Anders Behring Breivik på odden Utøya 22. juli 2011. (Foto: TV 2)
Anders Behring Breivik på odden Utøya 22. juli 2011. (Foto: TV 2)

– Det var vanskelig å forstå at en mann kunne ha forvoldt så mye skade

Beredskapstroppen var ikke sikre på at Breivik var alene da de forlot Utøya.

Etter å ha gjennomsøkt Utøya etter flere gjerningsmenn, forlot politiets beredskapstropp Utøya klokken 01.30 natt til 23. juli. Anders Behring Breivik var pågrepet og hevdet han sto bak aksjonen på Utøya alene. Dette hadde politiets innsatsleder vondt for å tro.

– Da jeg forlot øya, var jeg fremdeles ikke sikker på at det ikke kunne være flere gjerningsmenn. Det var mulighet for at de kunne ha kommet fra øya med båt eller blant de evakuerte, forklarte beredskapstroppens aksjonsleder Terje Klevengen under sitt vitnemål i Oslo tingrett fredag.

Følg rettssaken direkte i tv2.nos livesenter!

– Det var vanskelig å forstå at en mann kunne ha forvoldt så mye skade og forferdelse som vi så rundt oss.

Klevengen og hans menn hadde da vært på Utøya i syv timer. På disse timene hadde de først pågrepet Breivik, så gjennomsøkt Utøya på flere måter i jakt på eventuelle gjerningsmenn utover Breivik.

Planla flere aksjoner

Beredskapstroppens aksjon etter terrorangrepene 22. juli hadde startet nærmest i samme øyeblikk som bomben i Oslo sentrum gikk av. Klevengen fikk en telefon om en eksplosjon i Oslo, han tok da kontakt med operasjonssentralen i Oslo politidistrikt. Da han få minutter senere kjørte inn på politihuset, var første bil fra den spesialtrente beredskapstroppen allerede på veg til regjeringskvartalet.

– Når jeg kjørte inn i regjeringskvartalet og så ødeleggelsene, forsto jeg omfanget og hvor alvorlig det var, forklarte aksjonslederen. Det ble da besluttet å kalle inn mannskaper som ikke var i tjeneste for å ha store ressurser tilgjengelig.

Klokken 17.25, omtrent samtidig med at Anders Behring Breivik går i land på Utøya, er beredskapstroppen ferdig med grovsøket i regjeringskvartalet.

– Jeg ga beskjed om at en skulle gjøre klar til nye oppgaver, sa Klevengen i forklaringen.

Beskjeden om at deres tjenester var nødvendige på et nytt sted, kom raskt.

– Cirka klokken 17.30 fikk jeg en telefon fra beredskapstroppens kommandosentral at de hadde fått ubekreftede meldinger om skyting på Utøya. At vi måtte gjøre klar til forflytting av mannskaper, sa aksjonslederen.

Les også: Elitepoliti fortvilte over at de ikke kom til Utøya

Dro før anmodning

Beredskapstroppen begynte å gjøre seg klare for å dra til øya i Tyrifjorden.

– Cirka to minutter senere kom det en ny telefon med beskjed om å starte forflytting av mannskaper, sa Klevengen.

23 tjenestemenn fra beredskapstroppen satte da kursen ut av den terrorrammede hovedstaden til et scenario der de ikke visste hva som ville møte dem.

– Vi var på veg 8–10 minutter før anmodningen om bistand kom fra Nordre Buskerud politidistrikt, sa Klevengen.

På veien hadde politiets spydspiss ved terrorangrep problemer med å komme igjennom til det lokale politidistriktets operasjonssentral på Hønefoss. Det ble iverksatt alternative kommunikasjonsformer, ved at en samboer til en av betjentene i troppen ble bedt om å kjøre til politihuset for at de skulle få kontakt. På veg til politistasjonen i Hønefoss oppnådde hun kontakt, noe som førte til at beredskapstroppen og operasjonssentralen fikk kontakt.

Les også: – Det gikk kaldt nedover ryggen på meg

Trodde ikke på en gjerningsmann

Etter en ferd over til Utøya med store båtproblemer, la første båt med beredskapstroppen til land på Utøya klokken 1826. Ifølge Klevengen var fem båter med mannskap på plass syv minutter senere.

Underveis fått Klevengen løpende oppdateringer fra beredskapstroppens kommandosentral på Politihuset i Oslo.

– Vi fikk beskjed om at det var 3–5 gjerningsmenn. At de hadde tohåndsvåpen med kikkertsikte og muligens sprengstoff, forklarte Klevengen.

– Vi hadde sett kapasiteten til hva en motstander kunne ha i regjeringskvartalet. Vi hadde også mottatt opplysninger om at gjerningsmenn på Utøya kunne være iført politiuniform. Jeg tenkte at det måtte være sammenheng og samme gruppering som slo til flere steder, sa Klevengen.

– Jeg trodde ikke det var samme gjerningsmenn som hadde dratt fra regjeringskvartalet til Utøya, sa aksjonslederen.

Les også: – Jeg vil si Breivik gjorde en tabbe ved å spare meg

– Gjennomtenkte handlinger

Den erfarne politimannen mener at Breivik må ha lagt ned både tid og energi for å få gjennomført terrorangrepene.

– Han må ha brukt både tid og tilegnet seg kunnskap til å planlegge et slik angrep. Det å lage en slik innredning som lager så stor skade, er ikke gjort i en håndvending. Og han må ha vilje til å gjøre det, sa Klevengen.

– Alle disse operasjonene må ha vært gjennomtenkt? spurte Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra.

– Ja, det må de, svarte Klevengen.

Fra tiltalebenken får Breivik lov til å kommentere vitnemålet.

– Det Klevengen sier er riktig. De som pågrep meg var overbevist om at det var flere der ute, sa Breivik.