Kullkraftverket i La Cygne i Canada slipper CO2 ut i natten.  CICEROs video forteller hvorfor ingen vil bruke saksen. (Foto: AP Photo/Charlie  Riedel / CICERO)
Kullkraftverket i La Cygne i Canada slipper CO2 ut i natten. CICEROs video forteller hvorfor ingen vil bruke saksen. (Foto: AP Photo/Charlie Riedel / CICERO)

Derfor øker CO2-utslippene

Klimamøtet i Doha er over. Lurer du på hvorfor utslippene av CO2 øker, selv om alle er enige om at de må ned? CICEROs video på halvannet minutt gir deg svaret, med et smil. Se den her!

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den eneste gangen verden har klart å bli enige om å redusere utslippene av klimagasser var i Kyoto i 1997.

Alle de rikeste landene i verden forpliktet seg da til å få ned utslippene i perioden 2008 til 2012.

Det har vært en gedigen fiasko.

Øker

Utslipp av CO2 (i milliarder tonn karbon per år). Nedgang i utslippene skyldes hovedsakelig store økonomiske kriser. (Foto: Globalcarbonproject.org)
Etter å ha økt utslippene sine med 17 prosent trakk Canada seg fra Kyoto-avtalen i 2011.

De skulle egentlig ha redusert utslippene med seks prosent i forhold til 1990-nivået.

USA trakk seg fra Kyoto-avtalen allerede i 2001. De siste årene har Russland, Kina, Japan, India og New Zealand meldt pass. De vil ikke love kutt i utslippene.

Fire grader

Innholdet av CO2 i atmosfæren (i ppm). Innholdet er nå 40% høyere enn det var i 1750, før vi begynte å bruke kull, olje og gass i stor stil. (Foto: Globalcarbonproject.org)
Utslippet av klimagasser øker med rundt tre prosent hvert år, og innholdet av CO2 i atmosfæren er nå høyere enn på 15 millioner år.

Ingen tror lenger det er mulig å holde den globale oppvarmingen under to grader, som var det gamle målet. Da måtte vi ha redusert utslippene med tre prosent årlig.

Det nye målet er å holde oppvarmingen under fire grader.

FNs klimapanel har laget fire scenarier for utslipp av klimagass frem mot 2100. Dagens utslipp gir en temperatur på mellom 4 og 6,1 grader i 2100. De grå linjene er tidligere scenarier. Skalaen viser milliarder tonn karbon per år. (Foto: Globalcarbonproject.org)
Skjer det ingen endringer i utslippene kan den globale temperaturen være fem grader høyere enn nå i 2100.

Nøkkelen

Siden 26. november har utsendinger fra 194 land vært samlet i Doha i Qatar.

Der forsøker de å bli enige om å forlenge Kyoto-avtalen, jobbe med en ny avtale om reduksjon av utslipp av klimagass, og finne ut hvordan reduksjonene skal finansieres.

Før møtet i Doha ønsket bare noen få land å videreføre Kyoto-avtalen: EU-landene, Australia, Kasakhstan, Liechtenstein, Sveits, Ukraina og Norge.

Kina, USA, EU og India slipper ut mest CO2. Prosenttallene viser endringen i utslipp fra 2010 til 2011. Skalaen viser milliarder tonn karbon per år. (Foto: Globalcarbonproject.org)
Sammen står disse for rundt 17 prosent av verdens klimagassutslipp.

USA, Kina og India er nøkkelen skal det bli nye avtaler. Til sammen slipper disse tre landene ut mer enn halvparten av all klimagass.

Selv om USA har redusert utslippene sine de siste årene, slipper landet fortsatt ut nesten to og en halv gang så mye CO2 per innbygger som EU-landene og Kina.

Men ...

USA vil ikke bli med på noen ny avtale dersom ikke Kina og India deltar.

Kina økte utslippene sine med ti prosent bare i 2011. Denne økningen er like stor som Tysklands utslipp alene, men Kina vil ikke kutte før vesten kutter slik de lovet i Kyoto.

India slapp ut sju prosent av verdens CO2 i 2011, men sier som Kina: Vesten må kutte. De argumenterer med at landet har lavest utslipp per innbygger.

Hvert sjette menneske bor i India. Over halvparten av de 1,2 milliarder innbyggerne er under 25 år. (Foto: Ronald Toppe)
Problemet er at det er i India og andre av utviklingslandene utslippsveksten er størst nå. Både fordi velstanden øker i flere av landene, og fordi det er her befolkningsveksten er størst.

India hadde 361 millioner innbygger i 1951. I 2001 var folketallet vokst til 1 milliard, og i 2011 videre til 1,2 milliarder. I 2025 viser prognosene at India passerer Kina som verdens mest folkerike land.

De aller fattigste landene peker også på vesten. Det er de industrialiserte landene som har skapt klimaproblemet, og de fattige landene krever økonomisk støtte for å kutte.

Klimakvoter

Rike land som Norge har penger nok til å kjøpe seg utslippstillatelser, og handel med CO2-kvoter er blitt «big business».

Klimakvotene er et resultat av Kyoto-forhandlingene. Bedrifter i fattige land som klarer å kutte CO2-utslippene sine, kan selge det de ikke lenger slipper ut til industrialiserte land.

En kvote er ett tonn CO2 spart.

Landet som kjøper kan skrive av kvotene som sine egne. Norge har som mål å kjøpe kvoter tilsvarende 25,5 millioner tonn CO2 fra 2008 til 2012, nesten halvparten av utslippene våre i 2011, ifølge Bellona.

Hva som skal til for at bedriftene skal få godkjent en kvote er omstridt. Bygging av nye og mer energieffektive kullkraftverk er for eksempel greit, ifølge bt.no.

– Det er reinspikka idioti å gjøre det mer lønnsomt med investeringer i kullkraftverk. Da legges det grunnlag for nye utslipp i tiår framover, sier Frederic Hauge i Bellona.

Dansen rundt CO2-utslippene

Mens landene diskuterer og flytter penger, øker utslippene.

Norges offisielle klimasenter CICERO har laget en tankevekkende liten video som viser denne runddansen.

Doha-møtet

Fredag 7. desember var siste dag av klimamøtet i Doha.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell leder arbeidet med å få til en videreføring av Kyotoavtalen sammen med Brasils klimaminister. (Foto: AP Photo/Osama Faisal)
– Det forhandles fortsatt, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO fredag klokken 12.30.

Det er spørsmålet om hvordan en ny klimaavtale skal finansieres som skaper mest hodebry.

– De fattige landene går ikke med på å redusere utslippene sine uten å få betalt, sier han.

Videreføringen av Kyoto-avtalen ut over 2012 har endt opp som en intern diskusjon i EU, siden mange land har trukket seg fra hele avtalen.

Da Sovjet brøt sammen på 80-tallet gikk utslippene av CO2 kraftig ned i østblokken.

Quatar, som er vertsland for klimaforhandlingene, subsidierer drivstoffprisene. Bensin og diesel koster det samme, kr 1,39 per liter ifølge mytravelcost.com. (Foto: AP Photo/Osama Faisal)
– Blant annet Polen sitter nå med store ubrukte kvoter, og man forsøker å finne ut hvordan disse skal håndteres, forteller Alfsen.

Landene har klart å bli enige om en tidsplan for forhandlingene om en helt ny klimaavtale.

– Men en tidsplan er ikke spesielt kontroversielt, sier Alfsen. Det er selve avtalen og finansieringen av den som blir vanskelig.

SISTE: En dag på overtid ble det vedtatt en plan i Doha.

- Kyoto-avtalen er viderført frem til 2020, men altså bare med noen få land som deltakere.

- Ubrukte kvoter fra den første Kyoto-perioden, som blant annet Polen har mange av, kan ikke uten videre tas med over i den nye Kyoto-perioden. Beslutningen ble tatt på tross av protester fra Russland. En rekke land, blant annet EU og Norge, har sagt at de uansett ikke vil kjøpe slike kvoter.

- Det er innført begrensninger på kjøp av klimakvoter (CDM-kreditter) fra fattige land.

- Det skal etableres et fond eller lignenede, som skal håndtere tap og skader som følge av klimaendringer. Dette er spesielt viktig for små øystater.

- Det er laget en tidsplan for en ny klimaavtale fra 2020. Planen er lite konkret, og det er ikke tatt noen beslutninger om hvordan avtalen skal finansieres.

– Dealen i Doha er en seier for forhandlingsprosessen i seg selv, men ingen seier for de som er bekymret for konsekvensene av klimaendringer. Dessverre er dette omtrent nøyaktig samme konklusjon som etter fjorårets partsmøte i Durban. Gapet mellom hva partene mener bør gjøres, og hva de faktisk gjør, vokser, skriver CICERO i en pressemelding.