NSU RO80: 45 år - men nesten som ny

Éneiers-bilen har gått mindre enn 100 mil i året!

RO80 kunne blitt redningen for NSU som merke, hvis de ikke hadde valgt katastrofalt feil motorteknologi. I dag er det langt mellom de som har overlevd   og eneiersbiler som denne er sjeldne som hønetenner. (Foto: thegallerybrummen.nl)
RO80 kunne blitt redningen for NSU som merke, hvis de ikke hadde valgt katastrofalt feil motorteknologi. I dag er det langt mellom de som har overlevd og eneiersbiler som denne er sjeldne som hønetenner. (Foto: thegallerybrummen.nl)

1950-tallet oppfattes gjerne som det mest vidløftige når det gjelder bildesign. Tiåret som kom etterpå var mer nedtonet, og sakte men sikkert ble alle bilene mer like hverandre – ikke minst etter hvert som man begynte å ta luftmotstand med i kalkylene.

Men unntak fantes da også. Og ett av dem var kuriøst nok mer aerodynamisk enn de aller fleste.

Satset alt på ett kort

NSU RO80 var bilen som skulle redde det økonomisk utsatte NSU-konsernet i Neckarsulm i Tyskland. Deres aldrende utvalg av små biler med luftkjølt hekkmotor var blitt akterutseilt av mange andre produsenter, og noe drastisk måtte til. Dermed siktet man høyt med RO80 – også prismessig.

Stort og oversiktlig dashboard med mange knapper og lamper, samt uvanlig forseggjort plastfinish, viser at vi har med en kostbar bil å gjøre. Det særegne rattet minner mest av alt om Rolls-Royce. (Foto: thegallerybrummen.nl)
Stort og oversiktlig dashboard med mange knapper og lamper, samt uvanlig forseggjort plastfinish, viser at vi har med en kostbar bil å gjøre. Det særegne rattet minner mest av alt om Rolls-Royce. (Foto: thegallerybrummen.nl)

Løsningene de valgte var til dels glimrende – men dessverre også til dels katastrofale for en liten produsent som ikke hadde råd til å feile. Det er grunnen til at du sjelden eller aldri ser en NSU RO80 i trafikken i dag. Og den floppet tidlig nok til at den nok aldri har vært noe vanlig syn i Norge, heller.

Les også: VW Sciwago - bilen Volkswagen aldri bygde

Mer om grunnene til det etterpå – la oss først henlede oppmerksomheten mot bilen på bildene. For her er det ikke snakk om 40 år gamle brosjyrebilder. Bilen ser slik ut den dag i dag, og med 39.000 kilometer og én eier tør det være snakk om en av de best bevarte RO80-bilene i verden som kan kjøpes for penger.

Under 100 mil i året

Den herlig lime-fargede bilen står til salgs hos klassiker-forhandleren ”The Gallery” i Brummen, Nederland, etter å ha levd et skjermet liv hos én eier i Sveits. Knapt 16.000 euro, eller 120.000 kroner, koster herligheten, og hvis du virkelig er NSU-entusiast vet du at anledningen er så sjelden at prisen neppe er noen hindring.

Designet var ikke bare særegent utvendig. Dørbladene gikk også helt ned utenpå kanalen, og tok mye av påkjenningen med steinsprut. Akkurat denne bilen har ikke rukket å ta mye skade av det. (Foto: thegallerybrummen.nl)
Designet var ikke bare særegent utvendig. Dørbladene gikk også helt ned utenpå kanalen, og tok mye av påkjenningen med steinsprut. Akkurat denne bilen har ikke rukket å ta mye skade av det. (Foto: thegallerybrummen.nl)

Se annonsen her:

NSU RO80 kom på markedet i 1967, som 1968-modell, og gikk med svært beskjedne forandringer helt til ut modellåret 1977. Nå ble NSU kjøpt opp av Audi i 1969, men var et selvstendig merke i enda noen år, og dermed er det enda rarere at du nok aldri har sett så mange slike på veien.

Avansert og lekker – men kom skjevt ut

Spesielt siden den var svært moderne og tidløst designet, med teknisk avanserte løsninger som skivebremser rundt om, automatisk clutch betjent med en knapp på girspaken og andre detaljer som ga den en hel masse oppmerksomhet ved introduksjonen – nok til at den faktisk ble kåret til ”Årets bil” i 1967.

Den knapt én liter store torotors Wankel-motoren i NSU RO80 utviklet 115 hestekrefter, og var som rotasjonsmotorer flest svært turtallsvillig. Men det førte til omfattende kvalitetsproblemer i starten - og et høyt forbruk. (Foto: thegallerybrummen.nl)
Den knapt én liter store torotors Wankel-motoren i NSU RO80 utviklet 115 hestekrefter, og var som rotasjonsmotorer flest svært turtallsvillig. Men det førte til omfattende kvalitetsproblemer i starten - og et høyt forbruk. (Foto: thegallerybrummen.nl)

Men det leder oss altså inn på grunnene til at den floppet:

I sin iver etter å være avanserte og litt alternative holdt nemlig NSU på Wankel-motoren, eller rotasjonsmotoren, som den også kalles. De hadde allerede begynt å eksperimentere med den noen år tidligere, og oppdaget nok litt for sent at det var en årsak til at den ikke hadde slått an da RO80 var introdusert, og folks oppmerksomhet vekket.

Les også: Camping med særpreg? Sjekk disse!

Det gikk nemlig ikke lenge før eierne fikk problemer med sine lekre og kjøreglade RO80er. Det største problemet var tetningene på de to rotorene mot forbrenningskamrene. Disse tålte ikke de høye omdreiningstallene som motoren egentlig var konstruert for, og problemet ble ytterligere forsterket i omgivelser med store temperatursvingninger.

Én finger per motorbytte...

Etter kort tid skal bilene ha kommet med varsellyd i tillegg til rødmerkingen på turtelleren for å advare eierne mot å overbelaste dem, men det forhindret ikke at RO80 ble berømt for behovet for hyppige motoroverhalinger – noen ganger lenge før 50.000 kilometer var tilbakelagt.

Det minimalistiske og aerodynamiske designet var langt forut for sin tid i 1967. Audi la ned hele NSU da RO80 døde hen etter noen magre år i 1977, men mye av designspråket  ble resirkulert i deres egen Audi 100 typ 44, som debuterte som 1983-modell. (Foto: thegallerybrummen.nl)
Det minimalistiske og aerodynamiske designet var langt forut for sin tid i 1967. Audi la ned hele NSU da RO80 døde hen etter noen magre år i 1977, men mye av designspråket ble resirkulert i deres egen Audi 100 typ 44, som debuterte som 1983-modell. (Foto: thegallerybrummen.nl)

I ettertid sier historien at når to RO80-eiere møtte hverandre på veien, hilste de på hverandre med å strekke ut fingrene fra rattet – og antall fingre signaliserte hvor mange motorer de hadde byttet. Felles skjebne er som kjent en trøst...

Del med Facebook-vennene dine!

Om den teknisk avanserte, lekre og kjøreglade bilen var født med en alvorlig hjertefeil, skal man ha funnet frem til nye materialer som gjorde rotorpakningene langt bedre, om enn ikke evigvarende, ganske raskt. Dessverre hjalp det lite:

Et annet særtrekk ved Wankel-konstruksjonen, som normalt gis skylden for at den fremdeles etter 40 år ikke har slått an i særlig grad, er nemlig et ganske solid bensinforbruk. Og da RO80 begynte å fungere på førsten av 1970-tallet, ventet som vi vet den første, store oljekrisen rett rundt hjørnet.

Kun 37 solgt i Norge

Ergo fikk bilen en ny smell. Mens produksjonsantallet sank, og det ble mer og mer åpenbart at Audi snart kom til å legge ned hele NSU-merket, bet flere og flere eiere i det sure eplet og skrotet sine sære biler etter hvert som små og store problemer dukket opp. Som bruktbiler var de null verdt.

Interiørdesignet fra NSU anno 1967 kan gjenkjennes i bilene fra Audi i mer enn 10 år etterpå, noe som bekrefter at Audi fikk valuta for pengene de eventuelt måtte legge på bordet for å sikre seg restene av NSU i 1969. (Foto: thegallerybrummen.nl)
Interiørdesignet fra NSU anno 1967 kan gjenkjennes i bilene fra Audi i mer enn 10 år etterpå, noe som bekrefter at Audi fikk valuta for pengene de eventuelt måtte legge på bordet for å sikre seg restene av NSU i 1969. (Foto: thegallerybrummen.nl)

Hvor mange biler som finnes i dag er vanskelig å tippe. Drøyt 37.000 ble bygget totalt, men svært mange ble vraket tidlig da det ble regnet som uforsvarlig kostbart å holde dem på veien.

37 biler skal ha blitt solgt nye i Norge, og noen flere har blitt importert etter at modellen rundet 30 år. Vi tviler imidlertid på at det finnes mange så strøkne eneiers-biler med så lav kilometerstand som denne – både i Norge og i utlandet.

Del med Facebook-vennene dine!

Les også: Rune digger NSU - og Ferrari...