I 1908 ble skogen i Tunguska lagt flatt i et like stort område som Vestfold. Innsjøen. Svaret på hva som skjedde kan ligge under mudderet i innsjøen Cheko (det store bildet). (Foto: University of Bologna)
I 1908 ble skogen i Tunguska lagt flatt i et like stort område som Vestfold. Innsjøen. Svaret på hva som skjedde kan ligge under mudderet i innsjøen Cheko (det store bildet). (Foto: University of Bologna)

Kan ha løst 104 år gammelt UFO-mysterium

I juni 1908 for et blått lys over himmelen i Sibir. Så smalt det. Rystelsene ble registret i hele Europa. Hva som skjedde har vært et mysterium, helt til nå.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tunguska i Sibir er et øde område langt fra folk. I snart 104 år har det likevel vært i sentrum for et av de virkelig store mysteriene på kloden.

Klokken 7.07 den 30 juni 1908 trodde innbyggerne i Karelinski, mer enn 1000 kilometer lenger sør, at dommedag var kommet.

Blått lys

Et blått lys, nesten like kraftig som solen, raste over himmelen. Ti minutter senere kom det et kjempesmell, så flere smell. Bakken ristet og vindusruter knuste. En stor svart sky vokste på himmelen i nord, og begynte å sprute flammer.

Rystelsene ble registrert på jordskjelvstasjoner over hele Europa. Så langt unna som i Storbritannia skjedde det merkelige ting med lufttrykket. I flere dager glødet nattehimmelen over Asia og Europa.

Ikke et spor

Slik så skogen ut da da Leonid Kulik kom til Tunguska i 1921. (Foto: Leonid Kulik)
Først i 1921 ble det sendt en ekspedisjon til Tunguska. Geologen Leonid Kulik var overbevist om at det var en meteoritt som hadde braket i bakken mange år tidligere. Jerninnholdet i den kunne bli en viktig ressurs for sovjetstaten.

Lokale jegere viste vei, men nektet å bli med Kulik helt frem. De var redde og engstelige.

Synet som møtte Kulik var både overveldende og merkelig. Svidde trestammer pekte mot himmelen, grenene var brent eller blåst bort. På 60-tallet ble det slått fast at skogen i et område på størrelse med Vestfold fylke var rasert.

Denne granen var 15 år i 1908. Frem til da er årringene runde og fine (innenfor den runde sirkelen). Under eksplosjonen ble treet veltet, og årringene viser at det vokser skjevt i forsøk på å rette seg opp igjen. (Foto: University of Bologna)
Så store ødeleggelser krever så mye energi at det tilsvarer tusen atombomber på størrelse med den USA slapp over Hiroshima.

Til Kuliks store overraskelse fant han ikke noe krater, og ingen meteoritt. Ikke rester etter en meteoritt engang. Det som hadde ført til giganteksplosjonen var sporløst borte.

Og dette skjedde altså i 1908, lenge før atombomber, og bare fem år etter at det første flyet løftet seg noen meter i luften.

Mysterium

I 104 år har det vært spekulert rundt hva som skjedde i Tunguska. I 1973 mente to amerikanske fysikere ved Universitetet i Texas at et sort hull hadde passert gjennom jorden. Inn i Sibir, og ut igjen i Atlanterhavet.

Dette krateret ligger i Arizona. Et slikt krater er det man har lett etter i Sibir. (Foto: Wikipedia Commons)
En komet full av deuterium, som utløste en kjernefysisk reaksjon da den traff atmosfæren har vært foreslått. Det har også kollisjon med en klump antimaterie.

En annen mulig forklaring er at en lomme av naturgass plutselig brøt frem, antente og eksploderte.

På den andre enden av skalaen er hypotesen om at et utenomjordisk romskip står bak.

Enten fordi det fikk problemer under landing og styrtet, eller fordi mannskapet bevisst kolliderte med en asteroide på kollisjonskurs med jorden for å redde oss fra en katastrofe lik den som utryddet dinosaurene.

Komet?

En bit av kjernene til kometen Encke kan ha truffet jorden i 1908. Kometen ble oppdaget i 1786, og gir hvert år opphav til stjerneskuddsvermen tauridene i i november, og betatauridene i juni-juli. (Foto: Spitzer Telescope)
De fleste forskere er enige om at eksplosjonen skjedde fordi «et eller annet» kolliderte med jorden, og eksploderte mellom seks og ti kilometer oppe i atmosfæren.

Dersom dette «et eller annet» var en kometkjerne av is forklarer det hvorfor det ikke er funnet verken et krater eller rester.

En bit av kometen Encke kan stemme tidsmessig. Men komet-hypotesen er blitt kritisert. Enkelte astronomer mener at et isblokk ville ha gått i knas mye høyere oppe enn ti kilometer.

Asteroide?

En liten asteroide er kanskje mer sannsynlig. Modellberegninger viser at en stein med en diameter på 60 meter stemmer med ødeleggelsene. På 90-tallet fant en italiensk ekspedisjon stoffer i sevjen til trærne i området som bare finnes i slike steinklumper, og ikke i kometer.

Dette er en 3D modell av Cheko-sjøen. Vannspeilet et senket 40 meter lavere enn det er i virkeligheten for å vise formen på sjøbunnen. (Foto: University of Bologna)

Men hvor er i så fall krateret?

De italienske forskerne tror innsjøen Cheko er svaret på gåten. Sjøen er rund, 500 meter i diameter og 50 meter dyp. Den ligger åtte kilometer nordvest for senteret i eksplosjonen.

Undersøkelser viser at innsjøen kan ha blitt dannet i 1908, og målinger med ekkolodd har avslørt at bunnen av sjøen har en konisk form. Cheko kan være det krateret mange har lett etter.

Rest nede i mudderet?

Nå har italienerne funnet enda et tegn som tyder på at det var en asteroide som traff oss i 1908.

De italienske forskerne i arbeid på innsjøen. (Foto: University of Bologna)
Seismiske målinger viser at det ligger en stor stein begravet i mudderet ti meter under bunnen av Cheko-sjøen.

En stein er ikke nok til å overbevise den danske geologen Henning Haack.

– Finner man et fragment på ti tonn, så burde det også være hundre fragmenter på ett tonn, og ti tusen fragmenter på hundre kilo, sier han til forskning.dk. Da er det besynderlig at vi ikke har funnet så mye som et sandkorn.

Italienerne planlegger å løfte steinen opp fra bunnen av sjøen. Først når den er på tørt land får vi bekreftet om mysteriet i Tunguska endelig er løst.

Her kan du lese den italienske forskningsrapporten

Les også: Komet traff Norge