24-åringen var egentlig statsvitenskapsstudent, men hadde sommerjobb i Departementenes servicesenter (DSS) da ba bomben rammet regjeringskvartalet 22. juli. Hun satt i resepsjonen sammen med en kollega Hanne Marie Orvik Endresen, da de så en bil komme oppover Grubbegata.
Kollegaen døde
– Jeg husker det ikke, men enten Hanne eller jeg ringte til vaktsentralen. Vakta der skulle sjekke bilen og registreringsnummeret. Da smalt det, forteller kvinnen. Kollegaen Hanne døde den dagen.
– Jeg ble liggende i koma i en måned. Jeg husker veldig lite fra denne dagen, og egentlig husker jeg lite fra 2011 i det hele tatt. Men jeg ble funnet utenfor, like ved en slags fontene.
Flyttet hjem
Etter at hun ble utskrevet fra Sunnaas sykehus 22. februar har hun bodd hjemme hos moren og faren I Fredrikstad. Hun får undervisning i ungdomsskolepensum fem dager i uken, fordi hun har glemt alt hun tidligere har lært.
– Det er slitsomt å måtte lære alt på nytt, og jeg leser sakte nå. Men jeg håper at jeg vil klare å ta en master, i alle fall skal jeg prøve.
LES OGSÅ: Bildet av 24-åringen gikk verden rundt 22. juli – nå skal hun vitne mot Breivik
Godt humør
Aktor Svein Holden bemerker den unge jentas gode humør.
– Jeg er veldig glad for å overleve, men det har vært et tøft halvår. Jeg skal ikke la dette prege hele livet mitt. Livet er ikke bare strålende, men jeg har det bra.
Før bomben bodde kvinnen i kollektiv i Oslo sammen med venninner. Nå ser hun fram til å flytte tilbake.
– Jeg er veldig glad i Oslo, og jeg gleder meg til å komme tilbake.
Følg rettssaken i tv2.nos livesenter
Millimeter fra døden
Kvinnens far supplerte hennes forklaring med hvordan familien opplevde terroren som rammet. Faren er overlege og beskrev blant annet de svært alvorlige skadene hun ble påført.
Flere ganger sviktet stemmen under forklaringen, og han måtte ta korte pauser.
Familien visste at hele resespsjonsområdet i Høyblokka var blåst vekk da de kastet seg i bilen for å kjøre mot Oslo.
De fikk ikke tak i henne på telefon og fikk heller ingen informasjon hos politi eller sykehus.
Senere fikk han vite at hun var pasient nummer to som kom inn til Ullevål, bare 25 minutter etter at bomben smalt.
– Avstanden fra der hun satt og til bilen er cirka sju meter. Hun var så nær at hun ganske raskt av sine kolleger i DSS fikk begrept "mirakeljenta", for det er antakelig nærmest umulig å overleve på så kort hold. Konkret var hun millimeter fra døden, forklarte faren.
Takket vaktmann
En vaktbetjent som var i Grubbegata da bomben smalt, løp resolutt inn i resepsjonen og fant kvinnen ved fontenen på plassen mot Akersgata. Han ga førstehjelp og satt hos henne til ambulansepersonell tok hånd om henne.
– Det er takket være hans mot og besluttsomhet er min datter er her i dag, sa en preget far.
Utpå kvelden ble faren med for å identifisere en kvinne som var kommet inn på Ullevål. Beskrivelsen kunne stemme med datteren, men sykehuset visste ikke hvem hun var.
Faren beskrev det som å oppleve det verste og det beste i samme øyeblikk.
– Det var fantastisk at hun var i live, og forferdelig hvor skadet hun var. Det var på dette tidspunktet ikke sikkert at hun kom til å overleve, snarere tvert i mot.
HARALD VAR INNOM JOBBEN DA DET SMALT: – Som å bli slått i ansiktet med en spade
Livstruende skadet
Faren forteller om datterens svært alvorlige og omfattende skader. Han sier hun bokstavelig talt var millimeter fra døden.
De første ti dagene svevde 24-åringen mellom liv og død, og faren fryket det verste.
Når hun ble skrevet ut av Ullevaal sykehus og flyttet til Sunnaas for opptrening hadde hun mistet en tredel av kroppsvekten.
– Hun hadde ikke korttidsminne frem til september og oktober. Hun husket ikke hvor rommet hennes var, hvem vi var og kunne ikke lære nye ting. Vi var veldig bekymret. Hun sliter forstatt med en sentral synsskade, noe som gjør opplæring vanskeligere.
– Men det er ekstremt positiv at hun er her hos oss. Det var veldig nære at hun ikke skulle være det.
Se video: – Breivik blir ikke synlig berørt av de sterke historiene