TWITTERSVAR: Magnus Forsberg lagde dette bildet etter å ha lest kommentarer på ulike nettsteder torsdag. Det har spredd seg som en farsott på twitter. (Foto: Magnus Forsberg)
TWITTERSVAR: Magnus Forsberg lagde dette bildet etter å ha lest kommentarer på ulike nettsteder torsdag. Det har spredd seg som en farsott på twitter. (Foto: Magnus Forsberg)

Mens 40.000 gikk i rosetog, skrev andre dette på nett

For Magnus ble svaret å lage et bilde som viser kontrasten.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tusenvis av mennesker sang Barn av regnbuen sammen med Lillebjørn Nilsen på Youngstorget torsdag. (Foto: Junge, Heiko/NTB scanpix)

Torsdag var dagen da det norske folk bestemte seg for å få utløp for følelsene som har bygget seg opp etter starten på 22. juli-rettssaken. Det gjorde de ved å synge sangen Anders Behring Breivik hater aller mest; «Barn av regnbuen».

Samtidig, på et tastatur i nærheten av deg, satt flere tusen og skrev sinte kommentarer over bildene av sangen, rosene og samholdet.

«Morsomt å se panikken hos venstrevridde...»

«Politikerne i Norge dreper mer enn Breivik»

«Aldri har vel Norge vært likere Nord-Korea»

Flere hundre trykket 'liker'. Kommentarfeltene på nettavisene ble dominert av helt andre folk enn de som gikk i rosetoget.

Hva synes du om dette? TV 2 har åpnet kommentarfeltet i denne saken slik at alle kan si sin mening.

Samlet kontrastene

Denne kontrasten fascinerte Magnus Forsberg så mye at han bestemte seg for å samle et knippe av kommentarene som ble skrevet i en bildemontasje. Bildet ser du i sin helhet her.

– Jeg hadde ikke mulighet til å delta selv, men prøvde å følge med etter beste evne. Jeg syns det var overraskende at selv noe så positivt som denne markeringen bare så ut til å bekrefte den virkelighetsoppfatningen som mange på kommentarfeltene virker å ha, sier Forsberg til TV 2.

Han er jusstudent og ivrig twitterbruker, og bildet han postet har blitt spredd av hundrevis av andre twitterbrukere. Han opplyser at de fleste kommentarene er hentet hos de to største nettavisene, VG og Dagbladet.

– Det interessante er spennet i typen kommentarer som kom etter rosetoget. Det varierer fra drøye påstander om at «Breivik elsket sitt land så mye at han var villig til å drepe 77 mennesker for å vekke oss», til ytringer som den fra Fremskrittspartiets vararepresentant på Stortinget, Tom Staahle, som velger å latterliggjøre og avfeie de som bruker av sin tid for å markere samhold med: «Har ikke folk jobb, eller?».

– Handlet ikke om rosetoget

Fremskrittspartiets Tom Staahle har, etter at denne saken først ble publisert, vært i kontakt med TV 2. Han sier twittermeldingen der han skrev "Har ikke folk jobb, eller?", ikke var rettet mot de som deltok i rosetoget.

– Jeg var på jobb, og holdt på med lokalpolitiske spørsmål vedrørende NAV-problematikk. Denne posten hadde ikke noe med rosetoget å gjøre. Det var fordi jeg var frustret over det jeg jobbet med, sier Staahle til TV 2.

Staahle bekrefter at meldingen ble lagt ut på Twitter samtidig som 40.000 mennesker var samlet på Youngstorget på torsdag. Han har nå fjernet meldingen fra mikrobloggtjenesten.

– Man legger ut mye rart på twitter, og jeg hadde ikke skrevet en hasjtag om rosetoget engang. Jeg synes det er utidig at jeg blir knyttet til kritikk mot de som deltok i rosetoget, sier Staahle.

– Hadde jeg hatt anledning til å delta på markeringen, så hadde jeg gjort det. Men jeg var på jobb, føyer han til.

– Innbyr til ekstreme ytringer

På Universitetet i Oslo sitter professor Helge Rønning og kikker på bildet Magnus har laget. Han har ytringsfrihet og ansvar som forskningsområde, og har sett mye på bruken av kommentarfelt og sosiale medier.

Rønning er ikke overrasket over reaksjonene som kom på torsdag.

– For en liten minoritet oppfattes et slikt rosetog veldig provoserende. Og da bruker de den tilgangen de har til sosiale medier og kommentarfelt til å uttrykke sin følelse av provokasjon og frustrasjon.

– Dette viser et problem for nettmediene. De innbyr til ekstreme ytringer, sier han til TV 2.

Før nettet tok over, var leserbrev det alternativet folk hadde for å få sine meninger på trykk. Men leserbrevene ble redaksjonelt behandlet før de kom på trykk. Slik er det ikke med dagens nettmedier. De aller fleste nettsteder sletter innlegg først etter de er skrevet, og da altså publisert for offentligheten.

– Det som er klart ulovlig, eller klart støtende, blir fjernet umiddelbart etterpå. Men det er likevel et grunnleggende problem. Hvem er det som har ansvaret for publiseringen?

Restriktive medier

De fleste av de store norske mediene på nett kjører en strengere linje for kommentarfelt i saker knyttet til 22. juli. Det gjelder også TV 2.

– Vi har i utgangspunktet lagt oss på en restriktiv linje med å tillate leserkommentarer i artikler om 22. juli-rettssaken. Dette fordi det er en sensitiv hendelse for mange, og enkelte ytterliggående kommentarer vil være støtende. Vi er for en åpen og demokratisk debatt, også på våre nettsider, men har valgt å være føre var i disse sakene, sier redaksjonssjef i tv2.no Arne Lutro.

Også i VG er det enkelte saker om 22. juli-rettssaken som ikke har kommentarfelt.

– Vi har stengt de fleste av nyhetssakene om rettssaken fordi disse ikke er egnet til kommentering. Men vi åpner for kommentarer under kronikker og mer oppsummerende saker, sier Magne D. Antonsen, journalist med ansvar for leserinnhold i VG Nett.

I forhold til saken om rosetoget, valgte både VG, Dagbladet og TV 2 å ha disse åpne for kommentering.

– Der hadde vi enkelte kommentarer som ble fjernet, og vi har diskutert dette i dag. Men vi har såpass god moderering til daglig, og det viktigste er uansett å følge godt med på hva som blir skrevet, sier Antonsen.