Amphicar 770: Med denne kan sommerværet seile sin egen sjø
Her får du både bil og båt - i ett.
Like sikkert som at det blir sommer, er det at en eller annen kant av landet er mindre heldig med sommerværet enn andre. Og at det skaper overskrifter.
Nylig ga til og med tabloidavisene opp å holde i live håpet om en høytrykksperiode, og gikk ut og avlyste hele sommeren på førstesiden. Reisebyråene opplever Klondyke-tilstander, og iskrem-arbeidsplasser trues.
Les også: Campingvogn også? Da kan du jo henge på denne:
Når flommen kommer og broer revner kan en amfibiebil virke som en aktuell hobbybil å satse på.
3.878 eksemplarer
En av klassikerne i denne meget smale kategorien er tyske Amphicar 770. 3.878 slike ble bygget i Tyskland mellom 1961 og 1967, og den litt DKW SP1000-inspirerte fireseteren er vel den av amfibiebilene som ser mest ut som en bil – og som virker triveligst å kjøre, selv om den nok ikke er egnet for hurtigseilas verken i høy sjø eller på svingete vei.
”Kjøretøyet som vil revolusjonere drukning” ble den kalt av skeptikerne da den kom, med det formål å gjøre amfibiebilen penere, mer familievennlig og lettere å leve med enn de mer voldsomme VW Schwimmwagen fra krigens dager. Det ble med forsøket.
Ikke mange å velge mellom
Noen slike finnes å få tak på – men et kjapt søk på Finn og Blocket viser at du nok må uttaskjærs for å realisere drømmen.
Her er noen vi har funnet nede på kontinentet. Ikke engang amerikanske eBay har noen slike listet for øyeblikket, til tross for at over 3.000 av dem ble solgt der, så ikke vent til vannet når anklene før du slår til...
1962-modell uten lakk, 281.000 kroner
I Terborg i Nederland finner vi denne utgaven, som loves å være totalt nyrestaurert med nye deler for over 14.000 dollar i understellet – eller skroget, etter hvordan man velger å se på det.
Den ser trist ut på bildene, men det har sin forklaring: Her skal nemlig alt være gjort klart helt frem til og med grunningen, slik at en ny eier kan få luksusen av å selv velge farge. Samt, selvsagt, ulempen ved selv å betale for lakkeringen i tillegg til de drøyt 280.000 kronene som bilen koster før importkostnader, moms og veteranavgift.
Les også: Bugatti Veyron - denne var visst ikke vanntett likevel
Nøkkelferdig til 438.000 kroner
Er du typen som ikke vil gjøre noe selv, men bare kaste loss i en ferdig bil har du alle muligheter til et minnerikt tokt i denne grønne skjønnheten som venter på deg i Flensburg, Tyskland. Da blir på den annen side også prisen ganske voksen, spesielt når man i tillegg til de 438.000 kronene må ut med frakt, moms og veteranavgift.
Men så får du muligens også en av Nordens aller fineste Amphicars – i den grad det i det hele tatt finnes noen her fra før: Vi mener å ha sett en i Sverige, men i Norge er vi neimen ikke sikre...
Denne er produsert i april måned 1964, og skal ifølge selger aldri ha vært skadet. I tillegg er den nettopp totalrestaurert, garantert rustfri og i topp stand – godkjent av tyske veimyndigheter. Det burde garantere at den er rimelig vanntett – bokstavelig talt.
Les også: Gamle og litt gistne biler er best for helsa
For den nevenyttige: ”Kun” 44.000 kroner
For mange ligger den største gleden i å bygge bilen selv – og for mange er ingen utfordring for stor. Dersom du er en slik, og du vurderer situasjonen slik at du også har tid til å bygge din egen ”ark” før det er på tide å rope familien om bord, har du prosjektet ditt her.
Du bør være glad i å sveise, for denne bilen kan se ut til å ha vært saltvannskjørt. Dessuten bør du like å lete etter deler som er ”umulige” å finne, for det du får med begrenser seg til det synkeferdige karosseriet, hjulaksler, propellaksler og diverse motordeler. Hele interiøret, cabrioleten, panser og baklokk mangler – og du skal nok ikke ha håp om å finne disse sakene hos den første hogger´n du besøker.
På den annen side: Folk har klart å få bil av verre greier enn dette før, og navigerer du deg inn i et farvann med Amphicar-entusiaster – de finnes blant annet i stort antall i USA – vil de nok sørge for å gi deg mest mulig flyt for å få enda en av disse gamle klassikerne ut på veien igjen.
Eller – ja, du vet hva vi mener...