NEI: Norges befolkning sa nei til EEC under folkeavstemmingen i 1972. (Foto: SCANPIX/NTB scanpix)
NEI: Norges befolkning sa nei til EEC under folkeavstemmingen i 1972. (Foto: SCANPIX/NTB scanpix)

40 år siden Norge talte Europa midt imot

I dag er det 40 år siden Norge sa «nei» til medlemskap i det som skulle bli EU. Men hva hvis vi hadde sagt «ja»?

Hadde 73.297 nordmenn for 40 år siden valgt den andre stemmeseddelen da de stemte for eller imot norsk medlemskap i EF, hadde Norge i dag vært omtrent slik vi kjenner det. Bortsett fra litt mindre norsk landbruk, litt større pengeoverføringer til andre europeiske land og litt billigere mat. I tillegg hadde vi hatt nærmest en daglig EU-debatt og «nei»-partier som SV og Senterpartiet kunne ha inntatt langt flere taburetter på Stortinget. Muligens.

Tok feil

Det finnes ingen fasit på hva som hadde skjedd hvis Norge hadde sagt «ja» for 40 år siden. Men en ting er sikkert, man hadde ikke klart å forestille seg hva man meldte landet inn i på sikt. For EU i dag er noe langt annet enn EF som det ble stemt over 24. og 25. september 1972.

Forut for avstemmingen var det store kampanjer fra begge leire.

– Det var sterke overdrivelser på begge sider om hvordan det ville ha gå hvis man stemte feil, sier Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Mens man ikke vet hvordan det ville ha gått med et «ja»-flertall, er det klart at spådommene fra «ja»-siden om at avstanden mellom Norge og Europa ville øke, ikke slo til.

– De tok stort sett feil. Norge ble tett integrert likevel, sier Sørensen.

Les også: Regjeringen sier nei til EU-regler om streik

Muren som forsvant

EF – eller EEC, Det europeiske økonomiske fellesskap, som ble benyttet som beskrivelse i 1972-valget, ble opprettet i 1958 av Frankrike, Italia, Vest-Tyskland og Benelux-landene. Sammen med Storbritannia, Irland og Danmark fikk Norge muligheten til å bli med i fellesskapet på begynnelsen av 1970-tallet. Mens de andre ble med fra 1973, sa Norge «nei» etter den rådgivende folkeavstemningen.

I 1994 opprettholdt folket sitt «nei» til det som da var i ferd med å bli det EU en i dag kjenner. I 1972 Sa 53,5 prosent «nei», 22 år senere sa 52,2 prosent i mot norsk EU-medlemskap.

Ingen kunne imidlertid ha forutsett hvordan EF kom til å utvikle seg.

Les også: Europeisk Ungdom: – Udemokratisk å legge lokk på EU-debatten

– Det var veldig få som kunne forestille seg at muren falt, og at det skulle bli en gjenforening av Europa, sier professor John Erik Fossum ved ARENA Senter for europaforskning ved UiO.

Med det nye Europa, kom en ny retning for EEC/EF/EU – fokuset ble rettet mot Øst-Europa, der mange land etter hvert ble medlemmer. I dag består EU av 27 medlemmer.

NEI: Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet har trålet kysten med fiskeskøyte for å spre materiell om hvorfor Norgebør si nei til EF. Arne Haugestad, daglig leder i Folkebevegelsen, tar sin tørn om bord. (Foto: Jarle Bruvik / AKTUELL/NTB scanpix)

Kunne gitt mer skatt

Gjennom EØS-avtalen innfører Norge EU-direktiver som norske lover.

– Et spørsmål er om man ville hatt en annen type debatt, hvis vi hadde blitt med. Nå får vi en debatt først når direktivene har blitt vedtatt. Vi kunne ha fått en annen debatt enn den vi har i dag, sier Fossum.

– Det er usikkert om Norge hadde blitt mer integrert. Norge ville neppe ført an, og vi hadde sikkert ikke hatt euro som valuta, sier Sørensen.

– Den norske økonomien er ikke giret inn på Europa. Oljeøkonomien har en kobling mot dollar, påpeker Fossum.

– En hovedsak med Norge er at vi har beholdt vår valutakurs og pengepolitikk. Jeg tror det norske samfunnet ville ha vært like preget av oljepengene i EU, som utenfor. Men vi måtte nok ha tilpasset oss på ulike måter, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Terra Gruppen.

– I EU er renta null for tiden, og som EU-medlemmer måtte vi hatt samme rente som i Frankfurt. Det kunne ha ført til mer skatter, sier Andreassen.

Les også: Norge EU-tilpasser seg i rekordfart

Ville kostet mer

I primærnæringene hadde man muligens fått merke om Norge var med i EU.

– Spørsmålet er hva man hadde fått unntak på. Arktisk landbruk, for eksempel. VI hadde muligens sett forskjeller i fiskeindustrien, og sannsynligvis hadde det vært lagt ned flere mindre landbruk, sier Fossum.

– Landbruket ville ha ligget dårligere an, og nordmenn hatt tilgang til billigere matvarer, tror Sørensen.

– Vi hadde fått en raskere nedbygging av næringsmiddelindustrien, istemmer Andreassen.

Norge kunne også ha fått en langt større medlemskontingent for å være med i EU enn det EØS-avtalen koster oss.

JA: JA-bevegelsen hadde hentet opp kansler Willy Brandt dagene før folkeavstemningen om EU. Her på talerstolen under folkemøte på Youngstorget. (Foto: Aktuell/NTB scanpix)

– Vi ville overført en større andel av vår formue til Europa, enn det vi gjør i dag, sier Andreassen.

– For mange var den høye nettooverføringen et kraftig argument mot medlemskap. Vi syntes kontingenten var for høy. De pengene har vi spart, sier Andreassen.

Les også: Høyrevelgerne deler ikke partiets syn på EU

Handler om styring

Hadde Norge sagt «ja» septemberdagen for 40 år siden, kunne Norge ha vært mer splittet enn i dag.

– Befolkningen hadde nok følt seg mer integrert mot Europa, men du hadde raskt fått hissige nasjonalistiske partier. De har vi i dag også, men fordi EU ikke står på agendaen, gir det ikke uttelling. Det kunne ha blitt partier med oppslutning i størrelsesorden 20 prosent, sier Sørensen.

Les også: SV fortsetter å synke

I dag står imidlertid EU overfor en større utfordring enn da Europa ble gjenforent etter den kalde krigen. Fellesvalutaen euro vakler. Men tanken om en europeisk valuta var til stede allerede da Norge sa «nei» første gang.

– Man tenkte på felles valuta allerede på 70-tallet. Det som er veldig undervurdert i denne finanskrisen er at det ikke dreier seg så mye om penger som folk tror: Det dreier seg om styring – At nordeuropeere ønsker en dreining av hvordan søreuropeerne styrer sine samfunn, sier Andreassen.

– Systemet slik det er i dag er veldig sårbart. EU er ikke noe system som avvikler statene, sier Fossum som tror at EU de kommende årene på nytt vil forandre seg.

– Hvis de klarer seg de neste fem årene, hvilket er langt fra sikkert, sier Fossum.

Uansett vil EU være i endring, noe det har vært siden før Norge talte Brussel imot for første gang.