En solstorm begynner med et kraft blaff av lys og røntgenstråler. (Foto: NASA / SDO)
En solstorm begynner med et kraft blaff av lys og røntgenstråler. (Foto: NASA / SDO)

En solstorm kan koste Norge 5 milliarder

Solen er i sin mest aktive periode, og risikoen for en kraftig solstorm øker. DSB har regnet på konsekvensene.

Aktiviteten på solen går i bølger på omkring elleve år.

Neste solmaksimum er i 2013. Vi går altså mot en vinter med mange utbrudd på solen, og mye nordlys. Men samtidig øker risikoen for solstormer.

Nordlysvarselet viser deg hvor stor aktiviteten er på solen nå

Sannsynlig

Utbruddene som er rettet bort fra jorden er de minst farlige, men gir de flotteste bildene. (Foto: NASA / SDO)
Utbruddene som er rettet bort fra jorden er de minst farlige, men gir de flotteste bildene. (Foto: NASA / SDO)
Et utbrudd defineres som en solstorm når det sendes det så mye elektrisk ladete partikler mot oss at jordens magnetfelt løper løpsk. Det slipper løs enorme mengder energi, som fanges opp av kraftledninger, og kan brenne i stykker strømnettet.

Også satellitter kan bli ødelagt.

Vi har kort tid å forberede oss på. Først en time eller to før stormen treffer jorden vet vi hvor kraftig den er.

Direktoratet for sammfunnsikkerhet og beredskap (DSB) er kommet til at sannsynligheten for en kraftig solstorm er like stor som at vi skal rammes av uvær og skogbrann.

I rapporten "Nasjonalt risikobilde 2012" har DSB vurdert konsekvensene.

Her kan du lese rapporten

Mørklagt

En solstorm i 2003 skadet satellitter og gjorde at satellitt-telefoner ikke kunne brukes i flere deler av verden.

Problemer med radiosambandet gjorde at flyavganger over Atlanteren ble kansellert og rutene lagt lenger sør. Passasjerene ble advart om økt strålefare.

I USA ble transformatorer skadet, og store område ble mørklagt i noen timer. Også i Sverige førte solstormen til at folk mistet strømmen.

Les: Frykter gigantutbrudd på solen

Norge mindre sårbare

I USA produseres mye av strømmen i få store kraftverk, og sendes over lange avstander. I Norge har vi mange små kraftverk, og korte kraftlinjer.

Det mener DSB gjør Norge mindre sårbare. Det norske kraftsystemet er også laget slik at det er lett å koble om dersom en del av nettet skulle falle ut.

Det er først og frems satellittsystemene DSB er bekymret for.

– Dersom disse systemene forstyrres eller svikter, kan solstormer få store konsekvenser for samfunnet, skriver DSB.

Les: Utbruddet på solen ødelag nordlysvarslene

5 milliarder

solstorm-2250 (Foto: DSB)
solstorm-2250 (Foto: DSB)
DSB regner med at det går hundre år mellom hver gang vi treffes av solstormer som får alvorlige konsevenser.

De tror kraftsystemet vil tåle trøkken. Skulle strømmen forsvinner vil viktige oppgaver håndteres av nødstrømsanlegg. Det er på andre områder vi får de største problemene.

– Forstyrrelsene i satellittsignaler kan føre til upresise tidssignaler som igjen kan få betydning for blant annet gjennomføring av finansielle transaksjoner, styringssystemer, telekommunikasjon og drift av kritiske ITsystemer, skriver DSB.

– Forstyrrelser i satellittsignaler innebærer økt fare for ulykker innen sektorer hvor styringssystemene er avhengig av presise signaler, eksempelvis sivil luftfart, industrielle operasjoner, maritim-, og kraftsektoren.

DSB antar at de økonomiske tapene blir på mellom en halv og fem milliarder kroner.

Til sammenligning antar de at de typiske skadene etter skogbrann beløper seg til en halv milliard kroner, flom til mellom fem og ti milliarder, ekstremvær 10-15 milliarder, og store fjellskred opp mot 50 milliarder.

Under kan du se hvordan DSB vurderer konsekvens og sannsynlighet for ulike hendelser, artikkelen fortsetter nedenfor.

Slik vurderer DSB konsekvensene og sannsynligheten for ulike hendelser. (Foto: DSB)
Slik vurderer DSB konsekvensene og sannsynligheten for ulike hendelser. (Foto: DSB)

Dette er en solstorm

I dette bildet fra Grøtfjorden har Frank tatt med fjellene. Det gir en fin forgrunn som blir ekstra spennende av at snøen farges grønn av nordlyset. (Foto: Frank Olsen)
I dette bildet fra Grøtfjorden har Frank tatt med fjellene. Det gir en fin forgrunn som blir ekstra spennende av at snøen farges grønn av nordlyset. (Foto: Frank Olsen)
Under utbruddene på solen sendes det ut et kraftig blaff av røntgenstråler, en skur av protoner, og en sky av elektrisk ladete partikler. Hvor mye varierer fra utbrudd til utbrudd.

Strålingen og protonenen stanses i atmosfæren, men kan ødelegge satellitter og forstyrre radiokommunikasjonen.

De ladete partiklene fanges opp av magnetfeltet rundt jorden, og ledes ned mot polene.

Norge er spesielt utsatt fordi vi ligger så langt nord.

Les også: Har løst solens største mysterium