Brynjar Lia (Foto: Pool/Tv 2)
Brynjar Lia (Foto: Pool/Tv 2)

– Utøya-aksjonen skiller seg klart ut blant terrorangrep

Men FFI-forsker Brynjar Lia sier det er mange likhetstrekk mellom tiltalte og kjente terrorgrupper.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brynjar Lia er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hans spesialfelt er Midtøsten og arabisk, og han har en doktorgrad i historie. Han har jobbet med internasjonal terrorisme siden 1998, og spesielt forsket på militant islamisme, Al-Qaida og jihadisme.

Han var kalt inn fra forsvarets side, for å gi retten en innføring i likheter mellom tiltalte og andre grupper, både når det gjelder ideologi og handlingsmåter.

Låner av hverandre

Lia slår fast at Anders Behring Breivik helt klart er påvirket av Al-Qaida, og sier det ikke er uvanlig at terrorister låner av hverandre, til tross for ideologiske skillelinjer.

Breivik har fortalt, både i retten og i manifestet at han kategoriserte fiendene sine i A, B og C-kategorier. Dette er ikke uvanlig. Ifølge Lia kan det skape stor splid innad i en terrorgruppe om hvordan man skal plukke ut hovedfiendene.

– Det er også vanlig at en terrorgruppe har urealistiske mål, som for eksempel å innføre sharia i hele verden, skape verdensomfattende kommunistisk stat eller utslette staten Israel. Tiltalte har en vridd og ekstrem form for å fremføre konsekvenser av innvandring fra muslimske land.

Mangler hevnmotiv

Lia sier at store massedrapsaksjoner vanligvis har skjedd i forbindelse med en eksisterende eller kommende væpnet konflikt. Det kan være at en gruppe utfører et massedrap fordi de hevder at det kan forebygge et angrep på dem selv. En annen vanlig årsak er hevnmotivet.

– De har ofte noe stort å hevne. Timothy McVeigh, som sto bak Oklahoma City-bombingen i 1995, var ute etter å hevne aksjonen mot sekten Branch Davidians i Waco i Texas to år tidligere. I Breiviks tilfelle foreligger det verken noe hevnmotiv eller noen umiddelbar væpnet konflikt.

Misforstått

Ifølge Lia er Breiviks ønske om å skape en heksejakt på moderate for å skape økt polarisering ikke uvanlig. Gjennom voldshandlinger skal folk tvinges til å velge side. Men når det gjelder graden av voldsbruk, skiller tiltalte seg ut.

Lia sier at andre grupper kan ønske å bruke spektakulær vold for å få medieoppmerksomhet. Men samtidig er det viktig at målet ikke er av den art at gruppene støter potensielle tilhengere fra seg. Han sier at Breivik hevder å være belest, men at han ikke har skjønt hvordan man skal klare å rekruttere tilhengere. Volden må fremstå i en kontekst.

– Tiltalte har brukt ekstreme virkemidler for å presentere et uferdig manifest.

Rammet barn og unge

Terrorforsker Brynjar Lia vitnet i rettsal 250 fredag i syvende uke i rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. (Foto: Junge, Heiko/NTB scanpix)
Lia sier at målet skiller seg ut i 22. juli-angrepene i forhold til andre terroraksjoner.

– En terroraksjon mot barn og unge – som på Utøya – skiller seg kraftig ut fra det meste av annen terrorisme. Det har rett nok vært aksjoner som har rammet barn, som Beslan, Toulouse og jenteskoler i Afghanistan. Men det er sjeldent, sier Lia.

Han sier at 22. juli-aksjonen er spesiell fordi Breivik mangler tilknytning til en ekstremistgruppe.

– Terrorisme er et gruppefenomen, fordi at skal man skape frykt hos befolkningen må det være en viss gjentakelsesfare. Når man opererer som ensom ulv, og blir tatt, er dette en slags selvmotsigelse, fordi frykten ikke vil bli like stor som når man vet at det er en gruppe bak.

Tviler på selvmordsaksjonen

Lia sier det er underlig at Breivik påstår at 22. juli var en selvmordsaksjon.

– Breivik mangler mange av elementene. Han dør ikke, han har ikke laget ferdig en martyrdomsvideo. Han hadde ikke bombebelte, og han ringte politiet flere ganger og ønsket å overgi seg.

Breivik har sagt at hans hovedmål var Gro Harlem Brundtland, som besøkte Utøya bare timer før han utførte massedrapene. Han ønsket å halshogge henne, filme drapet og legge det ut på internett.

Lia sier at halshuggingsvideoer er vanlig dokumentasjon for terror utført av jihadister. Det er heller ikke uvanlig å ta i bruk falsk uniform i en terroraksjon.

– Når det gjelder uniformsbruk, har vi sett det hos Farc-geriljaen i Colombia og blant de tamilske tigrene i Sri Lanka. Det er derimot ikke vanlig blant jihadister, men de kan ta det i bruk på treningsleire eller spesielle seremonier. Blant høyreekstreme er det veldig vanlig, og kan knyttes til arven fra nazismen, sier Lia. Men han kjenner ikke til at personer som opptrer alene har tatt i bruk uniform.