OVERLEVDE: Ina Rangønes Libak (20) overlevde massakren på Utøya til tross for at hun ble skutt minst fire ganger. (Foto: TV 2)
OVERLEVDE: Ina Rangønes Libak (20) overlevde massakren på Utøya til tross for at hun ble skutt minst fire ganger. (Foto: TV 2)

Ina ble skutt fire ganger på Utøya – fikk retten til å smile

Ina Rangønes Libak (22) ble skutt minst fire ganger på Utøya. Da hun forklarte seg i retten lyste hun opp tilværelsen for mange.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

22 år gamle Ina Rangønes Libak sto og vasket opp da hun først hørte skuddene på Utøya, ettermiddagen 22. juli 2011.

Etter uker med gjennomgang av obduksjonsrapporter og gripende øyenvitneskildringer lettet 22-åringen litt på trykket inne i rettssal 250. Til tross for sine dramatiske opplevelser klarte Ina å få retten til å smile og le - selv om det handlet om den verste massakren i norsk etterkrigstid.

– Jeg hørte at folk begynte å løpe bortover gangen, så jeg gikk ut for å se hva som skjedde.

Ina forteller at hun så mange kjente og de prøvde å roe ned hverandre. De tenkte det var kinaputter og at det bare var noen som tullet.

– Så hørte vi plutselig veldig mange skudd, og gjemte oss bak et piano.

LES OGSÅ: Frida (20): - Vi vant, han tapte, og norsk ungdom kan svømme!

Skutt i kjeven, brystet og armene

Ina beskriver at det var veldig stille og rolig før stillheten ble brutt.

– Så ble jeg skutt i hendene, i kjeven og brystet. Jeg burde jo kanskje skjønt at han var inne, men jeg trodde at det var skutt utenfra. Så reiste jeg meg opp og løp ut. På grunn av blodsporene er jeg fortalt i ettertid at jeg løp ut av døren.

Husker du noe fra da du ble truffet, spør aktor Svein Holden.

Lillesalen i Kafébygget på Utøya. (Foto: Aas, Erlend/NTB scanpix)

– Jeg husker alle skuddene som traff meg, men slik jeg husker det, så ble jeg først skutt i armene. Da tenkte jeg at dette kunne jeg overleve. Så ble jeg skutt i kjeven..da tenkte jeg at det var litt mer alvorlig. Så ble jeg skutt i brystet. Da tenkte jeg at dette dør jeg av, forteller 22-åringen mens hun trekker på smilebåndet.

Hun blir spurt om hun husker hvor gjerningsmannen sto da hun ble skutt.

– Jeg vet at han sto over pianoet og skjøt ned på oss som lå der. Det er ikke noe jeg husker selv, men noe jeg har lest i politiavhør. Jeg husker heller ikke at de andre ble skutt. Jeg husker ikke klart hva som skjedde da jeg løp ut.

– Husker du hva som skjedde med de andre i rommet?

Eksteriør av Kafébygget på Utøya. (Foto: Aas, Erlend/NTB scanpix)

– Nei. Etter at jeg selv ble skutt så jeg ikke noe annet. Jeg tror det var fordi jeg holdt hendene foran ansiktet.

LES OGSÅ: Delta-troppen om Utøya-aksjonen: – Slik reddet vi liv

– Nå dør jeg. Slik er det å dø

På oppfordring fra Holden viser Ina skuddskadene i kjevebeinet, brystet og begge armene. Fortsatt har hun veldig synlige arr.

– Jeg husker følelsen da skuddene traff. Jeg kjente følelsen. Jeg skjønte med en gang at det var det som skjedde. Jeg hadde ingen følelse i armene og jeg trodde de var skutt av. I munnen var det en smak jeg aldri hadde kjent før. Jeg fikk mye blod i munnen. Jeg prøvde å holde på plass kjeven som jeg var skutt i.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ekteparet Wettre oppdaget ungdommene på nordsiden av Utøya, ikke langt fra pumpehuset. (Foto: TV 2)

Så forteller Ina at hun løper bortover gangen.

– Jeg merker at jeg ikke helt har kontroll og begynner å falle. Da tenker jeg at; nå dør jeg. Slik er det å dø.

Hun kommer seg ut hoveddøren og havner et sted ute på gresset utenfor Kafébygget.

– Det var blod overalt, jeg klarte ikke å stoppe blodet siden jeg var skutt i armene. Det var jo ikke så lett siden armene ikke fungerte skikkelig.

– Jeg ropte at jeg var blitt skutt og at jeg kom til å dø. Når jeg ser de som løper forbi er så redde, så forstår jeg hvor ille det er og at gjerningsmannen ikke er tatt. Da kommer Ole Martin bort til meg. Han sier at; vi kan ikke gå fra Ina. Han løfter meg opp.

Ina forteller at Ole Martin løper med henne i armene mot skogen og ned en skrent. Så blir de liggende rundt 20 meter fra Pumpehuset.

Det er flere som ligger der med henne. Vennene holder press på skuddsårene og klarer etterhvert å stanse blødningene.

– Jeg hørte at Anne Berit var veldig redd. Så jeg var i starten opptatt av det og hørte at det var veldig alvorlig. De rundt meg var flinke til å beholde roen og tenke positivt.

LES OGSÅ: Smurte seg inn med jord for å skjule seg

– Vi er sterke, så vi skal klare dette, sa vi.

– Folk hysjer på hverandre. Hele tiden hører vi skudd. Det er mye skudd, så er det stille. Sånn holder det på hele tiden.

– Hele tiden mens jeg ligger der snakker vi mye. Etter hvert får jeg så mye blod i munnen. Jeg tenkte; kan jeg egentlig spytte blod på andre? Ja, i denne situasjonen kan jeg det.

– Jeg ligger og ser på et blad og en dråpe som faller av det. Er det mulig at noe kan være så vakkert, tenkte jeg.

Gjerningsmannen passerte to meter unna

Skuddene kommer veldig nærme. Og en annen sier at; de dør, de dør.

– Så husker jeg Anne-Berit sier; Nå skal vi bare ligge jævla stille.

Hørte du noe nede fra Pumpehuset, spør Holden.

PUMPEHUSET: Her ved pumpehuset på Utøya ble 13 mennesker funnet drept. (Foto: Kjersti Johannessen / TV 2)

– Jeg husker bare stemmene nede ved hovedhuset. Også hørte jeg skrik.

– Også begynner gjerningsmannen å gå mot oss. Det var ingen av dem som lå hos meg som ville redde seg selv. Jeg tror han passerte oss på to meters avstand. Han så en annen vei. Hadde man sett dit, så hadde det vært lett å se oss. Det var rett ved stien, det var ingen god gjemmeplass.

Ina forteller at hun husker at han gikk rett forbi.

Etter en stund får venninnen en telefon. Det blir sagt at gjerningsmannen er tatt og at de skal reddes vekk fra øya. De begynner å bevege seg ned mot strandkanten.

– Vi skal ut i en båt, men det ligger så mange døde i veien som vi snubler i. Det var veldig mange som var døde. Det var jo helt grusomtl, forteller Ina.

LES OGSÅ: Victoria (17) er engelen på venninnenes russebil

– Nei Ina. Du er veldig veldig vakker

Selv om de hadde hørt skuddene, ante ikke Ina omfanget før de kom ned til vannet.

– Da vi kom ned til vannkanten lå det tre døde. En gutt var skutt gjennom ansiktet og det var også en jente som lå der. Det er de jeg kan se tydelig foran meg.

Nede ved båten møtte de flere kjente. Ina ble lettet over å se dem.

– På et eller annet tidspunkt begynner jeg å skjelve veldig mye. Jeg begynner å miste bevisstheten, så noen begynner å snakke til meg for at jeg skal være våken.

Ina blir bekymret for at venninnen som snakker til henne skal få traumer av å se hvor skadet hun er.

– Jeg sier at hun ikke må se på meg for at hun kan få traumer senere. Men hun sier til meg; Nei Ina, du er veldig veldig vakker.

– Bra for likestillinga

Over på landssiden hører Ina to politimenn snakke om at de må flyttes siden det er en bombe i gjerningsmannens bil som står på kaia. Ina blir fraktet til en ambulanse. På et tidspunkt reiser hun seg opp fra båren og sier at de må vekk. Ambulansesjåføren sier til henne at det går bra.

– Først ble jeg kjørt til Bærum sykehus. Der var det en kvinne som var teamleder. Jeg snakket i dagevis etter om hvor bra det var for likestillinga, forteller Ina og ler litt.

Rettssal 250 ler med henne.

Etter å ha blitt stabilisert på Bærum sykehus blir hun overført til Ullevål sykehus hvor hun blir liggende i rundt en måned før hun blir utskrevet.

– Under tiden på sykehuset var vi mange AUFere der. Så vi kalte oss Ullevål AUF. Men det var veldig trist. Det tok en tid før jeg skjønte hva som hadde skjedd, hvem som døde og sånn.

LES OGSÅ: Even holdt igjen døra da Breivik ville inn i Skolestua

Har mareritt om natten

Hvordan har det gått med deg i ettertid, spør aktor Svein Holden.

– Vi har vært veldig flinke til å ta vare på hverandre i AUF. At vi har fått mange mye medlemmer og at dette ikke har svekket oss. Samtidig har det vært tøft. Det er grusomt med alle de sterke menneskene vi mistet.

Ina forteller at hun har fortsatt med studiene i Internasjonale miljø- og utviklingsstudier og at hun har tatt de studiepoengene hun skal.

– Men jeg har hatt marerittet om natten i ettertid.

– Du fremstår som en person som er over gjennomsnittet positivt innstilt til livet, sier Holden.

Ina og resten av salen ler.

– Jeg har fulgt studiene på vanlig tid, men jeg skal ikke legge skjul på at det er vanskelig.