ANGREP RETTSPSYKIATERNE: Professor Tore Bjørgo gikk til angrep på rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim rundt Breiviks tilregnelighet, da han vitnet i Oslo tingrett. (Foto: Heiko Junge/NTB scanpix)
ANGREP RETTSPSYKIATERNE: Professor Tore Bjørgo gikk til angrep på rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim rundt Breiviks tilregnelighet, da han vitnet i Oslo tingrett. (Foto: Heiko Junge/NTB scanpix)

– Minner om to norske rettspsykiatere som drar til New Guinea

Professor Tore Bjørgo fra Politihøgskolen mener rettspsykiaterne ikke kan noe om høyreekstremisme.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– De utelukker å forstå handlingene ut fra hans politiske ståsted eller ideologiske ståsted. Man havner i bekreftelsesfellen, sa Bjørgo til retten og viste til doktoravhandlingen som politiets avhørsekspert Asbjørn Rachlew avla da han studerte avhørsmetodikk.

– Han sier da at justisfeil kan oppstå, slo Bjørgo fast. Bekreftelsesfellen er når man forsøker å bekrefte en hypotese uten å se andre hypoteser som muligheter.

Som om de dro til New Guinea

– At de utelukket allerede i utgangspunktet den ideologien og politiske ståstedet Breivik selv mente lå til grunn. For meg som samfunnsforsker er det en veldig tvilsom måte, sa professoren.

Han viste videre til at de ikke hadde kunnskap rundt høyreekstremisme.

– De manglet kulturkompetanse. Det minner meg om to norske rettspsykiatere som drar til New Guinea. De ser ikke ut til å vite noen ting rundt det høyreekstreme miljøet, sa Bjørgo.

Les også: Politiet har kartlagt Breiviks liv skritt for skritt

Flere snakker om borgerkrig

Bjørgo fikk tilgang til Breiviks manifest på kvelden den 23. juli i fjor.

– Når jeg leste kompendiet på natta 23. juli, var det et grusomt dokument. For meg som er kjent med disse miljøene gjennom 15 år, kjente jeg meg godt igjen, sa Bjørgo.

Professoren ga retten en gjennomgang av ulike former for høyreekstremisme. Han forklarte at borgerkrigen som Breivik har snakket om, ikke er enestående.

– Noen mener den pågår allerede, andre mener det er deres oppgave å sette den i gang, sa Bjørgo.

Bjørgo trakk fram Arne Myrdal som ledet Folkebevegelsen mot innvandring. Da Bjørgo på 90-tallet intervjuet han, kom også han inn på en borgerkrig.

– Jeg tror borgerkrigen ligger tre år fram i tid, sa Myrdal i intervjuet med forskeren.

Anti-innvandringslederen ble senere dømt til fengsel for å ha planlagt å sprenge et asylmottak, men i intervjuet med forskeren kom han også med uttalelser om å ikke angripe innvandrerne, men politikere

– Det er politikerne en burde ta. Ved å slå eller drepe dem. Folket vil reise seg med vold. Det finnes mange motstandsgrupper, og gutta har våpen, sa Myrdal i intervjuet ifølge Bjørgo.

Professoren er likevel klar på at han ikke tror Myrdal ville ha sanksjonert Breiviks aksjoner.

– Jeg tror ikke at han ville akseptere aksjonen på Utøya, og heller ikke den i regjeringskvartalet, sa Bjørgo.

Les også: Historiker i retten kritiserte Breivik-rapport

– Oppskrift på å feile

Professoren trakk også andre paralleller mellom Breivik og innvandringsmotstandere, der det også er delt inn forrædere i ulike kategorier.

Pompøsiteten som Breivik har fremstilt Knights Templar i, viste Bjørgo til at en også finner både innen nynazisme og nazismen under andre verdenskrig.

Bjørgo forklarte også at hva Breivik gjorde, langt fra er spesielt. Han gikk igjennom ulike terroristiske strategier, og hva Breivik har oppnådd.

– Det er ingen tvil om at han langt på vei lykkes med kommunikasjonsstrategien. Han fikk mer oppmerksomhet og spredning av manifestet, enn hvis han ikke gjennomførte en slik aksjon, sa Bjørgo og viste til at blant annet Al-Qaida har spesialisert seg på blodige angrep for å få fram sine budskap.

Den andre strategien er at en vil fremprovosere en revolusjon som følge av myndighetenes reaksjon på en terrorhandling.

– Røde Arme Fraksjon tenkte på akkurat samme måten, sa Bjørgo som viste til at strategien ikke fungerer.

– Det ser ut som en veldig sofistikert strategi. Det er bare en bakdel: Ingen har lyktes å skape revolusjon med denne strategien. Det er en oppskrift på å mislykkes, slo professoren fast.

Les også: Breivik endret personlighet under avhørene

Fulgte «terrorhåndboka»

En annen terroristisk strategi Bjørgo tok for seg var utpressingsstrategien, en strategi Breivik benyttet da han ble pågrepet. Først hadde han politiske krav om at de styrende myndighetene måtte gå av, deretter fremsatte han andre krav, blant annet tilgang til en datamaskin.

– Han ga opp de politiske kravene. Det er litt spesielt at han ville tyste på de to han var cellekommandør for mot en PC på cella. En kan stille spørsmål om det er i tråd med ridderkodeksen, sa professoren.

– Jeg tolker dette som en del av frykt strategien enn en reell forhandling, sa Bjørgo. Breivik har ikke oppgitt noen navn på eventuelle medsammensvorne. Breivik har også i retten sagt at han ikke vil si for mye om Knights Templar, da han ikke vil bidra til at myndighetene kan identifisere medlemmene. Påtalemyndigheten tror ikke at organisasjonen eksisterer.

Når det gjaldt utvelgelsen av terrormålene, viste Bjørgo til at han tilpasset mål etter hva han kunne gjennomføre.

– Han resonnerte fullstendig etter boka, sa Bjørgo til retten.

– Det er den mest omfattende og komplekse soloterroraksjonen. Han unngikk å bli oppdaget gjennom masse antideteksjonstiltak. Han argumenterte også sterkt for at mest fornuftig å handle alene, sa Bjørgo.

– Hans uttalelser og handlinger er forenlig med hypotesten: Han er en utpreget høyreekstrem terrorist, slo han fast.

Les også: Dette var Breivik påvirket av

Fire svette menn i en kjeller

Likevel fant han enkelte avvik sammenlignet med andre terrorister.

– Hans oppblåste selvbilde, spesielle syn på kvinner. Han virker følelsesflat på en måte som virker pussig. Og det kan virke som skillet fantasi/virkelighet er noe uklart, sa Bjørgo som ikke har noen informasjon om at Knights Templar eksisterer. Men lignende organisasjoner er godt kjent innen ekstremistmiljøene.

– Jeg vet at samme tenkningen kan finnes i miljøene, med hemmelige ordener, sa Bjørgo. Han viste blant annet til høyreekstreme «Einsatzkommando» på 1990-tallet.

– Det ble fremstilt som en stor organisasjon. Det viste seg å være tre gutter og ei bikkje. Det ligner litt på fire svette menn i en kjeller i London, sa Bjørgo. Sistnevnte er av Breivik brukt som en av beskrivelsene av stiftelsesmøtet til Knights Templar i London.

– Det er ingen her i retten som betviler at han har et oppfatningsmønster som er avvikende, spørsmålet hva han viker fra. Er det i forhold til andre ekstreme, er det ikke like avvikende. Er det ut fra normale nordmenn, er han spinn gal, slo Bjørgo fast.