Kayla Harrison (Foto: JOE KLAMAR/Afp)
Kayla Harrison (Foto: JOE KLAMAR/Afp)

OL-favoritt ble utsatt for sex-overgrep av treneren: – Jeg gråt omtrent hver eneste kveld

Fra hun var tolv til hun var 16 år hadde Kayla Harrison en hemmelighet. Nå forteller gullkandidaten i London-OL sin sterke historie.

Etter å ha blitt seksuelt misbrukt av treneren sin som tenåring er Kayla Harrison blitt verdensmester. I London-OL kan hun bli den første amerikanske utøveren til å vinne olympisk gull i judo.

Veien frem til toppen har vært lang for 22-åringen. I over et år var slet hun med skyldfølelse og skam, selv om hun ikke hadde gjort noe galt.

– Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg hadde. Jeg gråt omtrent hver eneste kveld, sier hun til LA Times.

Hun var en forvirret ung jente som var traumatisert av det som hadde skjedd

Les også: «Er betongen hard nok? Jeg kan hoppe nå. Jeg kan unnslippe»

– I lang tid hatet jeg judo
Kayla Harrison tenkte på å rømme hjemmefra. Hun tenkte på selvmord. Så bestemte hun seg for å stå oppreist og kjempe.

– I lang tid hatet jeg judo og alt jeg assosierte med det. Det som en gang var lidenskapen min ble et slags fengsel. Men å trene på dette nivået og å vie livet mitt til det, jeg kan ikke unngå å elske det igjen. Det (judo) har gitt meg mye smerte i livet mitt, men det er også det beste som har skjedd med meg, sier hun ifølge Kansas City Star.

Nå drar 22-åringen til OL som medaljefavoritt i sin vektklasse. Med seg til London har hun mer bagasje enn de aller fleste.

GULL: Kayla Harrison vant finalen i en verdenscupturnering i Budapest i februar. (Foto: ATTILA KISBENEDEK/Afp)

– Hadde en ekstrem skyldfølelse
Etter å ha blitt misbrukt av treneren sin i Ohio ankom hun for seks år siden Pedro’s Judo Centre i Wakefield, Massachusetts.

– Da Kayla kom hit, var hun nedbrutt. Hun var en forvirret ung jente som var traumatisert av det som hadde skjedd med henne. Hun kom hit med en ekstrem skyldfølelse, lav selvtillit og hun visste ikke hva hun skulle gjøre med live sitt, sier hennes trener Jimmy Pedro Jr.

Og selv om det var hennes tidligere judotrener som ødela alt for Harrison, så var det den samme idretten som ble viktig for å lege sårene som ikke var synlig for det blotte øyet.

– Å si at hun er en annen person i dag, jeg ville ikke si at hun har snudd helt for Kayla hadde en sterk vilje, var målbevisst og hardtarbeidende. Hun hadde alle disse evnene. Men emosjonelt og psykologisk var hun såret, og det var forståelig, sier Pedro Jr, som selv vant bronsemedaljer i OL i 1996 og 2004.

Les også: OL-vinner som 14-åring og Playboy-modell - skjulte spiseforstyrrelser og selvskading

Overgriperen dømt til ti år i fengsel
Kayla Harrison var bare 16 år gammel da hun flyttet til Massachusetts for å bli trent av Pedro Jr, og det seksuelle forholdet hun hadde hatt til sin 16 år eldre trener hadde akkurat blitt kjent.

– Da jeg flyttet hit, hadde jeg akkurat fortalt hva som hadde skjedd. Moren min var i ferd med å anmelde det. FBI jobbet med saken. Og jeg var en veldig forvirret og opprørt jente på 16 år. Jeg mener, i halve livet mitt hadde jeg trodd at jeg elsket denne mannen. At det var galt, men at det var ok. At det bare var spesielle omstendigheter, sier Harrison.

Daniel Doyle begynte å trene Harrison da hun var åtte år. I 2007 sa han seg skyldig i seksuelle overgrep som skal ha foregått mens han tok henne med på reiser til land Venezuela, Estland og Russland over en fireårsperiode. Det hele skal ha startet da Harrison bare var tolv år, men hun tror selv at det kan ha vært enda tidligere.

Doyle ble dømt til ti år i fengsel for overgrepene og han er utestengt på livstid fra amerikansk judo.

For Harrison endte det med en ny start, et nytt sted, en ny trener. Men idretten forble det samme på tross av alt det vonde som skjedde.

– Jeg ville ikke være den sterke jenta
Harrisons mor, Jeannie Yazell, fryktet at datteren ville gi opp judo om hun ble værende i Ohio, så før det hadde gått en måned siden Doyle ble anmeldt hadde hun sendt datteren til Wakefield for å bli trent av Pedro og hans far, Jim Pedro Sr.

Jeg hatet judo, jeg hatet moren min, jeg hatet Big Jim og Jimmy. Jeg hatet alt

– Det var den tøffeste beslutningen jeg og hennes far tok, å flytte henne langt unna. Hvordan kan du støtte datteren din når hun er 14 timer unna? Sier Yazell.

I starten så gikk det ikke. Det som skulle bli en ny start ble en særdeles vanskelige tid.

– Jeg hatet judo, jeg hatet moren min, jeg hatet Big Jim og Jimmy. Jeg hatet alt. Jeg ønsket å flykte, jeg ville komme meg vekk. Jeg ville ikke være den sterke jenta. Jeg ville ikke leve opp til alles forventninger til meg, sier Harrison.

Det var da hun prøvde å rømme. Da hun tenkte på å slutte med judo. På selvmord. Hun var lei seg fordi hun manglet bade penger og venner.

– Hun var fremdeles veldig skjør og gjorde sprø ting. Som å holde kontakt med Doyle, sier Yazell.

– Livet gikk ikke min vei. Jeg var en tenåringspøbel. I mine øyne tok alle feil, forteller Harrison.

Samtalen som ble vendepunktet
Vendepunktet kom etter en løpetur. Hun satt på trappen utenfor huset til Big Jim og så solen gå opp.

– Han sa det rett ut til meg. «Du vet, det skjedde med det men det er ikke det som definerer deg. En dag er du nødt til å komme over det. Du kan ikke la det styre livet ditt på denne måten». Og han hadde rett. Jeg er bare offeret om jeg velger å være det. Det var en av de beste rådene jeg har fått, og det er fremdeles gjeldende den dag i dag. Jeg er kun et offer om jeg lar meg selv være det, sier hun.

I 2010 vant Harrison VM-gull. Året etter tok hun VM-bronse i Paris etter å ha tapt semifinalen mot Audrey Tcheuméo fra Frankrike. Hun vant det mesterskapet og er ventet å være Harrisons fremste konkurrent under lekene i London.

Dersom hun vinner gull der skal hun gi seg med judo og gjøre alt hun har utsatt for å være toppidrettsutøver: gjøre ferdig en utdannelse, gifte seg og få seg en jobb som judotrener eller en jobb i brannvesenet.

– Jeg har bare ønsket to ting i livet mitt. Det er å bli verdensmester og å bli olympisk mester. Om jeg når mitt andre mål og blir USAs første olympiske mester kan jeg ikke forestille meg at jeg vil være motivert for å gjøre dette i fire år til. Det er morsomt, men det er også smertelig, forklarer hun.

Forlovet med vennen som ba henne fortelle sannheten
Harrison er forlovet med sin venn og treningspartner Aaron Handy fra Ohio. Det var Aaron som var den hun først fortalte om sitt forhold til Doyle. Det var han som overbeviste henne om å fortelle moren om forholdet til treneren. Og det var han som ble med henne da hun flyttet til Massachusetts.

Det var de bare venner. I vinter ble de forlovet. Datoen for bryllupet er ikke satt, det har blitt satt på vent på grunn av lekene i London.

– Fremtiden min etter OL er helt uviss, sier Harrison.

– Hele livet mitt er satt på vent for dette. Det er alltid «jeg skal begynne på skolen - etter OL. Jeg skal gjøre ditt og datt - etter OL. Jeg vil dra på cruise - etter OL. Jeg vil gifte meg - etter OL.» Hele livet mitt spinner rundt det akkurat nå, forteller det amerikanske judohåpet.

Vil fjerne tabustempelet
Den modige judoutøveren har fortalt sin historie, og hun er langt fra alene. Da skandalen rundt Jerry Sandusky, assistenttreneren til Penn State som nylig ble dømt til livstid i fengsel for overgrep mot ti unge gutter, ble kjent så Harrison studenter som protestere for å vise sin støtte til hovedtrener Joe Paterno. Han hadde visst om overgrepsbeskyldningene, men var med på å dysse ned saken i årevis.

Les også: Her protesterer de mot sparkingen av trener som holdt sex-overgrep skjult

Jeg tenker at det kanskje er noen der ute som leser min historie og som kommer til å stå frem

Da bestemte hun seg for å snakke. Hun skjønte at det ikke var nok bare å komme seg forbi sine egne problemer.

– Jeg føler det går fremover, men jeg føler også at det å være et offer for seksuelt misbruk har et enormt tabustempel i samfunnet. Og det er bare feil. Om noe så skulle det være motsatt, sier hun.

– Det er tøft. Jeg husker hvordan det var å være offeret. Jeg husker jeg leste ting på judoforum der det ble skrevet «vi vet ikke hva hun gjorde. Det kan være hennes feil». Og jeg husker at folk pratet om meg. Sladder om ditt og datt. Ingen skal være nødt til å bli utsatt for det, spesielt ikke etter det de har vært gjennom. Det er ikke noe jeg vil at ofrene skal oppleve, sier Harrison.

Hennes resonnement er at det tabustempelet kan overvinnes om man snakker åpnet ut. Uten skam.

– De fleste tilbakemeldingene jeg har fått er ting som «noe lignende skjedde med meg da jeg var yngre, og jeg ønsker jeg hadde sagt noe», eller «jeg visst om noe som skjedde og jeg skulle ønske jeg hadde sagt noe» og «du er så modig som forteller din historie». Den biten er så trist for meg, fordi det er så mange menn og kvinner der ute som kunne hatt et annet liv. Det kunne vært annerledes for dem. Men det holder meg i gang, for når jeg hører det tenker jeg at det kanskje er noen der ute som leser min historie og som kommer til å stå frem. Kanskje kan jeg utgjøre den lille forskjellen, sier 22-åringen.