cathrine
cathrine

Som 10-åring passet Cathrine på at moren ikke tok overdose

– Det var ingen som grep inn, selv om de visste hva som foregikk hjemme.

– Vårt hjem var som alle andre hjem egentlig. Vi hadde kjærlige foreldre, men mine foreldre hadde også noen sider ved seg selv som gjorde at de hadde et rusmisbruk. Det påvirket oss som barn, og gjorde at vi fikk noen utfordringer i hverdagen, forteller Cathrine Langfjell Torsvik til God morgen Norge.

Hun er en av mange tusen ofre for omsorgssvikt i Norge.

Cathrine ble sviktet av sine foreldre, som drakk og ruset seg, samt at hun ble sviktet av alle de andre som visste - men som ikke grep inn.

Les også: Barn ringer og forteller om vold, rus og krangling

Tok voksenrollen

Tall fra Folkehelseinstituttet sier at det er rundt 450 000 barn i Norge som lever under forhold der mor og/eller far lider av rusmisbruk eller psykiske problemer. Circa 130 000 barn lever i omgivelser med alvorlig omsorgssvikt.

Moren til Cathrine ruset seg på medikamenter, mens faren drakk og valgte til slutt å trekke seg unna familien.

Da hun kun var 10 år måtte hun ta voksenrollen i familien, som inneholdt å beskytte foreldrene sine - både direkte ved å hindre dem i å skade seg selv, og utad.

– Jeg var 10 år da det hele eskalerte. Noe av det jeg måtte gjøre var å lage mat, holde orden i huset og sørge for at mamma ikke tok for mye medisiner. Jeg og søsteren min pleide faktisk å både gjemme og kaste noe av medisinene. Vi var redde for at hun skulle sovne med sigaretten i hånden, og sette fyr på huset, utdyper hun.

Les også: To av fem barn har psykisk syke foreldre

Moren døde

Da hun var 12 år tok hun kontakt med helsevesenet for å få hjelp, men det var ingen tilbud som kunne plukke henne opp.

– Det er en grunn til at jeg har valgt å kjempe sånn for dette, fordi jeg mener at det offentlige rundt oss så tydelige tegn på at ting ikke var som de skulle være. At for eksempel skole og helsevesen ikke grep inn i vår situasjon, synes jeg er veldig merkelig. Jeg forsøkte å kontakte det offentlige, men når man møter motstand mens man allerede er i en vanskelig situasjon så gir man dessverre litt opp. Også døde jo mammaen min til slutt, sier Cathrine.

På dette tidspunktet hadde Cathrine rukket å bli 15 år. Moren døde av hjertestans, ikke av misbruket direkte.

– Vi vet faktisk ikke helt hva som skjedde med henne. Hun fikk bare plutselig hjertestans, forteller Cathrine.

Les også: Vokste opp med en mor som var rusmisbruker: – Julen var usikker og utrygg

Kan melde i fra anonymt

Gro Kristiansen er koordinator for Ungt nettverk, Voksne for barn. Hun vil ikke si at det er vanlig at folk ikke melder i fra om de er bekymret, men mener folk ikke må nøle med å ta kontakt.

– Mye har forandret seg de senere årene. Flere og flere melder inn til Barnevernet når de ser ting som er alarmerende. Men fortsatt er det slik at man vegrer seg for å melde bekymring. Og så kan man spørre seg hvorfor, men jeg tenker at det gjelder både de som jobber med barn og unge, som møter de i sitt daglige arbeid, også gjelder det privatpersoner som ikke gjør det som er nødvendig, forteller hun.

Terskelen for å blande seg inn i andres liv er høy for mange, og Gro opplyser om at man kan melde i fra anonymt.

– Det aller beste er nok å være åpen om dette, og snakke med de det gjelder at man er bekymret for barnet. Men det er nok mange ting som gjør at det er problematisk, så tjenesten om å melde i fra anonymt er der. Men som offentlig tjenesteutøver, for eksempel om man jobber i barnehage, skole eller er helsepersonell, kan man ikke gjøre det anonymt, opplyser Kristiansen.

Les også: Heidi (35) takker fastlegen for at hun er rusfri

– Gjelder mange

I kjølvannet av omsorgssvikten hun selv opplevde i oppveksten, har Cathrine engasjert seg i arbeidet for å forebygge dette. Hun er blant annet leder for Ungt nettverk i Bergen.

– Da jeg vokste opp så følte jeg meg fryktelig ensom, for jeg trodde jo at vi var de eneste i hele verden som hadde det slik. Men vi vet jo nå at det overhodet ikke er sånn - det er så utrolig mange som har en slik hverdag, tilføyer hun.

Hennes oppfordring til alle som har en mistanke, er at man heller burde sende en bekymringsmelding for mye enn en for lite.