Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 har regjeringen satset mer på terrorberedskap, i form av døgnbemannede politihelikoptre og mer bevæpnet politi.

Mer enn helikoptre

Tiltakene skal beskytte befolkningen mot terror. Men etter sitt siste møte med Anders Behring Breivik sa massedrapsmannens forsvarer, Geir Lippestad, at terrorberedskap dreier seg om mer enn helikoptre.

– Det er nok en hel del ting samfunnet kan gjøre for å forebygge noe slikt igjen, som er minst like viktig som en mur eller kjøpe flere helikoptre, sa Geir Lippestad etter at dommen mot Breivik var rettskraftig.

Les også: Mæland innrømmer at Breivik kunne vært tatt raskere

For snevert syn på terror

Leder for Det kriminalitetsforebyggende råd, Shahzad Rana, er blant dem som tar til orde for en videre terrorforebygging. Rådet er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet

– Breivik ble ikke født 32 år gammel i Oslo, påpeker Rana.

LAVERE TERSKEL: PST-sjef Benedicte Bjørnland mener helseetaten må ha lavere terskel for å melde fra om personer som vekker bekymring. (Foto: TV 2)

Han mener synet på terrorberedskap er for snevert.

– Så langt er det altfor mye fokus på helikoptre, rask utrykning, nødnett og alle de tingene som skal til for å snevre omfanget av en hendelse. Men vi har ikke puttet inn dimensjonen forebygging, sier han.

PST: – Lavere terskel for helsevesenet

Den nye sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland, er enig og sier flere enn PST må på banen.

– I forhold til helsevesen tenker vi at terskelen før helsevesenet plikter å melde fra til politiet ved en bekymring – den kan kanskje senkes noe, sier Bjørnland til TV 2.

– Lokalsamfunnet, naboene dine – alle vi har et felles ansvar for å hindre at nye kriminelle individer oppstår, sier Rana i Det kriminalitetsforebyggende råd.

Les også: – Det er et politisk ansvar at ingen greide å stanse Breivik