Den 16. september nådde isen i Arktis minimum denne sesongen.  Den gule streken viser gjennomsnittlig utbredelse for perioden 1979-2000.  Meterorologene frykter nå en ny snøvinter nordøst i USA. Bildet viser  biler som er forlatt på en motorvei i Chicago 2. februar 2011. (Foto:  NASA / AP Photo/Kiichiro Sato)
Den 16. september nådde isen i Arktis minimum denne sesongen. Den gule streken viser gjennomsnittlig utbredelse for perioden 1979-2000. Meterorologene frykter nå en ny snøvinter nordøst i USA. Bildet viser biler som er forlatt på en motorvei i Chicago 2. februar 2011. (Foto: NASA / AP Photo/Kiichiro Sato)

Ekstremt lite is i Arktis kan gi ekstremt vintervær

Meteorologene frykter at oppvarmingen i nord kan få dramatiske konsekvenser for været denne vinteren.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Siden satellittene begynte å overvåke Arktis i 1979 har det aldri vært mindre is enn denne sommeren.

Den 16. september var det 3,41 millioner kvadratkilometer is på Polhavet. Det er 760.000 kvadratkilometer mindre is enn da den forrige minimumsrekorden ble satt i 2007.

Det er nå bare halvparten så mye is som gjennomsnittet for denne datoen i perioden 1979 til 2000, ifølge NSIDC.

Les: Nordpolen smelter: – Folk skjønner ikke alvoret

Bryter sammen

Vinteren er på vei, og isen er begynt å fryse på igjen nær polpunktet og på Beufort-havet nord for Canada. På Atlanterhavsiden smelter isen fortsatt.

Både Nordøst- og Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet er åpne, og det er mulig å gå med skip over Polhavet.

Det er ikke mange år siden forskerne regnet med at det ville gå 30-40 år før Polhavet ble isfritt om sommeren. Siden 2005 har smeltingen økt dramatisk.

– Jeg tror isen nå bryter helt sammen, og at Polhavet blir helt isfritt sommerstid om bare noen få år, sier Jennifer Francis ved Rutgers University til phys.org.

Store konsekvenser

At isen på Polhavet smelter har store konsekvenser for klimaet.

Hav er mørkere enn is, og absorberer mer varme. Varmere hav påvirker temperaturen i hele regionen, og vil øke smeltingen av innlandsisen på Grønland. Forsvinner den, vil havnivået stige med sju meter.

Les: Disse bildene ga NASAs forskere sjokk

Varmere og ferskere vann kan også påvirke Golfstrømmen. Motoren i den er kaldt og salt vann som synker ned mot havbunnen og trekker varmere overflatevann opp fra sør.

Les: Golfstrømmen kan stanses

Mer ekstremvær

New York 21. januar 2012. (Foto: Spencer Platt/Getty Images/AFP)
Det vil ta flere hundre år å smelte all isen på Grønland og stanse Golfstrømmen, men mindre is i Polhavet får også konsekvenser på kort sikt.

Arktis er det området på kloden der oppvarmingen går raskest, noe som påvirker værmønsteret på hele den nordlige halvkule.

Meteorologene har funnet ut at lite is i Polhavet kan knyttes til langvarig kulde i Europa, ekstreme snømengder nordøst i USA og Alaska, og hetebølger i Russland.

- Interessant vinter

Sommeren 2012 har vært uvanlig. Pilene viser hvor polarfronten ligger, og hvordan jetstrømmen blåser.
Årsaken er at høyere temperatur i Arktis senker farten på jetstrømmen. Den er en kraftig høydevind som blåser fra vest mot øst i skillet mellom kald luft i nord og varm og fuktig luft lenger sør.

Lavtrykkene som kommer inn fra vest «rir» på denne vinden. Når farten på jetstrømmen avtar blir høytrykk og lavtrykk værende lenger over det samme området.

– Sol og fint vær er supert i noen dager, men når det holder seg sånn i ukevis blir det tørke, sier Francis til phys.org. Det samme med regnvær, de blir liggende så lenge at vi får flom.

Det ser ut til å skje en endring til.

Jetstrømmen blåser ikke i en rett linje, den buer seg i store bølger. Disse bølgene ser ut til å bli dypere, noe som gir oss et helt annet vær enn det vi er vant til.

Les: Polarfronten dro til Afrika

– Vi går mot en interessant vinter, sier Francis til phys.org.

Professor Tore Furevik, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen er enig.

– Mye tyder på at smeltingen har innvirkning på været også hos oss, sier han til NTB.

Furevik mener årets regnfulle sommer på Østlandet er et eksempel på en værtype som vil bli vanligere etter hvert som den arktiske isen krymper.

Det samme gjelder det uvanlig kalde vinterværet i Norge for et par år tilbake. Også tørken i Russland i 2010 og den kraftige nedbøren i England i sommer er i tråd med Fureviks forventninger om hvordan værsystemene endrer seg når Arktis blir varmere.

Les: Derfor sviktet juliværet

Store muligheter

Avstanden mellom Korea og Rotterdam gjennom Nordøstpassasjen, i blått, er 4000 nautiske mil kortere enn ruten gjennom Suez-kanalen. (Foto: Wikimedia Commons)
Et isfritt Polhav er ikke bare negativt, det åpner helt nye muligheter for skipsfarten.

Skip mellom Asia, Europa og Nord-Amerika behøver ikke ta omveiene gjennom Suez- eller Panama-kanalen for å seile mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Transporten vil bli kortet inn med flere dager og spare store mengder drivstoff.

I 2009 ble Nordøstpassasjen brukt av frakteskip for første gang. Turen mellom Korea og Rotterdam over Polhavet var 7400 kilometer kortere enn ruten via Suez-kanalen.

Beluga Fraternity følges gjennom Vilkizki stredet i Nordøstpassasjen av en russisk atorm-isbryter i 2009. (Foto: Beluga Group)
Isfritt Polhav gjør det også mulig å lete etter nye forekomster av olje og gass. Shell er allerede i gang, og har boret i Chukchi-sjøen nord for Beringstredet i sommer.

Også fiskeriene får store nye havområder tilgjengelig.

Nedside

Problemet er at den økonomiske oppsiden har en alvorlig nedside.

Blått viser konsentrasjonen av sotpartikler i atmosfæren. India og Kina slipper ut en tredjedel av det som svever rundt. (Foto: NOAA)
FN-organisasjonen UNEP advarer mot at aktiviteten vil øke utslippene av sot og støv. Røyken fra skipsmotorer og fakling vil legge seg som et tynt mørkt lag på isen og snøen, og gjøre at smeltingen går enda raskere, og at den isfrie perioden av året øker.

Utslippene av sot og støv kommer i tillegg til annen forurensning, og risikoen for oljeutslipp etter utblåsninger og forlis.

– Det er en makaber ironi i at vi nå som isen smelter bruker anledningen til å finne nye naturressurser som vil få isen til å smelte enda raskere, sier Nick Buttall i UNEP til Yahoo.