strom-erichsen2
strom-erichsen2

«Lex Breivik» får krass kritikk på Stortinget

Bryter regjeringens forslag til endringer i loven om psykisk helsevern med viktige rettsstatsprinsipper? Ja, mener Venstreleder Trine Skei Grande.

Motstanden mot Anne-Grete Strøm-Erichsen forslag om ny lov for tvungent psykisk helsevern øker i styrke, før helseministeren presenterer forslaget fredag formiddag. Loven, som er blitt kalt "Lex Breivik", vil stramme inn reglene slik at pasienter blant annet kan bli sittende innelåst av hensyn til deres egen sikkerhet.

SE HELE HELSEMINISTERENS PRESSEKONFERANSE I VIDEOVINDUET ØVERST I SAKEN.

– Det er betenkelig, for å si det forsiktig, at en enkeltsak styrer utformingen av regler som er ment å være generelle, skriver Venstreleder Trine Skei Grande i sin gjesteblogg her på politisk.no.

Helseministeren selv åpnet pressekonferansen med å påpeke at mange har misforstått lovforslaget.

– Disse forslagene dreier seg kun om sikkerhetsnivået, og endrer ikke lovverket om eller hvor lenge pasientene skal være under tvungent psykisk helsevern.

Strøm-Erichsen avviser kritikken forslaget har fått.

– Vi skal ikke gripe inn i domstolens avgjørelser, men bedre sikkerheten i psykisk helsevern. Det er min jobb som helseminister, sa hun på pressekonferansen.

I forslaget til ny lov om psykisk helsevern åpner helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) for behandling innenfor fengselsmurene. I tillegg skal et register holde oversikt over dømte.

– Hasteforslag

Skei Grande mener lovforslaget bærer preg av å være et hasteforslag.

– Venstre er prinsipielle motstandere av at psykisk helsevern driver med samfunnsvern, eller enda verre: Vern mot angrep på pasienten selv. De foreslåtte endringene kan innebære grove overgrep mot allerede svake og syke mennesker, skriver Venstre-lederen i bloggen.

LES GJESTEBLOGGEN: NEI TIL «LEX BREIVIK»

Venstrelederen får større av Høyres Michael Tetzschner.

– Lovgiver bør være varsom med å introdusere post-faktum lovgivning. Det skal kun være lempninger og ikke skjerpelser som gis tilbakevirkende kraft, sier han til NTB.

LES OGSÅ: Kastet sko og skrek mot Breivik – fikk applaus i retten

– Enkelttilfeller er alltid et dårlig utgangspunkt for å gi lover av høy kvalitet. Det er grunn til å frykte at saken fremmes så raskt at man mister nødvendig distanse og ikke er gjennomtenkt nok, sier han.

Høyre-profilen understreker at hans kritikk er prinsipielt fundert.

– Breivik-saken presser rettsstaten

– Det er mye annet denne regjeringen gjør som hisser meg mer opp, men jeg vil mene det ville være mer kledelig om man ventet med å gjøre endringer i lovverket til dommen har falt. Da vet man mer om hvilken situasjon han vil være i, enten han dømmes til fengsel eller behandling, sier Tetzschner.

Han mener Breivik-saken hele tiden har bidratt til å sette norske rettsstatlige prinsipper under press.

LES OGSÅ: Kastet sko og skrek mot Breivik – fikk applaus i retten

– Det så vi allerede under den første framstillingen, da forsvarerne hans ikke motsatt seg varetektsfengsling i fire uker. Loven gir kun anledning til to ukers varetekt ved første framstilling, sier Tetzschner, som selv er utdannet jurist og har jobbet som privatpraktiserende advokat i en årrekke.

Hensikten med endringene er å skjerpe regelverket dersom Anders Behring Breivik av domstolen overføres til tvungent psykisk helsevern.

LES OGSÅ: Kastet sko og skrek mot Breivik – fikk applaus i retten

Fagfolk skeptiske

Hvis lovforslaget blir satt ut i livet er det helsepersonell som skal kunne bestemme at en pasient ikke skal slippes ut, av hensyn til egen sikkerhet. Skei-Grande vil ikke ha et helsevesen som sperrer mennesker inne, hvis personen ikke har behov behandling.

– I realiteten åpner dette for at en person uten juridisk kompetanse kan fatte vedtak om å holde en person innelåst i seks måneder av gangen, med ubegrensede muligheter til å forlenge vedtaket, uten at pasienten anses som farlig, skriver Skei Grande.

Også Advokatforeningen, Legeforeningen og Psykologforeningen har uttalt seg kritisk til regjeringens endringsforslag slik det kom til uttrykk i høringen som har vært avholdt.

Endringene departementet ser for seg er blant annet telefonavlytting, kroppsvisitering av pasienter og besøkende, kontroll med metalldetektorer og økt sikkerhet mot rømming, gisseltaking og angrep utenfra. Forslaget innebærer også at det skal opprettes en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en av de regionale sikkerhetsavdelingene i Norge.

(TV 2/ NTB)