Damer, sommer, blått hav, båter, alt er perfekt - bortsett fra bilen som er en Alfa Romeo Arna.
Damer, sommer, blått hav, båter, alt er perfekt - bortsett fra bilen som er en Alfa Romeo Arna.

Alfa Romeo Arna: Dette er en av verdens dårligste biler

Men prisene stiger likevel. Nå er den veteran:

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tror du at de snusfornuftige kundene som ofte kjøper Nissan i det hele tatt vurderer en Alfa Romeo? Eller at entusiastene og eksentrikerne som kjøper Alfa Romeo i det hele tatt vurderer en Nissan?

Ikke var det slik før. Ikke er det slik nå.

Ikke desto mindre har disse to bilmerkene, som befinner seg totalt i hver sin ende av skalaen, hatt et samarbeid og en felles modell.

Det hele er nesten like surrealistisk som om Adolf Hitler og Moder Theresa skulle hatt barn sammen.


Slik ser Alfa Romeo Arna ut i 3-dørs utgave

Ikke desto mindre er det et faktum. Bilen altså. Den lyder navnet Alfa Romeo Arna. Kanskje ikke helt overraskende ble den aldri i nærheten av den suksessen som Nissan og Alfa Romeo håpet på.

Det skjedde i de dager – som det jo heter på denne tiden av året – for ca. 30 år siden. Det vil med andre ord si at den første årgangen av de 53.047 produserte eksemplarene er veteraner i 2013.

Det hele startet i 1980. Alfa Romeo trengte sårt en erstatter for sin Alfasud, de trengte også å lære effektiv produksjonsmetoder, mens Nissan på sin side trengte en modell med litt sporty appell for å styrke sitt image, og som samtidig kunne være en "spydspiss" inn i det søreuropeiske markedet.

Dermed ble ARNA (Alfa Romeo Nissan Autoveicoli) stiftet, et selskap som bygde en ny fabrikk i Pratola Serra, en by i nærheten av Napoli, Italia hvor bilene ble produsert.

Den modellen som ble valgt for samkjøringen var Nissan Cherry, i N12 generasjonen. Alfa Romeo ble det offisielle merket, mens modellnavnet ble forkortelsen av selskapsnavnet Arna.

Alfa Romeo 4C: Denne kommer raskere enn først antatt

Motoren kommer i fra Alfasud

Nissan sendte karosserier til den nye fabrikken, mens boksermotorene fra Alfasud ble brukt. Nettopp boksermotoren ga den lette bilen (ca. 850 kg) lavt tyngdepunkt, og bilen fikk en del skryt for kjøreegenskapene da den var ny.

Bilen var 4 meter lang, 1,62 m bred, 1,34 m bred og den fantes både som 3- og 5-dørs.

Den opprinnelige motoren på 1186 cm ³ kom som nevnt fra Alfasud, den utviklet 63 hk ved 6000 o/min. Toppfarten var 160 km/t mens 0–100 km/t ble gjort unna på 14,3 sekunder.

Fiat Argenta: Kan en bil bli mer firkantet enn dette?

Man fikk den i en oppjazzet TI-utgave med 1,5-liters motor på 95 hk også.

Fra 1985 økte effekten til 68 hk, mens det også senere tilkom en 1,4-liter på 70 hk. Noen ganske få TI-utgaver med 1,5-liter på 95 hk så dagens lys.

Benny mener:

Som så ofte før uteble den gode synergien ved et slikt samarbeide. Byggekvaliteten var elendig og bilene formelig ramlet ifra hverandre.

På toppen av det hele ble de enige om at Alfa Romeo skulle lage det elektriske anlegget. Det ble akkurat like pålitelig som en italiensk lommetyv. Alfa-motorene lakk fortsatt olje og om den mot formodning var tett, så brukte den olje.

Både byggekvalitet og det elektriske var elendig og bilene slet ganske fort med et dårlig rykte.

Man klarte liksom å få fram det dårligste fra to verdener. Med ett unntak – nemlig rust. Nissan var livredde for at bilen skulle ruste og fikk trumfet igjennom, mot italieners vilje, en skikkelig rustbehandling.

Designet appellerte heller ikke til noen. Skulle man først ha en stygg bil kunne man jo kjøpe den billigere originalen – Nissan Cherry. Da fikk man i alle fall en bil som virket. Alfa-entusiastene sverget heller til Alfa 33. Ikke at den var noe bedre, men det var i alle fall en ekte Alfa.

Bilen ble en økonomisk hodepine for begge parter, inntil Fiat tok over Alfa Romeo i 1986 og gjorde det eneste fornuftige – nemlig å legge ned hele dritten i 1987.

Hva må du betale?

Litt tøffere ratt, men eller ser den ganske lik Nissan Cherry innvendig.

Topp 5: De beste fra Bertone

Det skjer igjen. Det som for få år siden opplevdes som ubrukelig skrap begynner plutselig å stige i verdi. Så også med Arna. Det er etter hvert et svært tynt utvalg av denne Nissan-Alfa kloningen, bilene har fått en slags kultstatus, litt på linje med Trabant og Citroën 2CV – og prisene stiger...

Nå er dette neppe bilen du blakker deg helt på, for den er for de spesielt interesserte enda, tross alt.

Få biler til salgs gjør prisbildet litt uoversiktlig, men 5.000 – 8.000 Euro bør holde for å bli eier av et noenlunde helt og pent eksemplar av arten.

Visste du at:

... forstillingen kom fra Alfa Romeo, mens bakstillingen kom fra Nissan?

... Alfa Romeo Arna kom på 26. plass i boken "Crap cars" – en kåring over de verste bilene noensinne?

... Arna 1,5 Ti i enkelte land ble solgt som Nissan Cherry GTI og som IKKE må forveksles med GTT?


Alfa Romeo Giulia: Unik italiensk cabriolet-skjønnhet gjenfunnet