Så mye CO2 slipper New York ut i løpet av en dag. (Foto: CarbonVisual)
Så mye CO2 slipper New York ut i løpet av en dag. (Foto: CarbonVisual)

Et fjell av klimagass

Det har ikke har vært mer CO2 i atmosfæren på 15 millioner år. Nå har vi slått rekorden igjen. Se den tankevekkende animasjonen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste hundre årene har temperaturen på kloden steget.

Ikke jevnt og trutt, det går litt opp og litt ned. Heller ikke like mye over alt, temperaturen er steget mest i nordområdene. Men i gjennomsnitt er nå kloden 0,8 grader varmere enn den var for hundre år siden.

Tiåret fra 2000 til 2009 er det varmeste som er registrert. Grunnen er at vi slipper ut stadig mer CO2.

Les: Se verden bli varmere

Drivhus

CO2 er en drivhusgass. Sollyset slipper inn, men sammen med vanndamp, metan og andre gasser gjør CO2 at varmen ikke slipper ut igjen.

Uten drivhusgassene ville kloden vært iskald, men det menneskeskapte utslippet har fått temperaturen til å stige kraftig. Bare melllom 1990 og 2011 økte drivhusgassene varmeeffekten med 30 prosent. Av dette står CO2 for 80 prosent.

– Klimaendringene finner nå sted rett foran øynene på oss, og det vil de fortsette å gjøre, sier Michel Jarraud i World Meteorological Organisation, WMO, ifølge NTB.

Les: Drivhuseffekten er livsviktig

Dyster rekord

Innhold av CO2 i atmosfæren i ppm, målt på Mauna Loa-observatoriet. Den røde kurven er takkete fordi det brennes mer kull, olje og gass om vinteren enn om sommeren. Den sorte kurven er justert for sesongvariasjonen. (Foto: NOAA)
I 2011 satte vi enda en ny og dyster rekord. Innholdet av CO2 i atmosfæren var 390,9 milliondeler (ppm), viser en ny rapport fra WMO.

Innholdet begynte å stige da vi for alvor begynte å ta i bruk kull, gass og olje som energikilder, og er nå høyere enn det har vært på 15 millioner år, ifølge en rapport fra UCLA.

Da var jorden en helt annen en nå. Nord- og Sør-Amerika hang ikke sammen, og India beveget seg nordover og var i gang med å skyve Himalaya til værs.

New York

Byene står for en stor del av CO2-utslippene.

Ifølge Environmental Defence Fund slapp New York ut noe over 54 millioner tonn CO2 i 2010, 6,59 tonn per innbygger. Tre fjerdeleder kommer fra fra bygninger, resten fra biltrafikken.

Hver ballong er ti meter i diameter, og inneholder ett sekund av New Yorks utslipp av CO2. (Foto: CarbonVisuals)
54.349.650 tonn på et år betyr 148.903 tonn hver dag, 6204 tonn hver time, 1,72 tonn hvert sekund.

Men CO2 er en usynlig gass, som heller ikke lukter noe. Hvor mye er egentlig dette?

CarbonVisuals har laget en animasjon som viser akkurat det.

Et fjell av blå ballonger

Videoen starter nede i en av New Yorks gater. En blå ballong blåses opp, ti meter i diameter, tilsvarende 1,72 tonn CO2.

En times utslipp. (Foto: CarbonVisuals)
Et sekund senere svever det to ballonger, så tre. Slik fortsetter det.

Gaten fylles opp, og ballongene presser seg oppover. Etter en time har det bygget seg opp en haug som rekker halvveis opp på Empire State Building.

Utslippene fortsetter. Etter en dag stikker bare spissen av skyskraperen ut av haugen. Etter et år er den vokst til et fjell.

Utsikten fra toppen av ett års utslipp. (Foto: CarbonVisuals)
Toppen rager rundt 3000 meter i været. Halvveis opp på USA høyeste fjell Mount McKinley i Alaska, 6194 meter over havet. Høyt over Galdhøpiggen på 2469 meter.

Se videoen under, artikkelen fortsetter nedenfor

En ås i Oslo

Etter en time rekker utslippet to tredjedeler opp på Rådhuset. (Foto: Wikipedia)
Dr. Adam Nieman i CarbonVisuals har regnet på hvor stor haugen av blå ballonger blir etter et års utslipp av CO2 i Oslo

– Dersom tallene våre er riktige slapp Oslo ut 1.202.310 tonn CO2 i 2010 forteller han, 2,09 tonn per innbygger.

Det blir 3.294 tonn per dag, 137 tonn per time, og 2,29 tonn per minutt.

Tryvannshøgda er 529 meter over havet, og tårnet 118 meter høyt. (Foto: Wikipedia)
– På en time blir haugen rundt 43 meter høy, sier Nieman. Etter en dag 124 meter høy, og etter et år rundt 885 meter høy.

Det høres lite ut, men etter en time når haugen to tredjedeler opp på tårnene til Rådhuset. Etter en dag er den like høy som Oslo Plaza.

Etter et år er haugen så høy at både Tryvannshøgda og tårnet er skjult av blå ballonger med god margin. Toppen av tårnet når opp til 647 meter over havet.

Klimamøte i Doha

Frem til 7. desember er politikere og diplomater fra hele verden samlet i Doha i Quatar.

Der skal de forsøke å bli enige om reduksjon i klimagassutslippene. Verken USA, Japan, Russland eller Canada forplktet seg til å følge avtalene fra klimamøtet i Kyoto i 1997.

Målet i Kyoto-avtalen var å redusere utslippene så mye at den globale oppvarmingen ikke overstiger to grader.

– De fleste har nå akseptert at vi ikke klarer å nå det målet, skriver tidsskriftet Nature i en artikkel.

Tørke som i USA sommeren 2012 blir vanlig dersom den globale temperaturen stiger med fire grader. (Foto: AP Photo/Nati Harnik)
Dersom vi fortsetter som nå vil klimagassuslippene øke til 58 gigatonn CO2 i 2020, 14 gigatonn mer enn det som er øvre grense for å nå togradersmålet.

Det betyr at den globale temperaturen i 2100 kan bli fire grader varmere enn den var i 1850.

I så fall får det dramatiske konsekvenser for alt liv på kloden.

I følge FNs klimapanel vil en temperaturstigning på fire grader føre til vannmangel for 3 milliarder mennesker. Opp mot 70 prosent av alle dyre- og plantearter vil ikke klare å tilpasse seg endringen fort nok, og dø ut. Jordens kornavlinger vil falle dramatisk, og havnivået kan stige med en meter.

– En fire grader varmere verden kan, og må unngås, skriver Jim Young Kind i en ny rapport fra Verdensbanken. Vi må holde oppvarmingen under to grader.

Her kan du lese rapporten fra Verdensbanken (.pdf)