Datsun 240Z: Dette var starten på et sportsbil-eventyr

Nå er den veteran - og kan bli din for en hyggelig penge.

Sist oppdatert
Legendarisk sportsbil behøver ikke være tysk eller italiensk. Datsun 240Z er en klassiker og forholdsvis sjelden på norske veier. Faksimile: Finn.no
Legendarisk sportsbil behøver ikke være tysk eller italiensk. Datsun 240Z er en klassiker og forholdsvis sjelden på norske veier. Faksimile: Finn.no
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Klassisk sportsbil behøver ikke nødvendigvis være tysk, italiensk, britisk eller amerikansk.

Den kan meget vel være japansk, til og med. Og tro ikke at du da må ta til takke med noe ukjent og bare halvveis kurant. Klassikere finnes der også, og selv om vi ikke har sett så mye til dem i Norge tidligere er de i ferd med å komme hit også.

Les også: Dette må være en av Norges fineste gammel-japanere

Dashboard med skulpturerte, runde former gir en veldig italiensk-inspirert følelse, og ga bilen et moderne og ganske påkostet preg da den kom i 1969. Faksimile: Finn.no
Dashboard med skulpturerte, runde former gir en veldig italiensk-inspirert følelse, og ga bilen et moderne og ganske påkostet preg da den kom i 1969. Faksimile: Finn.no

Den gule Datsun 240Zen på bildene er et godt eksempel. Bilen er importert fra San Francisco, California, og er annonsert til salgs for 100.000 kroner.

Er blitt legendarisk

Riktignok får man en voksen kjørelengde og noen småprosjekter på kjøpet, samt en noe skarpere farge enn den opprinnelige kremgule, men bilen skal ha lite rust.

Se annonsen her:

De fleste vil synes at bilen er tøff. De mest innvidde vil vite at den så smått begynner å bli en legende.

At man hadde ambisjoner om å lage en skikkelig sportsbil som også amerikanerne kunne ta på alvor bevises av at man puttet en sekssylindret motor under panseret, og ikke bare en firer. De tidlige USA-utgavene yter 150 hester, og er de gjeveste blant samlerne. Faksimile: Finn.no
At man hadde ambisjoner om å lage en skikkelig sportsbil som også amerikanerne kunne ta på alvor bevises av at man puttet en sekssylindret motor under panseret, og ikke bare en firer. De tidlige USA-utgavene yter 150 hester, og er de gjeveste blant samlerne. Faksimile: Finn.no

På slutten av 60-tallet begynte japanerne å få betalt for innsatsen med å markedsføre sine biler som billige og økonomiske alternativer på mange markeder utenfor hjemlandet, ikke minst i USA.

Utvidet markedet

Selv om japansk bilproduksjon var svært mangfoldig på hjemmemarkedet, hadde de nye markedene først og fremst blitt presentert for de billigste og mest primitive modellene så langt.

Dermed var det på tide å utvide repertoaret også på eksportmarkedene – både for å få flere ben å stå på, og for å gi mer blest til de modellene som allerede begynte å få fotfeste.

Nissan 240Z er en sjelden fugl i Norge, men et godt valg for den som ønsker seg en tradisjonelt bygget og svært kjøreglad sportscoupé. Faksimile: Finn.no
Nissan 240Z er en sjelden fugl i Norge, men et godt valg for den som ønsker seg en tradisjonelt bygget og svært kjøreglad sportscoupé. Faksimile: Finn.no

Høsten 1969 hadde Nissan, som den gang het Datsun, en ny sportscoupé klar. Bilen het 240Z, var bygget etter klassisk sportsbiloppskrift med to seter, lang og spiss front, og en avrundet bakpart. Det var åpenbart at noen hadde kikket litt på både 60-talls Ferrari og Jaguar E-Type da bilen ble utviklet.

Del med Facebook-vennene dine!

Les også: Nå kommer Datsun-logoen tilbake igjen - som billigmerke

Prisen var langt fra dette nivået, samtidig som bilen hadde - for sin tid - både bra futt og gode kjøreegenskaper. Under panseret på eksportversjonene lå en stor rekkesekser på 2,4 liter plassert langt bak, som med 150 hestekrefter ga den tross alt ganske lette bilen både temperament og behagelig moment.

Populær i USA

Bilen ble øyeblikkelig svært populær, ikke minst i USA, der den også kunne leveres med automatgir. Det amerikanske markedet gjorde sitt til at 240Z ble produsert i over 164.000 eksemplarer før etterkommeren 260Z tok over som 1974-modell.

Vi våger ikke å tippe om skinninteriøret i bilen er ekte, men har våre tvil. Selv om det var en sportsbil var lav pris et viktig salgsargument, og mye kjøreglede for pengene gjorde at mange nok syntes skaitrekk var helt greit. Faksimile: Finn.no
Vi våger ikke å tippe om skinninteriøret i bilen er ekte, men har våre tvil. Selv om det var en sportsbil var lav pris et viktig salgsargument, og mye kjøreglede for pengene gjorde at mange nok syntes skaitrekk var helt greit. Faksimile: Finn.no

260Z kunne også fås som en litt lengre 2+2-modell, som dermed ble litt tyngre. Blant annet av hensyn til skjerpede avgasskrav, ikke minst i USA, fikk bilen også litt mindre effekt. Men Z-serien ble likevel videreutviklet til 280Z, flere påfølgende ZX-modeller, og er stamfaren til Z-modellene som finnes den dag i dag.

I ettertid er det imidlertid den første, lette 240Z-modellen som de fleste er ute etter. Og skal man se etter en slik i Norge er ikke utvalget enormt – svært få ble solgt nye, og som japanere flest fra denne tiden hadde de et velutviklet talent til å ruste i møtet med norske, saltmarinerte vinterveier.

Den opprinnelige typen

Veteranimporten gir selvsagt muligheter, selv om det også der først og fremst ser ut til å komme senere 260- og 280-versjoner.

Bryskt
Bryskt

Ikke feil det heller, men det er noe eget ved den opprinnelige utgaven av en bil – og for 240Z sin del vil det si det letteste karosseriet, det friskeste forgasseroppsettet og selv USA-modeller uten verken de voldsomme støtfangerne eller de mange avgassrensings-remediene som kom noen få år senere.

Del med Facebook-vennene dine!

Og på innsiden kan du kose deg i et gammeldags sportsbil-interiør med tre-eket ratt, italiensk-inspirert dashboard med masse runde former og tidenes særeste plassering av døråpneren.

Ikke er det sikkert du møter så mange andre like selv når du reiser på treff, heller.

Les også: Stein Ove er glad ingen vil kjøpe hans sjeldne coupeer