile-design som raskt ble en hit, og som fikk de gamle bilene til å se utrolig gamle ut. Dermed forventet man det samme av den nye Corvetten et drøyt år senere.

Les også: Dette kan være neste Corvette - generasjon C7!

Slik sett skuffet den ikke, selv om mange syntes den kanskje ble litt vel glatt og pregløs sammenlignet med C3-generasjonens svulmende skjermbuer og markerte ”hoftelinje” bakerst på dørene. Men den nye bilen var bygget med tanke på luftmotstand og prestasjoner, og i en moderne sportsbilverden var det ikke rom for kompromisser.

Mellomakselen lå høyt, og dermed fikk man plass til eksosanlegget også underst i tunellen. Rammen gikk helt ut på sidene, og hadde høye sidevanger for å oppnå god stivhet til tross for manglende tak-forbindelse.

Det var det heller ikke i den tekniske oppbyggingen under skallet.

Vellykket rammekonstruksjon

En helt ny ramme var utviklet med fokus på vektbesparelse og bedre vridningsstivhet, og det samme gjaldt karosseridelene i glassfiber – som til dels ble limt til rammestrukturen. Det førte blant annet til svært høye terskler og en ikke utpreget enkel inn- og utstigning, men sammen med det nye understellet med tverrgående komposittfjær også under forstillingen sørget det for glimrende kjøreegenskaper.

Del med Facebook-vennene dine!

Det til tross for at T-top-avstivningen fra C3-modellen nå var borte, og samtlige coupeer var fullverdige targaer. Dermed hadde man også i konstruksjonen tatt høyde for en ordinær cabriolet, som skulle komme som 1986-modell.

Chevrolet var ivrige til å vise frem den hypermoderne konstruksjonen som nå ga Corvetten kjøreegenskaper i verdensklasse. Bilen hadde bredere hjul bak enn foran som standard, og med retningsavhengige dekk fra Goodyear ble det dyrt å punktere.

Spesielt med option-fjæringen ”Z51” ble den nye Corvetten noe av det råeste i hele verden i forhold til svingegenskaper, og ifølge enkelte kilder den første sportsbilen som taklet svingkrefter på over 1G uten å miste grepet. Ulempen var at komforten også lignet mer på racerbil enn sportsbil.

Interiør uten stor kvalitetsfølelse

Interiøret i bilen fikk en del tyn for å se glorete ut, men på den tiden var det opplest og vedtatt at alle biler med litt smak av luksus måtte ha digitale displayer for alt mulig, og ikke tradisjonelle målere. Det ga også noen fordeler som vi i Europa kan være glade for fremdeles, etter 30 år – nemlig muligheten til å skifte med en bryter mellom amerikanske og europeiske måleenheter, slik at man slipper å bygge om speedometeret for å få visning i kilometer i stedet for miles.

Les også: 10 skikkelig sære Corvette-facts du kan imponere med...

Corvetten fikk dermed digitalt speedometer og digital turteller, der man også fikk en grafisk fremstilling av momentkurven. I ærlighetens navn var det ikke så dumt, i hvertfall ikke for de som valgte den nye, manuelle girkassen og ønsket å bruke bilen litt aktivt.

Det digitale dashboardet fikk tyn for å være jålete. Det var det også, men det var egentlig ganske intuitivt og greit å lese. En annen bonus var at all informasjonen kunne skifte mellom amerikanske og metriske mål etter førerens ønske ved å trykke på en knapp.

Skulle man gjøre det, måtte man nemlig kjøre og gire litt bevisst:

Til tross for et nytt og svært aerodynamisk karosseri og et meget habilt understell var det nemlig ikke mer enn litt over 200 hester under panseret, der den såkalte L83-motoren som ble introdusert i den gamle modellen i 1982 fremdeles var eneste alternativ.

Utdatert injection-system

”Crossfire Injection” het systemet som leverte bensin til gampene, og det var ikke overmåte generøst med de edle dråpene. Men utviklingen av elektronikk på dette feltet gikk fort, og allerede til årsmodell 1985 var systemet byttet ut med et som fikk hestene til å respondere bedre, men likevel uten å øke forbruket.

Med den nye bilen var Corvette tilbake i verdenstoppen når det gjaldt kjøreegenskaper, og den ble raskt populær i racing i hjemlandet. Ute i verden skulle det drøye noen år, til motoriseringen sto i stil med understellet, før den gjorde seg bemerket.

Både dette og mye annet skulle bare bli bedre og bedre etter hvert som C4-Corvetten ble utviklet helt frem til og med 1996, da den ble avløst av neste generasjon igjen.

Skal du nyte en nyimportert Corvette som veteranbil nå må du imidlertid leve med de motormessige og noen få designmessige ulemper som ble rettet på 1985-modellen, men du får likevel en bil med fantastiske kjøreegenskaper for alderen – og som ser moderne nok ut til å gi høy siklefaktor fremdeles.

Les våre kjøpetips og mer om utviklingen av Corvette C4 her: