De første bildene fra Hver gang vi møtes viser en gråtende Lene Malin. På Senkveld avslører hun hvorfor.

– Når en lettrørt nordlending får servert denne låten, på norsk, av han, da er det ikke mulig å holde tårene tilbake, sier Lene Marlin i Senkveld.

Låten hun snakker om er Disguised og han er Ole Paus.

Ettersom han ikke synger på engelsk har han gjendiktet Lene Malins låt til norsk. Da skjønte han hvorfor Lene Marlin hadde valgt å skrive låten på engelsk.

– Det gikk opp for meg hvor modig hun har vært da hun skrev den. Det er en intens personlig sang. Hadde du skrevet den på norsk hadde det nesten vært som å flå seg selv levende, sier Ole Paus.

Redd for å rive opp gamle sår

Da Ole Paus fremførte denne låten for Lene Marlin kjente han henne knapt. Han synes det var en særdeles tøff måte å presentere hverandre på.

– Det er en rystende sterk låt. Lene var bare et barn da hun skrev den. 17-18 år. Også møter hun veggen så det smeller, sier Ole Paus i programmet.

Med å fremføre låten på norsk var Ole Paus redd for å rive opp gamle sår.

Lene Malin mistet kontrollen

Lene Marlin vil at folk skal få tolke låtene sine som de vil. Selv har hun fått litt distanse til dem. Men når Ole Paus gjør låten på norsk, direkte uten filter, innrømmer hun at hun mister litt kontrollen.

– Jeg innså at jeg fikk tegneserieøyne som fyltes opp med tårer og tenkte: «Ikke la det renne ut!». Jeg var redd for at det skulle gå over til «ugly cry». «Ugly cry» er ikke fint på tv. Til slutt måtte jeg slutte å lytte til teksten. Det ble for nært og ganske heftig, forteller Lene Marlin ærlig.

Ole Paus ble «klemmer'n»

I år, som i fjor, ser det ut til å bli mye følelser i «Hver gang vi møtes».

Da Ole Paus så første sesong av programmet ble han lei av alle som gikk rundt og klemte hverandre hele tiden og forbante seg selv på at han «ikke skulle klemme en jævel der nede».

Men da han kom dit var alt veldig bevegende. Han ble rørt og endte, ifølge seg selv, som «den mest hissige klemmer'n av alle».

Se klipp fra «Hver ganger vi møtes» her: