KJØTT- OG OSTESTRID: Regjeringen har hisset på seg EU etter at de denne uken foreslo å heve tollmurene for en rekke kjøtt- og osteprodukter. Sjømatnæringen og økonomieksperter frykter straffetoll på varer Norge selv eksporterer. (Foto: SCANPIX)
KJØTT- OG OSTESTRID: Regjeringen har hisset på seg EU etter at de denne uken foreslo å heve tollmurene for en rekke kjøtt- og osteprodukter. Sjømatnæringen og økonomieksperter frykter straffetoll på varer Norge selv eksporterer. (Foto: SCANPIX)

EU beskylder Norge for løftebrudd

Professor tror økte tollsatser på kjøtt og ost vil irritere EU og slå kraftig tilbake på Norge i neste runde. Uansett blir maten dyrere for deg og meg.

Etter svært tøffe forhandlinger internt i Regjeringen har Senterpartiet fått gjennomslag for å øke tollsatsene på en rekke matvarer, i første rekke biff, lam, storfekjøtt og noen oster. EU reagerer skarp, og mener Norge handler i strid med en nylig signert landbruksavtale.

– Det var en overraskelse å lese om dette i avisen. Jeg er skuffet. Dette er et klart brudd på intensjonen i avtalen som trådte i kraft i januar i år, sier EUs ambassadør til Norge, János Herman, til Aftenposten.

Herman refererer til Artikkel 19 i EØS-avtalen, som ble reforhandlet for to år siden. Avtalen sier at partene skal arbeide for en stadig liberalisering av handelen med landbruksprodukter.

BAKGRUNN: Regjeringen gjør maten din enda dyrere

Må regne med hevn

Endringen består i at man skifter fra å bruke kronetoll til prosenttoll. Dette innebærer at man går fra å legge et fast kronebeløp på topp av kiloprisen til å legge på en fast prosentsats av kiloprisen. Konsekvensen er at sluttbeløpet vil variere avhengig av innkjøpsprisen.

Senterpartiet og bønder flest jubler over endringen, som er gjennomført for å hindre at norske bønder skal møte konkurranse fra utlandet. Samtidig frykter sjømatnæringen at høyere tollmurer skal irritere EU såpass at det på sikt slår tilbake på dem som driver eksport av fisk fra Norge.

Bekymringen deles av forskere og eksperter.

– Jeg tror neppe vi vil se en handelskrig i kjølvannet av dette, men vi vil nok oppleve en kraftig irritasjon fra EUs side og måtte regne med vanskeligere forhold neste gang det oppstår en konflikt rundt varer vi selv eksporterer, som for eksempel norsk laks, sier Atle Guttormsen, professor i økonomi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap til TV 2.

– Det kan fort skje at EU finner ut at dem skal putte på en straffetoll eller skape andre former for vanskeligheter for norske fiskeprodukter som en slags hevn, advarer Guttormsen.

Norge eksporterte i 2011 fisk og sjømat for i alt 53 milliarder kroner.

Tok kontakt i mai

Roger Waite, talsperson for EUs landbrukskommisjonær Dacian Ciolos understreker at økte tollsatser på ost og kjøtt i Norge ikke vil sende et positivt budskap.

– Vi har et godt handelsforhold med Norge som vi ønsker å beholde. Vi mener det er i begge parters interesse å ha et åpent og sterkt forhold, sier Waite.

Waite understreker at man fra EU-kommisjonen sendte brev til Norge i mai for å be om en avklaring om tollsatsene. Også der skal man ha gitt uttrykk for bekymring.

– Vi venter på en avklaring fra norske myndigheter og har foreløpig ikke fått svar på hva dette forslaget inneholder, sier han.

Waite vil ikke spekulere på hva en eventuell reaksjon fra EU blir dersom regjeringens forslag om øke tollsatsene på ost og kjøtt blir gjennomført i Norge. Men det sender ikke «et positivt budskap», sier han.

– Om forslaget er slik det er rapportert i mediene, kan det få en reell innvirkning på eksporten vår til Norge. Det vil i så fall stå i motsetning til målet om et åpent handelsforhold, sier Roger Waite.

– Klart brudd på intensjon

Professor Guttormsen mener at hvorvidt Norge faktisk bryter avtalen fra nyttår om liberalisering av handel med landbruksprodukter er et juridisk spørsmål.

– Det er derimot liten tvil om at Norge bryter intensjonen i avtalen som er at vi skal jobbe for å senke importvernet for landbruksprodukter, sier Guttormsen til TV 2.

EUs ambassadør til Norge, János Herman, er derimot ikke fremmed for å ta i bruk de sterke ordene.

– Denne avtalen ble fremforhandlet i god tro. Den endringen den norske regjeringen her skisserer, mener vi er strid med intensjon bak avtalen, nemlig å arbeide for liberalisering av handel med landbruksprodukter, sier han.

EU er nå i kontakt med de norske myndighetene for å få klarhet i alle detaljene. Begge parter har en forpliktelse om å konsultere hverandre hvis det er vanskeligheter med å gjennomføre avtalen.

– Hvis de virkelig gjør dette, ja, det vil bli reaksjoner. Jeg vet ikke hva disse reaksjonene vil bli, men dette tar vi svært seriøst, sier Herman.

Dyrere for folk flest

Lommeboken til folk flest vil også merke konsekvensene av høyere tollsatser, til tross for at utenriksminister Jonas Gahr Støre i et intervju med Dagens Næringsliv denne uken gav uttrykk for det motsatte.

– Dette vil føre til høyere priser for forbrukerne på de produktene det gjelder, sier postdoktor i økonom Ivar Gaasland ved Universitetet i Bergen.

LES OGSÅ: Regjeringen gjør maten din enda dyrere

Også Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan mener det er forbrukerne som får regningen.

– Konsekvensene av høyere tollsatser er dårligere utvalg, høyere priser og dårligere kvalitet, sier Reitan til Aftenposten.

Dagligvarekongen sier til avisen at det er naturlig at vi har noe toll på varer vi importerer.

– Men at man skal øke tollen hver gang det er ubehagelig med konkurranse, det er ikke bra, mener Reitan.

Norske bønder mest subsidiert

Senterpartiet har i Regjeringen presset gjennom hevingen av tollmuren med det formål å lette konkurranseforholdene for norske bønder. Bønder som fra før er blant de tyngst subsidierte i verden.

I en dagsfersk rapport fra Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) kommer det frem at nivået på landbrukssubsidier nesten er halvert de siste 30 årene. Det har vært nedgang også i Norge, men norske bønder er de som får den klart største andelen av inntekten sin i form av subsidier, skriver Nationen.

Landbruksstøtten utgjorde 60 prosent av inntekten i årene 2009 til 2011. OECD konstaterer at det trengs større innsats for å redusere andelen produksjonstilknyttet støtte og øke markedstilgangen.

Blant OECD-landene er det de norske bøndene som er mest subsidiert, viser organisasjonens årlige rapport om landbrukspolitikk.