SPILTE TIL LANGT PÅ NATT: Gøran Teigen Sund er en av mange ungdommer som har hatt vanskelig for å slå av datamaskinen. (Foto: Pål Schaathun/Lars Rørholt  /TV 2)
SPILTE TIL LANGT PÅ NATT: Gøran Teigen Sund er en av mange ungdommer som har hatt vanskelig for å slå av datamaskinen. (Foto: Pål Schaathun/Lars Rørholt /TV 2)

Dataspill var i ferd med å ta over livet til Gøran (15)

Tenåringen er langt fra den eneste om har hatt problemer med å slå av spillet innimellom. Nå skal spilleavhengig ungdom få hjelp.

På det meste stirret Gøran 13 timer inn i denne skjermen. Dataspillet Call of duty var i ferd med å ta over livet til 15-åringen. Han spilte gjerne natten lang - og lurte foreldrene som lå og sov.

– Jeg slo av lyden på tv-en, forteller 15-åringen.

Ville ikke innse problemet

Det er gutter som blir avhengig av online-spill. Hittil har det vært lite hjelp å få. Men nå starter et behandlingsopplegg for denne gruppen, i regi av Universitetet i Bergen, Borgestadklinikken og Stiftelsen Bergensklinikkene. Det første i sitt slag, også internasjonalt.

Gøran ville ikke inse problemet - og ble sint på foreldene som blandet seg inn.

Foreldrene nektet ham å spille i tre uker. Og Gøran har skjønt at det stjal for mye tid. Han har til og med begynt å spille fotball med lillesøsteren igjen. Men å gi opp Call of duty - for godt - er foreløpig helt uaktuelt.

– Et liv uten X-box, det ville vært et kjedelig liv. Jeg må spille litt, sier 15-åringen til TV 2.

Se reportasjen om Gøran øverst i artikkelen.

Ungdommer skal få hjelp

Nå tas problemet med spilleavhengige ungdommer på alvor.

I fjor kom Universitetet i Bergen med en behandlingsmanual for målgruppen, og det er denne behandlingen som nå skal nå prøves ut i et forskningsprosjekt.

– Så langt vi kjenner til er dette den første behandlingen for dataspillavhengige ungdommer, også internasjonalt, forteller prosjektleder Ingjerd Meen Lorvik.

Behandlingen skal foregå ved Borgestadklinikken i Skien og Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergen. De vil prøve å komme i kontakt med potensielle pasienter mellom 12 og 20 år gjennom avisannonser.

Lorvik tror ikke det blir vanskelig å rekruttere, for det er mange har havnet i en situasjon der online-spill blir en altoppslukende del av livet.

– Ikke alene

Professor ved Det psykologiske fakultetet i Bergen, Ståle Pallesen, har vært med og skrevet behandlingsmanualen. Han bekrefter at Gøran langt fra er alene om å bruke veldig mye tid foran skjermen.

– Legger man liberale kriterier til grunn, kam man si at mer enn 14% i alderen 16-21 år har dataspillavhengighet, mens tallet for guttene er 15,6%. Men om man legger mer konservative kriterier til grunn, blir tallet vesentlig lavere, sier Ståle Pallesen til TV 2.

– Da vil denne gruppen bli karakterisert som problemspillere.

I undersøkelsen har forskerne stilt følgende spørsmål om hvor ofte i løpet av det siste halve året vedkommende har: 1) tenkt på spill hele dagen? 2) brukt mer og mer tid på spill? 3) begynt å spille for å slippe og tenke? 4) ikke hørt på andre som har bedt deg om å spille mindre? 5) følt deg dårlig når du ikke fikk spille? 6) kranglet med noen fordi du spiller for mye? 7) unnlatt å gjøre andre aktiviteter

Og konsekvensene av dataspillavhengighet kan være mange.

– Konsekvensene kan bli sosial isolasjon, krangel med foreldre, søvnproblemer, hygieneproblemer og fedmeproblemer, forteller Ingjerd Meen Lorvik.

De personene som velges ut til å få behandling, skal gjennom 13 terapitimer, både med og uten foreldre.

Sitter oppe og spiller evigvarende spill

Online-spill, som World of Warcraft, er evigvarende. Det er ingen mållinje, men stadig nye oppgaver som skal løses.

Din virtuelle rollefigur skal nedkjempe drager og vinne gull, og for å nå toppnivå må man spille mye. I tillegg er man gjerne på lag med krevende medspillere fra andre tidssoner. Dermed blir poden, for det er gutter som blir hektet, tvunget til å delta i virtuelle dragekampen gjerne midt på natten norsk tid.

– Resultatet kan bli store søvnproblemer, depresjon, fedme, manglende hygiene, for å nevne noe, forteller psykologspesialist og seniorrådgiver Ingjerd Meen Lorvik.

LES OGSÅ: – Spilleavhengige er som toppidrettsutøvere

Misbruk oppdages av helsesøster

Det er ofte helsesøstre som oppdager ungdommene som har store problemer. Eleven innkalles til samtale på grunn av høyt fravær.

SKAL HJELPE UNGDOM: Ingjerd Meen Lorvik, ved Borgestadklinikken, er prosjektansvarlig for det første progammet for behandling av spilleavhengig ungdom. (Foto: Pål Schaathun/Lars Rørholt /TV 2)

– Her kommer vi inn på søvn, og da forteller eleven gjerne at de gamer langt utover natten, lenge etter at foreldrene har sovnet, forteller helsesøster Tone Løvaas, som har 10 års erfaring, og ansvaret for 1050 elever på Slåthaug skole i Bergen.

Hun legger til at det ikke er lett for foreldre å styre. Flere har laptoper hjemme og de unge har ofte mye større kompetanse på nett. Mange holder seg til to–tre timer per dag, og klarer å holde denne grensen gjennom uken.

– De mest ekstreme gamerne er oppe i åtte–ti timer om dagen. I helgene er det ikke uvanlig å spille flere døgn i strekk. Mange foreldre er fortvilet over at gutten deres velger et virtuelt sosialt nettverk fremfor det virkelige. De har trøtt, uopplagte ungdommer. Men jeg må legge til at å game i kontrollerte former kan jo være en ok ting, sier Løvaas.

SPILLER FOTBALL IGJEN: Foreldrene til Gøran gav han tre uker spilleforbud. Da ble det igjen tid til andre ting, som å spille fotball med lillesøster. (Foto: Pål Schaathun/Lars Rørholt /TV 2)

– Det er når det tar overhånd, at aktiviteter borte fra skjermen velges vekk, at dette viser seg som et problem. Vi voksne på sidelinjen skjønner ikke, vi har for liten erfaring og skjønner ikke hvordan spillene fungerer, og fenger, og har i for liten grad oversikt over hva som finnes der ute, sier helsesøsteren.

LES OGSÅ: Spiller du for mye? Sjekk faresignalene

Fortvilte mødre på tråden

– Ofte ser ikke ungdommene selv at de har et problem. Det er fortvilte mødre som ringer. Det forteller leder for Hjelpelinjen for spilleavhengige, Trond Aspeland.

De siste årene har Hjelpelinjen fått et økende antall henvendelser om rollespill på nettet. I 2011 ble det oppgitt at 63 prosent uteblir fra vennekretsen på grunn av spilling, og 22 prosent har sluttet på skolen eller annen type utdanning.

Foreløpig finnes det ingen diagnose for de som er avhengige av dataspill. Problemet hittil har vært at det ikke finnes noe sted å henvise barna.

Aspeland mener at andre hjelpeinstanser som BUP, PPT og barnevernet vet for lite på dette feltet. Han er svært glad for at det nå kommer en behandlingsstudie. For per i dag har ikke Hjelpelinjen noe forskning å støtte seg på.