Dodge St. Regis: Her er den virkelige helgen-bilen
St. Hans var nok en fin fyr. Men ingen har oppkalt noen bil etter ham.
I dag feirer vi St. Hans, ikke minst her i Norden. Det som i løpet av flere hundre år har blitt en gedigen feiring av at sommeren og solen er på sitt mest ekstreme, startet med en personlig hyllest av selveste døperen Johannes, som vi kjenner fra bilbelhistorien.
Omskrivingen fra Johannes til "Hans" får det til å høres ut som vi feirer en kanonisert bonde fra Toten, men vedkommende var altså mer "kjendis" enn som så.
Les også: Cimarron - Cadillacs lille innstegsmodell ble en flopp
Feiring til tross, noen bilmodell har han ikke gitt navn til - i hvertfall ikke oss bekjent. Når vi tenker i den retningen er det faktisk bare én bilmodell vi husker med "St." i navnet - og hverken en liten rådslagning i redaksjonen eller kreativ googling gir oss flere kandidater enn nettopp Dodge St. Regis.
Også St. Regis fortjener en feiring
På tide å feire den, kanskje. For når vi tenker oss om har vi aldri hverken sett eller hørt omtale av den særpregede 70-tallssedanen noe sted, heller.
Det er ikke veldig rart. Storsatsingen i fullsize-klassen ble lansert som 1979-modell, og siden Dodge konkurrerte statusmessig midt på treet kunne den sees på som en konkurrent til eksempelvis Oldsmobile Delta 88 og Mercury Marquis. Men eventyret ble kortvarig - allerede tidlig i 1981 var det slutt, etter halvannen årsproduksjon.
Det kan være årsaken til at du kanskje ikke har hørt om Dodge St. Regis i det hele tatt. For bilen er sjelden, til tross for at den egentlig var en ukomplisert volum-modell midt i et digert marked - og dermed burde kunne blitt produsert i hauger og lass.
Noe av årsaken er selvsagt at vi snakker om 1979, og Chrysler Corporation.
Det var akkurat da det så som aller mørkest ut for den minste av USAs tre store bilprodusenter. Samtidig som salget gikk nedover og modellrekken ble stadig mer utdatert, kom i tillegg en "ekstra" oljekrise feiende inn over landet som følge av revolusjonen i Iran, og skremte vettet av amerikanerne.
Scenene med lange køer foran amerikanske bensinpumper ble ikke langvarige, men salget av store biler med store motorer fikk seg en ny knekk. Som helt fersk modell burde St. Regis likevel hatt en god sjanse til å overleve, men bilen var relativt gammeldags under det moderne skallet og dertil en smule undermotorisert, og dermed trakk Chrysler ut pluggen overraskende fort.
Overraskende - for de fleste var enige om at det var en pen bil.
Moderne og elegant - utenpå...
St. Regis var litt mindre enn sin forgjenger, men likevel en real fullsizer. Den hadde skarp, moderne linjeføring etter samme oppskrift som GM og Ford hadde tatt i bruk de siste par årene, store og flotte baklys, de integrerte og aerodynamiske speilhusene var langt forut for sin tid, og grillen var et kapittel for seg selv:
Her hadde man kopiert formelen fra coupé-modellen Dodge Magnum, med en fremskutt og markert kjølergrill i kombinasjon med litt bakoverlente hovedlys, som på svært moderne vis også var skjult bak et gjennomsiktig, aerodynamisk deksel når lyset ikke var skrudd på.
Les også: Loslitt Dodge-van solgt for 100.000 dollar - se hvorfor:
Resultatet ble majestetisk, og tydelig forskjellig fra de ganske firkantede og snarlike grilldesignene på amerikanske fullsizere på denne tiden. Bilen så i hvertfall ikke billigere ut enn den var, heller det motsatte.
Likevel tok det altså ikke av. Chrysler var spådd nedenom og hjem på denne tiden, noe som fikk kundene til å flykte. Og så ville de altså helst ha litt mindre biler - og mens konkurrentene var helt fornyet, adskillig lettere og mer drivstoffgjerrige enn for bare noen år siden, viste forbrukstallene at Chrysler hadde bygget videre på teknikk og et grunnchassis fra 60-tallet.
De som tok imot St. Regis med størst forventning var i grunnen politiet og utleieselskapene. Men det bidro ikke med mye god reklame:
For lite futt for politiet
I tillegg til at bilene som nevnt var tørste, viste de seg nemlig også å være dramatisk undermotoriserte for politibruk, selv med police-preppet utgave av den største V8-motoren på 5,9 liter eller 360 kubikktommer. Selv etter panikkartede modifikasjoner ble bilene i enkelte politidistrikter byttet ut lenge før tiden for at ikke kjeltringene skulle få altfor stort forsprang.
Tidlig i 1981 ga man altså opp, og den nye fullsizeren som skulle ha levd i flere år til ble droppet - uten noen etterfølger. Mellomstore Diplomat skulle faktisk vise seg å bli den største Dodgen i modellprogrammet i mange år fremover.
34.434 biler ble bygget av 1979-modellen. Det sank dramatisk til 14.010 i 1980, hvorav 438 eksklusive "Touring Editions". Og i 1981 lot man altså prosjektet sovne inn etter 5.388 enheter - da hadde man til og med fjernet den største V8-motoren fra menyen, etter at den kun var tilgjengelig for politiet og flåtesalg i 1980.
Det er lov å påpeke i ettertid at bilen ikke akkurat fikk de beste forutsetningene for å lykkes, heller...
Les også: Aries og Reliant - disse fikk Chrysler ut av 70-tallskrisen
Ekstremt sjelden i Norge
I Norge har undertegnede kun sett én Dodge St. Regis - et sort eksemplar med CC-skilter pyntet ofte opp veiene i Indre Østfold på 90-tallet. Mange flere har det nok aldri vært her, heller, og vi har ofte lurt på hvor den ene ble av.
Har denne artikkelen gitt deg litt medynk for og lyst på denne flotte skivebommen av en bil, bør du nok kaste deg rundt rimelig kvikt.
Selv i USA er de nemlig meget sjeldne, og det faktum at mange startet livet som utleiebiler ga dem en dramatisk forfallskurve - det sies faktisk at modellen ble spesielt raskt utryddet som følge av at mange av de gamle utleiebilene ble maskert som politibiler og kjørt, skutt og bombet i filler på film og TV.
Helgen-navn hjalp ikke
Det hjalp altså ikke å gi bilen navn etter en helgen - nærmere bestemt presten Jean-Francois Regis fra Languedoc i Frankrike.
Den fromme presten skal ha blitt kanonisert som følge av sitt store engasjement for fattige bønder og prostituerte på 1600-tallets første halvdel.
Men uansett utfall - for Chrysler Corporation var det kanskje likevel en botsøvelse: Forgjengeren Dodge Monaco var jo oppkalt etter et sted som tvert imot gjerne forbindes med langt mer verdslige gleder...
I videovinduet under kan du se hvordan man forsøkte å slå an tonen for nykommeren i 1979: