Opel Ascona B: Bli med på tur i en tidsmaskin
Vi tester 80-tallets ungdomsbil-ikon - i meget spesiell utgave.
La oss starte med litt bakgrunn. Opel Ascona var aldri noen "drømmebil" – ei heller som ny. Det var en høyst folkelig modell – som mannen i gata hadde råd til. Men populær var den – og alle som vokste opp på 80- og 90-tallet har på en eller annen måte hatt et slags forhold til den.
Siden Ascona B var lette, hadde bakhjulstrekk, var tallrike på bruktmarkedet og var lavt priset, gjorde nemlig mange nettopp Ascona B til ungdomsbilen sin.
De sto ikke noe tilbake for de andre som dominerte de lokale rånestripene på den tiden, for eksempel Volvo 240, BMW 3-serie og Ford Escort.
LES OGSÅ: Fant "ny" Opel fra 1938
Ingen "street-kred"
I min hjembygd (Kaupanger/Sogndal) var det mange som eide en Ascona B – blant annet var det en på fotballaget vårt som hadde en råtøff en (Hei, Arve Henning!).
Men selv har jeg aldri hatt gleden av å kjøre disse bilene. Min bil på denne tiden var nemlig en sliten Renault 5 fra tidlig 80-tall, som i beste fall kunne beskrives som småsøt.
Uansett var den ikke egnet til å skaffe seg street-kred blant rånerne verken foran Kaupangsenteret eller Domus i Sogndal. Og den var slett ingen magnet når det kom til det motsatte kjønn ...
Endelig er det min tur
Derfor har jeg lenge kikket langt etter en knalloransje Ascona som har stått parkert hos en av naboene borti gata. Eieren, Kjell Gunnar Hartz, har jeg snakket med flere ganger om bil. Det har hovedsakelig dreid seg om Subaru, siden han også har en steintøff, sort Impreza WRZ som alltid står nyvasket på tunet.
Men en kveld får jeg en SMS der jeg får tilbud om å lage en test på Asconaen. Hvis jeg er interessert. Om jeg er? Klart det, for pokker!
Endelig er det min tur å kjøre rundt i en Ascona – og når jeg først gjør det, så er det jaggu en av de fineste i landet også.
Hadde jeg bare kunnet reise tilbake i tid og tatt den med til Sogn på 90-tallet ville alt vært perfekt.
LES OGSÅ: Broom-klassiker fra 80-tallet: BMW 323i
Lovløse vinduer
Snart er jeg på plass bak rattet. Utvendig har jeg jo betraktet bilen mange ganger – den knalloransje lakken som gnistrer i sola, klistremerkene som danner motivet på siden, de ikke mørke men fullstendig svarte, og lovløse, vinduene, den enorme vingen på bakluka, de voksne 17" felgene og den digre eksospotta bakerst.
Nå jeg løfter på panseret blir jeg for alvor imponert. Den originale motoren sitter der, men alt er rent, og det nærmest glinser over alt. Ikke spor av oljesøl, støv eller antydning til rust noe sted.
Kjell Gunnar har skrudd på denne selv – og han gjør så visst ikke jobben halvveis!
Det er betryggende, ettersom dette er bruksbilen i heimen en uke.
LES OGSÅ: Golf L 1974: En moderne klassiker
Gatebilpreget borte
Når jeg kommer inn i bilen forsvinner litt av "gatebilpreget". Her er det ikke "horelys", plysj, digert stereoanlegg med LCD-skjermer både over, under og inni hanskerommet, digre høyttalere eller basselementer – og ingen nye instrumenter med hvit bakgrunn og blått lys.
Det meste er rett og slett originalt, utover at setene har fått nytt, sort trekk. Og er det festet en navienhet på dashbordet som viser faktisk hastighet – ettersom speedometeret er noe vagt på det området.
Det ser faktisk ikke helt håpløst gammeldags ut heller – bare ryddig og nesten befriende enkelt sammenlignet med dagens biler.
LES OGSÅ: VW Boble: Bilen også arbeiderne fikk tåd til
Rister – mye
Jeg får beskjed om å pumpe gasspedalen en gang før jeg starter. Det er automatchock – men den fungerer ikke helt 100 prosent optimalt når motoren er kald. Så det er bare å la den få litt turtall.
Lyden er det vanskelig å beskrive, men denne bilen høres i alle fall godt. Og det er noe barnslig moro over å kjenne hele bilen riste av vibrasjonene fra eksosanlegget når du ruser motoren.
SE VIDEO: 60-tallets beste bilreklamer
Svetteperlene kommer
Kjell Gunnar har rett – bilen har sjel, og krever litt tilvenning. Ikke minst den laaaaange girspaken, som vandrer relativt fritt i alle retninger. Det krever litt trening før jeg treffer girene. Men jeg blir raskt vant med det, og etter hvert går det veldig greit.
Det er verre at den er lite villig til å rusle og gå på tomgang. Det merker vi i kryssene. Vi trykker inn kløtsjen – og vips så dør den.
Og det er ikke fullt så lett å dra i gang som nye biler. Du må kinne litt. Så vi rekker å kjenne svetteperlene komme i panna, mens køen bak bygger seg opp. Akkurat da passer det fint at det er mørke ruter – så er det i alle fall ingen som ser meg!
Men etter hvert starter den – med et herlig brøl! Puh!
LES OGSÅ: Sjelden Volvo-perle selges
Skrekkblandet fryd
4-åringen i huset lar seg umiddelbart sjarmere av bilen – i alle fall utseendet. Fargen er nemlig prikk lik sykkelen hans.
Men det er verre å sitte på for første gang. Siden det ikke er sikkerhetsbelter (og selvsagt ikke ISOFIX) i baksetet, plasserer vi barnesetet i forsetet på vei til barnehagen. Vel på plass er alt fryd og gammen – men i det vi starter får jeg to store, kulerunde øyne mot meg. Hva er dette for leven?
Men den korte veien til barnehagen er nok til å akklimatisere han – og innen vi er framme er det bare smil og frydefulle klapp når vi kjører opp turtallet litt.
LES OGSÅ: Ford Escort: Bli med tilbake til 80-tallet
Langtur
Det blir en langtur også. På fotballkamp i Noresund. Vi snakker lokaloppgjør mellom Vikersund og Krødsherad i 6. divisjon. Og jeg og en lagkamerat Anders, som også har sans for litt tilårskomne biler, skal bruke Asconaen til å kjøre de rundt fire milene opp til stadion.
Jada, jeg er klar over at vi her bruker begrepet langtur i ordets videste forstand, men likevel ...
Det hele går imidlertid smertefritt – og vi tar sågar sjansen på en aldri så liten fotoshoot på veien opp.
Og det er en flott bil å se der den kommer dundrende bortover veien – lav, sint og glitrende oransje i høstsola.
LES OGSÅ: Kul bruktbil til 40.000
Midtpunktet
Jeg og Anders kjører rundt en times tid – før vi til slutt ender opp på stadion – hvor bilen naturligvis blir midtpunktet etter hvert som de andre spillerne ankommer.
Turen hjem går også strålende. Komforten er i utgangspunktet helt grei – men akkurat testbilen jo er senket nærmest uhørt mye – slik at det sendes sjokkbølger oppover hele ryggraden om du så mye som sniker deg over en bruskork i veibanen. Det er litt slitsom i lengden.
Ellers både ser og høres det råere ut enn det er naturligvis. 0–100 km/t går unna på – en ganske god stund. Men med litt medvind, hjemlengsel og en lang, slak nedoverbakke så klarer du det. Så vidt.
Når uka er omme har jeg rett og slett ikke hatt noe som helst problemer – utover at den ene vindusviskeren meldte seg ut i en regnskur.
Men siden det var den på passasjersiden, var det ikke et stort problem den lille stunden regnet varte.
LES OGSÅ: Mercedes 190E: Er en 20 år gammel Mercedes en pålitelig bruktbil?
Fritt for duppeditter
En uke går fort, og bilen skal leveres tilbake. Og jeg merker vemod. Det er noe helt spesielt å kjøre rundt i en bil som IKKE er nedlesset av alle mulige elektroniske duppeditter.
Det er ikke 400 lamper som lyser og piper, eller seter som vibrerer infernalsk, om du skulle slumpe til å komme borti skillelinja et lite sekund.
Ei heller elektronikk som slår inn om du er i ferd med å få en sladd eller spinne – og det å svinge er blytungt fordi det er muskelkraft og ikke en servo som svinger dekkene. God trening!
LES OGSÅ: Rust på bruktbil: Dette er de 20 beste
Alt bedre før?
Og er du trøtt, ja, så kan du bare glemme at et lite symbol av en kaffekopp dukker opp i instrumentene for å fortelle deg at du trenger en pause. Enten holder du deg våken, ellers så får du skylde på deg selv ...
Her er det deg og bilen. Fører og maskin. Og om ikke annet er det en kjærkommen avveksling fra alt det moderne hitechjaget.
Men når det er sagt, er jeg ikke helt sikker på om alt var så mye bedre før altså. De framskrittene som er gjort med tanke på sikkerhet er enorme på de ti-årene som er gått siden denne bilen rullet ut ny fra fabrikken.
LES OGSÅ: Opel Kadett: Denne har du neppe sett maken til
God opplevelse
Det er vanskelig å gi noen god "konklusjon" når en tester en over 35 år gammel bil. Men for undertegnede er det i alle fall en bil som svarer til forventningene. Det var med god grunn at jeg sendte disse bilene lange blikk på 80-90-tallet.
Og fullt forståelig at det fortsatt finnes mange som digger denne bilen.
| Bil: Opel Ascona Motor: 1,9 liter, bensin Effekt: 75 hk (en gang...) 0–100 km/t: Såvidt ... Pris: Fra 5.000 kroner på bruktmarkedet. Pris testbil: Ikke til salgs! |
Hva er din drømmebil fra ungdomstiden? Bruk kommentarfeltet under:
LES OGSÅ: Opel Ascona: - Den vekker like mye oppmerksomhet som en Ferrari
