Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Joralf Gjerstad reiser landet rundt med sin nye bok «De gode gjerninger».

Men alderen tynger, Gjerstad er 86 år og ønsker å slutte som helbreder og som forfatter.

Signe først

– Alderen tynger meg, sier han, og dessuten vil jeg gi Signe, kona mi, mer tid nå. Jeg angrer for en ting i livet mitt, og det er at jeg var så lite med barna og henne. Det var så mange som krevde meg, og alle ventet at jeg skulle stille opp for dem, sier han.

TV 2 møter Gjerstad og kona i Trondheim, på ærverdige Britannia hotell.

Fra godstolen på Nansen-rommet inne på hotellet røper han at han gjør ett unntak fra lovnaden om å stanse helbredervirksomheten.

RBK i hans hjerte

– Jeg burde egentlig ikke svart på dette, men siden du spør; Jeg gjør unntak for Rosenborg-spillerne. Dersom de kommer for å få hjelp så sier jeg ja, sier Snåsamannen.

Gjerstad og kona er like engasjerte. De liker Rosenborg som lag, og har spillerne i sine hjerter.

– Så hvem vinner serien i år?

– Rosenborg, svarer helbrederen kontant.

Med dette har kanskje RBK fått en ekstra spiller med på laget. Som kan vise seg ekstra farlig for de hardeste motstanderne Molde og Strømsgodset.

LES OGSÅ: Snåsamannen advarer unge mot å tro på Märtha Louise

Åndsverk

Gjerstad har skrevet flere bøker i sitt liv. Og har mye på hjertet. I den siste boken beskriver han sitt forhold til helbredelsen og tro.

– Du må ha vilje og tro for å kunne utføre helbredelse, sier Gjerstad. Han har selv en sterk Gudstro.

Han mener samfunnet har mistet mye av sitt åndelige perspektiv, og sier det er synd at kristendommen ikke har det samme fotfestet lenger.

Han gir myndighetene mye av ansvaret, ved å fjerne de kristne verdiene fra skolen. Blant annet synes han det er trist at elevene ikke lenger ber i skoletiden.

Beste minne

Tusener på tusener har fått hjelp av klokkeren fra Snåsa, som er blitt rikskjendis på grunn av sine spesielle evner.

En helbredelse husker han bedre enn de andre.

– Den verdenskjente oppdageren og eventyreren Helge Ingstad kom til meg i Snåsa, han hadde vondt i et kne. Ingstad var nok skeptisk, men lot meg berøre ham likevel. Så gikk han noen hundre meter og kom tilbake. «Nå er kneet helt godt», fortalte han.

– Så gikk vi tur sammen ut i Snåsa-fjellene, jeg og den berømte Ingstad.

I dag er Gjerstad vel så berømt som Ingstad. I Norge i hvert fall.